Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+45613274

sikkert et dumt spørsmål, men jeg fyrer løs :)

 

når jeg ser på gamle videoopptak på tven (f.eks. om krigen og enda tidligere) så går alt veldig fort. Personer beveger seg fortere og de snakker veldig fort. Hvorfor?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

sikkert et dumt spørsmål, men jeg fyrer løs :)

 

når jeg ser på gamle videoopptak på tven (f.eks. om krigen og enda tidligere) så går alt veldig fort. Personer beveger seg fortere og de snakker veldig fort. Hvorfor?

Mener å ha lest at lyden ble tatt opp fortere enn videoklippet, så for å få til nøyaktig synkronisering måtte bildene bli spilt av raskere for å kompensere med lyden.

 

Er på tynn is her, men tror det er noe slikt.

Endret av Enzyme X
Lenke til kommentar

Sikkert vært tatt opp i forbindelse med lyshastighetsdiskusjoner o.l. tidligere, men here goes:

 

Er det noen forskjell på hvor fort et billys lyser opp veien foran deg når du kjører i 50 km/t og i 100 km/t?

 

Vet at det er snakk om ubeskrivelig små forskjeller her, men finnes de?

 

Og hva skjer så om man nærmer seg lysets hastighet? Vil det da bruke lenger tid på å nå de 40 meterne de skal lyse enn om bilen sto stille?

Lysets hastighet er konstant, uansett hvilken hastighet man har.

 

Når man nærmer seg lysets hastighet vil fortsatt lyset som stråler ut fra bilen ha lysets hastighet. Men tiden vil da endre seg slik at en som sitter i bilen vil oppleve at tiden går fortere enn en som står utenfor og ser på. Lysets hastighet vil uansett være konstant.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

når jeg ser på gamle videoopptak på tven (f.eks. om krigen og enda tidligere) så går alt veldig fort. Personer beveger seg fortere og de snakker veldig fort. Hvorfor?

Det er lettere å svare på om man deler opp i to spørsmål.

 

Spørsmål 1: Hvorfor snakket folk så fort i gamle filmer?

Svar: En del googling fører til flere kilder uavhengig av hverandre som snakker om at på 30- og 40-tallet var det på moten å snakke fort. Det nevnes flere årsaker: Det ga mer inntrykk av selvsikkerhet, man måtte fange publikum i en tid med få spesialeffekter, film var dyrt så man måtte utnytte hvert sekund.

 

Spørsmål 2: Hvorfor beveget folk seg så fort i gamle filmer?

Før talefilmen kom var det ingen fast standard for hvor mange bilder i sekundet en film skulle ha, det kunne ha alt fra 12 til 22 bilder i sekundet. Filmkameraene i gamle dager var også håndsveivd hvor hastigheten på sveivingen bestemte antall bilder i sekundet. Dette ble også utnyttet med vilje av filmmakerne. I komiske scener ville man filme slik at bevegelsene ble mest mulig raske og hoppete for å få komisk effekt. Så stumfilmkomediene er ikke bare raske på grunn av dagens utstyr, de var faktisk sånn også i samtiden som de ble spillet inn og vist fram i.

 

Da talefilmen kom ble hastigheten standardisert på 24 bilder i sekundet, iallefall for standard kinofilmer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sikkert vært tatt opp i forbindelse med lyshastighetsdiskusjoner o.l. tidligere, men here goes:

 

Er det noen forskjell på hvor fort et billys lyser opp veien foran deg når du kjører i 50 km/t og i 100 km/t?

 

Vet at det er snakk om ubeskrivelig små forskjeller her, men finnes de?

 

Og hva skjer så om man nærmer seg lysets hastighet? Vil det da bruke lenger tid på å nå de 40 meterne de skal lyse enn om bilen sto stille?

Lysets hastighet er konstant, uansett hvilken hastighet man har.

 

Når man nærmer seg lysets hastighet vil fortsatt lyset som stråler ut fra bilen ha lysets hastighet. Men tiden vil da endre seg slik at en som sitter i bilen vil oppleve at tiden går fortere enn en som står utenfor og ser på. Lysets hastighet vil uansett være konstant.

 

Hmm, hvis jeg forstod deg rett nå: La oss si at jeg kjører en bil i 120 km/t hele livet mitt, vil det bli påvirket av relativitetsteorien slik at jeg eldres senere på noen måte. Skjønner at det isåfall blir snakk om ikke-nevneverdig verdier, men i teorien?

Lenke til kommentar

Det var vel noe sånt at hvis du fløy i et romskip fra Jorda med lysets hastighet så ville folk på Jorda eldres raskere enn du gjorde, men om du fløy tilbake igjen med lysets hastighet så ville du eldres raskere og når dere møttes på Jorda igjen så ville dere være "like gamle". Om det ga mening.

Lenke til kommentar

Det var vel noe sånt at hvis du fløy i et romskip fra Jorda med lysets hastighet så ville folk på Jorda eldres raskere enn du gjorde, men om du fløy tilbake igjen med lysets hastighet så ville du eldres raskere og når dere møttes på Jorda igjen så ville dere være "like gamle". Om det ga mening.

Nei. Hvilken retning man reiser i har ikke noe å si. Hvis vi har to identiske tvillinger og den ene reiser i et romskip nær lysets hastighet (relativt til Jorden) i mange år mens den andre blir på Jorden og tvinner tommeltotter. Da vil tiden i romskipet gå vesentlig saktere enn på Jorden (selv om begge tvillingene vil oppleve at tiden går like fort for deres del). Og når den eventyrlystne tvillingen returnerer til jorden, vil hun være vesentlig yngre enn den andre som ble på Jorden.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

1. Hvor ofte og mye må man sole seg for å vedlikeholde brunfargen sin? :p

 

Hvor ofte og hvor mye må man spise for å opprettholde vekten sin? Begge spørsmål er i praksis umulig å svare på på generelt grunnlag.

 

AtW

 

Tja, ikke helt sammenlignbart. Men hvis man tenker teoretisk sett: Hvor mye man trenger å spise (kcal) for å vedlikeholde vekta går an å regne ut til en viss grad, så du får en ca-tall å forholde deg. Selvsagt er ikke hver dag lik, og behovet for mat vil variere.

 

Men jeg veit f.eks. at 1000 kcal om dager er alt for lite, og 5000 kcal om dagen er alt for mye. (Utifra en gjennomsnitsnormann)

 

Men hva med soling. 10 min hver dag, 20 min en gang i uka, 1 time et par dager i uka. Mao er det snakk om noen min daglig eller holder det med feks. 20 min en gang i uka?

Endret av Sir-Andy
Lenke til kommentar

1. Hvor ofte og mye må man sole seg for å vedlikeholde brunfargen sin? :p

 

Hvor ofte og hvor mye må man spise for å opprettholde vekten sin? Begge spørsmål er i praksis umulig å svare på på generelt grunnlag.

 

AtW

 

Tja, ikke helt sammenlignbart. Men hvis man tenker teoretisk sett: Hvor mye man trenger å spise (kcal) for å vedlikeholde vekta går an å regne ut til en viss grad, så du får en ca-tall å forholde deg. Selvsagt er ikke hver dag lik, og behovet for mat vil variere.

 

Men jeg veit f.eks. at 1000 kcal om dager er alt for lite, og 5000 kcal om dagen er alt for mye. (Utifra en gjennomsnitsnormann)

 

Men hva med soling. 10 min hver dag, 20 min en gang i uka, 1 time et par dager i uka. Mao er det snakk om noen min daglig eller holder det med feks. 20 min en gang i uka?

Jo, det er helt sammenlignbart. Og det går ikke an å si hvor lang tid "man" trenger for å bli brun, eller hvor lang tid "man" må være i sola for å opprettholde brunfargen.

 

Om du har en fysikkbok for 3. klasse videregående, så står det der. :) Kort sagt er grunnen relativitet og E=mc^2.

 

De relativistiske effektene opptrer ikke før på ca. 10% av lyshastigheten. For å beregne fart og andre ting brukes lorentzfaktoren i relativitet, som følger denne grafen http://en.wikipedia.org/wiki/File:Lorentz_factor.svg

 

Du ser at ved lave hastigheter er den omtrent lik 1, men dess nærmere lyshastigheten den kommer, jo raskere vokser den.

 

Nøyaktig hvorfor det er slik er jeg faktisk usikker på, men det er slik. :)

 

Dette er lorentzfaktoren; http://en.wikipedia.org/wiki/Lorentz_factor

Du ser at den går igjen i flere av formlene som er nevnt i denne artikkelen; http://en.wikipedia.org/wiki/Consequences_of_special_relativity

Vil bare påpeke at dette er litt misvisende. Effektene er der, de er bare svært, svært små.

Lenke til kommentar

Hvor langt har man klart å fyre av et passivt prosjektil?

 

Har man klart å sende et prosjektil vekk fra jordas gravitasjonsfelt fra bakken?

1. Paris Cannon er i hvert fall kanonen med lengst rekkevidde som har blitt avfyrt. Den ble brukt til å bombardere Paris under første verdenskrig 130 km fra byen. Jeg vil tro dette også er den lengste distansen man har klart å oppnå kun med passive prosjektiler. Det kan også nevnes at tyskerne under andre verdenskrig utviklet en kanon for å bombardere London fra Frankrike. Den ville hatt en rekkevidde på 165 km i følge wikipedia. Denne kanonen ble ødelagt av det britiske flyvåpenet i 1944 før den ble ferdigstillt, så kanonen ble aldri testet med full rekkevidde.

 

2. Nei. Det nærmeste man har kommet var i forbindelse med et av prosjektene til USAs marine, nemlig Project HARP. En kannon klarte å sende et 180 kg prosjektil med 3600 m/s i utgangsfart, og dette nådde en høyde på 180 km.

Endret av Xsquirrel
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Lysets hastighet vil være den samme uansett hvor fort du kjører, som Flimzes nevnte.

Så langt korrekt.

 

Om du skulle kjøre en bil med lysets hastighet så blir det lite vits å ha lykter. Lyset fra lyktene vil reise like raskt som deg og vil med andre ord aldri rekke å reflektere seg i noen gjenstander foran deg slik at du rekker å se de.

Dessverre. Bortsett at vi av rent energimessige forhold må forutsette at ingen biler eller romskip kan komme opp i mer en noe rett under lyshastigheten, så vil de som befinner seg inne i dette fartøyet kunne måle at lyset fra frontlykta forlater lyskasteren med 299 792 km/s (lysets hastighet i vakuum). En som står i veikanten (eller et annet sted) vil måle at lysstrålen passerer i 299 792 km/s og rett etterpå kommer bilen/romskipet etter. Selv om den utenforstående måler lyset fra et romskip som passerer den andre veien, også dette med noe helt opp til lyshastigheten vil måle lystrålene fra det motgående romskipet til 299 792 km/s.

 

Dette høres sikkert totalt ulogisk ut, men det er dette som ER relativitetsteorien, og selv om det høres helt vilt ut har det blitt bekreftet hver eneste gang man måler lyshastigheten i ulike forsøk med lyskilder som både kommer i mot og farer i fra de måler.

 

Den eneste målbare forskjellen på lys fra kommende lyskilder og lyskilder som farer i fra er faseforskyvninger, lys fra lyskilder som fjerner seg er rødforskjøvet og lys fra lyskilder som nærmer seg er blåforskjøvet. Men lyshastigheten er alltid den samme, uansett hvordan og hvorfra man måler den, nemlig 299 792 458 m/s som igjen er 1 079 252 848,8 km/t (lyshastigheten i vakuum).

http://no.wikipedia.org/wiki/Lysets_hastighet

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...