Snedige ting du lurer på V.2

[-MK-]

Hvilken tørkemetode er best etter å ha tatt en dusj?

 

Er det mest effektivt å bruke friksjon?

 

Eller blir man fortere tørr om man kun presser håndkleet mot kroppen uten å "gni"? Det var nemlig en type på treningssenteret som brukte denne metoden i dag

[Laserbeam]

Friksjon skaper jo varme, så jeg vil si en kombinasjon er vel det beste? Selv så tar jeg i bruk friksjon metoden på håret mitt etter at jeg har dusja, merker at håret blir fortere tørt da. Men nå snakker jeg kun av rein erfaring.

[Herr Brun]

Grunnen til at folk ikke "gnir" er vel at det irriterer huden.

[Simen1]

Har vært bortreist og ble sittende og lese de siste to ukers innlegg, så her kommer et par «gamle» spørsmål. Håper det går bra.

 

Hvis jeg sitter på passasjersiden i en bil og filmer at noen tar en livsfarlig forbikjøring, kan videoopptaket sendes til politiet og brukes som bevismateriale for å få bøtelagt/dømt forbikjøreren?

Er veldig sikker på at politiet ga bot / tok førerkortet fra noen idioter i Norge som hadde filmet at de selv brøt fartsgrensen og lagt det ut på Youtube. Politiet regnet ut hastigheten med å ta tiden mellom lyktestolpene eller lignende.

Tusen takk. Da skal jeg ta med meg videokameraet oftere og ha det tilgjengelig i hanskerommet. Dersom det skulle skje noe så kan jo passasjeren filme det hele.

 

Egentlig burde vi vel kjørt rundt med overvåkningskamera på alle sidene, omtrent som Google gatebilder, men det blir nok både dyrt og litt drøyt.

 

Hva er den beste måten å finne ut om det blir turbulens?

 

Skal fly opp hele vestlandet imorgen, kaldsvetter bare ved tanken av turbulens..

Sjekke værmeldinga. Mye vind gir ofte mye turbulens, i hvert fall nært bakken. Bygevær og høye skydotter gir ofte en del turbulens på grunn av veksling mellom oppadgående og nedadgående luftstrømmer.

 

Ta en bilsyketabelett så går det bra.

[Kahuna]

 

Egentlig burde vi vel kjørt rundt med overvåkningskamera på alle sidene, omtrent som Google gatebilder, men det blir nok både dyrt og litt drøyt.

Delene koster ikke stort.

 

En sånn linux-i-strømadapteren dings koster vel en tusenlapp(?), et webcam en hundrelapp eller to, legg på litt for lagring, kabling og strømforsyning så ender du vel på 2-3000 i deler. Krever nok litt mer mekk en folk flest orker men helt klart innenfor rekkevidde for en entusiast.

[Simen1]

tillegg er det et Fokker 50 fly, det føles enda mer usikkert da.

Fokker 50 er grundig velprøvd og trygg teknologi. Ikke akkurat det mest drivstofføkonomiske men i hvert fall trygt. Ca 100 ganger tryggere enn å kjøre bil like langt. Det kan være et tankekors på vei i bil fra flyplassen til dama.

 

Går det an å ri på en ku?

Ja, men jeg tror ikke egner seg til å ri langt på grunn av fordøyelse og energibehov. Særlig fort går det heller ikke.

 

Er det galt av meg å resirkulere maskindeler av rent stål i "glass-og-metall"-boksen?

Nei, det går bra. De må nesten finsortere metallet for at det skal være noe vits. F.eks er det svært viktig at kobber ikke smeltes sammen med stål. I stålresirkuleringsanlegget til Fundo i Mo i Rana har de folk som manuelt fjerner rubbel og bit av ledninger og kabelsko i bilvrak som skal smeltes om. En ledningstump kan ødelegge et tonn med stål. På samme måte er jern, svovel og fosfor ødeleggende for aluminium. Svært tynt aluminium som folie er ingen vits å resirkulere fordi det er umulig å få ut luftlommer mellom folien under smelting så alt vil i praksis oksidere og da kan man like gjerne starte med råmaterialet aluminiumoksid fra bauxitt.

 

PC-kabinett har mye lakk og annet faenskap. Det bør til elreturen og få mer avansert resirkulering (kverning til småbiter, kuldebehandling, varmebehandling, magnetisk sortering, statisk elektrisk sortering, tetthetsortering, osv.

 

Noe av det verste man kan gjøre er å kaste ildfaste beholdere i glass/metall. Det fordi herdet glass har mye høyere smeltepunkt, og litt herdet glass kan visstnok ødelegge et helt glassparti til resirkulering.

Det er ikke herdet glass som er problemet, men keramikk. Fliser, leirgryter, porselen og lignende. Mange vet dessverre ikke forskjell og kan finne på å ødelegge mye ved å kaste en kaffekopp med knust hank oppi glassgjenvinninga.

 

 

Forresten. Fatter'n skal sveise igjen et rusthull på et veterankjøretøy. Kan stålplater fra et PC-kabinett brukes til platesveising, eller er overflatebehandlingen et problem?

Dere bør få tak i en stållegering som er mest mulig lik originalen. Metall fra et PC-kabinett vil mest sannsynlig gi galvanisk korrosjon på de originale delene.

 

Aluminium er forøvrig et av de stoffene som egner seg best for resirkulering. Resirkulert aluminium er like bra som "fersk" aluminium og det krever laaaangt mindre energi å resirkulere det enn å framstille det.

Jepp! Det trengs ca 10-15 ganger mer energi for å lage råaluminium enn for å resirkulere samme mengde aluminium.

 

Det stemmer ikke. Lyn har så høy spenning at den trenger gjennom alt, inkludert gummihjul. Grunnen til at det er såpass trygt er fordi lynet kun går gjennom i et lite skall helt på utsiden av metallet til bilen.

Lynet går heller gjennom luft enn gjennom gummi. Men gummien hjelper likevel. Den gjør at ikke bilen tiltrekker seg lynet like godt som en lynavleder fordi bilen ikke har særlig mye elektrisk kontakt med jord. En bil har med unntak av antenna også såpass runde former at den ikke "punkterer" spenningsfeltet mellom bakke og sky så lett som en spiss gjenstand gjør.

 

Men ok, da veit jeg det. At lyn er så kraftig elektisitet at det går gjennom alt..untatt metall

Feil! Poenget er at man vil at lynet skal gå gjennom chassiet på bilen i stedet for gjennom kroppen. Strømmen velger letteste vei og dersom man sitter inni et "bur" av metall så velger den heller metallet enn kroppen.

[Simen1]

Eeh... Er det noe lynet går gjennom, så er det nettopp metall.

Ikke hvis man er beskyttet av et Faraday-bur. En mikrobølgeovn er forresten et omvendt Faraday-bur. Hvis ikke ville det vært litt småskummelt å stå foran en mikrobølgeovn. Det er altså samme prinsipp som beskytter deg når du sitter i bilen.

Faraday-bur er vel noe litt annerledes. Det handler om EM-stråling, bølgelengder og størrelsen på åpninger der EM-strålingen ikke kan passere på grunn av bølgelengden. En bil i tordenvær handler vel ikke om EM-stråling, men om å lede strøm korteste til jord uten å skade folk.

 

Er det tilfeldigheter at månen bruker 27.32 dager på å rotere én gang rundt sin egen akse, og 27.32 dager på å rotere én gang rundt jorden? Hvis ikke, hvorfor er det da slik?

Det er ingen tilfeldighet. Det har stabilisert seg sånn av en grunn, uten at jeg husker hvorfor. Det er i hvert fall funnet ut at planetene i solsystemet har et innbyrdes system av rotasjonshastigheter, omdreiningshastigheter osv som har stabilisert seg på en spesiell måte. Det er en relativt ny oppdagelse.

[Simen1]

Hvilken tørkemetode er best etter å ha tatt en dusj?

Det er en totrinns prosess der første del går ut på å overføre mest mulig av vannet til håndkledet og andre del går ut på at den gjenværende fuktigheta fordamper. Om det tar flere timer før håndkledet er tørt er ikke viktig så lenge kroppen blir tørr nok til påkledning innen noen minutter. Hvis man bare skulle lufttørket uten håndklede så ville det sikkert tatt et kvarter eller mer før man var helt tørr.

 

Jeg har ikke noen spesiell formening om håndkleteknikk, men pressing kan man gjøre om huden er øm. f.eks hvis man har mange myggstikk eller er solbrent.

 

Lufttørking er mest effektivt om man utsettes for mye tørr og varm luft (vind). Det er derfor håndfønere på offentlige toaletter er så effektive.

[Flimzes]

Eeh... Er det noe lynet går gjennom, så er det nettopp metall.

Ikke hvis man er beskyttet av et Faraday-bur. En mikrobølgeovn er forresten et omvendt Faraday-bur. Hvis ikke ville det vært litt småskummelt å stå foran en mikrobølgeovn. Det er altså samme prinsipp som beskytter deg når du sitter i bilen.

Faraday-bur er vel noe litt annerledes. Det handler om EM-stråling, bølgelengder og størrelsen på åpninger der EM-strålingen ikke kan passere på grunn av bølgelengden. En bil i tordenvær handler vel ikke om EM-stråling, men om å lede strøm korteste til jord uten å skade folk.

Et faraday-bur fungerer også mot "ren strøm".

[TheKims]

Hvor mye belastning tåler en standard skjøte kabel? Har en hybel kokeplate, kjøleskap og snart en fryseboks. Kan jeg ha alle de 3 på samme? Visst ikke må jeg strekke kabel rundt om i hele leiligheta å det vil jeg helst slippe.

[Flimzes]

En standard skjøtekabel bør være spesifisert for minst det samme som resten av ledningsnettet i huset ditt, som regel klarer de fint 16 ampere. Noe mer er det usannsynlig at sikringene dine klarer.

[Redak Tøren]

Kjenner du dimensjonen, virkningsgraden og lengden på kabelen, effekten på sikringkursen, og max effektbruk på de forskjellige enhetene? Uten den infoen er det vanskelig å besvare.

[LtdEdFred]

Hvor mye strøm en skjøtekabel tåler avhenger av tykkelsen på kabelen. Det vil som regel stå 10A eller 16A på trommelen eller i uttakene. 10A er 2300W ved normal nettspenning i Norge (som er 230V. Formelen er P = U*I der P = effekt (Watt), U = spenning (Volt) og I = strøm (Ampere). Ikke spør hvorfor det ikke er W = V*A, men det har vel noe med at benevningene er forbeholdt andre størrelser). Et kjøleskap og fryseboks trekker neppe mer enn et par hundre watt. På en 10A skjøteledning vil du da altså ha over 2000W å gå på, men sjekk hybelkomfyren. Det skal være et merke som viser hvor mange Watt den trekker ved full belastning.

 

Edit: Rævsprut: For en som ikke har innsikt i sånt og lurer på hvor mye man kan belaste en skjøteledning er det lite vits å komme trekkende med virkningsgrad og lengde på kabel. Slikt forvirrer jo bare.

 

Men en ting som er kjekt å huske på som du delvis dro frem: Om skjøtekabelen tåler 16A, men du bare har 10A sikringer så vil du jo ikke få brukt mer enn 10A uansett.

Endret 12. juli 2010 av Baltazar

[M98kF1]

[...]

Forresten. Fatter'n skal sveise igjen et rusthull på et veterankjøretøy. Kan stålplater fra et PC-kabinett brukes til platesveising, eller er overflatebehandlingen et problem?

Dere bør få tak i en stållegering som er mest mulig lik originalen. Metall fra et PC-kabinett vil mest sannsynlig gi galvanisk korrosjon på de originale delene.[...]

Galvanisk korrosjon krever en elektrolytt (dvs. at delen er senket i f.eks vann (som ikke er helt ferskt destillert vann )) På en bil (i hvertfall en veteranbil, noen nyere er av og til galvanisert) er rustbeskyttelsen lakk i flere lag. Hva som er under lakken har da egentlig ikke så mye å si. Å sveise på/med PC-kabinett fungerer helt greit, men all gammel lakk og malig og drit må/bør fjernes først. Er det ett lite hull det er snakk om er det jo en kjapp sak å pusse ren en bit PC-kabinett, men er det snakk om større greier er nok det enkleste å få tak i en ubehandlet plate.

[TheKims]

En standard skjøtekabel bør være spesifisert for minst det samme som resten av ledningsnettet i huset ditt, som regel klarer de fint 16 ampere. Noe mer er det usannsynlig at sikringene dine klarer.

Har kun en kurs her så da er det vell 20 ampere?

[ATWindsor]

Hvor mye strøm en skjøtekabel tåler avhenger av tykkelsen på kabelen. Det vil som regel stå 10A eller 16A på trommelen eller i uttakene. 10A er 2300W ved normal nettspenning i Norge (som er 230V. Formelen er P = U*I der P = effekt (Watt), U = spenning (Volt) og I = strøm (Ampere). Ikke spør hvorfor det ikke er W = V*A, men det har vel noe med at benevningene er forbeholdt andre størrelser). Et kjøleskap og fryseboks trekker neppe mer enn et par hundre watt. På en 10A skjøteledning vil du da altså ha over 2000W å gå på, men sjekk hybelkomfyren. Det skal være et merke som viser hvor mange Watt den trekker ved full belastning.

 

Watt(W), Volt(V) og Ampere(A) er enheter, som er noe helt annet enn størrelser (som feks effekt, spenning og strøm), størrelser består av måltall og enheterm, dermed er det ikke rikitg å bruke de om hverandre, feks er W=VA alltid riktig, mens feks P=U*I ikke alltid er det.

 

AtW

[TheKims]

Hvor mye strøm en skjøtekabel tåler avhenger av tykkelsen på kabelen. Det vil som regel stå 10A eller 16A på trommelen eller i uttakene. 10A er 2300W ved normal nettspenning i Norge (som er 230V. Formelen er P = U*I der P = effekt (Watt), U = spenning (Volt) og I = strøm (Ampere). Ikke spør hvorfor det ikke er W = V*A, men det har vel noe med at benevningene er forbeholdt andre størrelser). Et kjøleskap og fryseboks trekker neppe mer enn et par hundre watt. På en 10A skjøteledning vil du da altså ha over 2000W å gå på, men sjekk hybelkomfyren. Det skal være et merke som viser hvor mange Watt den trekker ved full belastning.

 

Edit: Rævsprut: For en som ikke har innsikt i sånt og lurer på hvor mye man kan belaste en skjøteledning er det lite vits å komme trekkende med virkningsgrad og lengde på kabel. Slikt forvirrer jo bare.

 

Men en ting som er kjekt å huske på som du delvis dro frem: Om skjøtekabelen tåler 16A, men du bare har 10A sikringer så vil du jo ikke få brukt mer enn 10A uansett.

Kan umulig tenke meg at jeg bare har en kurs på 10A. Enten må det være 16 eller 20. Har ikke nøkkel til sikringskapet så får ikke sjekket akkurat nå.

[Simen1]

Hvor mye belastning tåler en standard skjøte kabel? Har en hybel kokeplate, kjøleskap og snart en fryseboks. Kan jeg ha alle de 3 på samme? Visst ikke må jeg strekke kabel rundt om i hele leiligheta å det vil jeg helst slippe.

Regn 2300 Watt som maks. Men husk at det er ekstremt viktig at du ruller ut HELE trommelen hvis det er snakk om trommel. Kabelen skal heller ikke ligge i en haug. Hvis du ikke ruller ut trommelen kan du regne 1/10 som maks, altså 230 Watt.

 

Selv om sikringa skal gå ved f.eks 16A så er det vanligvis ikke forskriftsmessig å ha mer enn 10A på en skjøteledning. Skjøteledninger er ofte 1,5 kvadratmillimeter og ikke 2,5 som kabelopplegget til 16A-kurser vanligvis har. 10 og 16 A er det vanlige til generelt forbruk i hus. Det er svært sjeldent 20A til vanlig forbruk i hus. 20A og opp går som regel til spesielle formål som komfyr, store varmekabelanlegg og muligens varmepumpe om du bor i et gammelt og veldig stort hus (over 300 kvadrat).

 

Formelen er P = U*I der P = effekt (Watt), U = spenning (Volt) og I = strøm (Ampere). Ikke spør hvorfor det ikke er W = V*A, men det har vel noe med at benevningene er forbeholdt andre størrelser).

Det er samme grunn til at vi ikke sier grader celciusen var jammen høy i dag og metern herfra til butikken er jammen lang. Vi sier heller temperatur og strekning.

 

En strekning kan være 100 meter, og en spenning kan være 100 volt. Ingen sier at metern er 100 og volten er 100.

 

"Denne bilen har virkelig imponerende meter per sekund i andre, men bremsemetern med disse slitte dekkene kan ikke være bra"

[Jotun]

Hvor mye strøm en skjøtekabel tåler avhenger av tykkelsen på kabelen. Det vil som regel stå 10A eller 16A på trommelen eller i uttakene. 10A er 2300W ved normal nettspenning i Norge (som er 230V. Formelen er P = U*I der P = effekt (Watt), U = spenning (Volt) og I = strøm (Ampere). Ikke spør hvorfor det ikke er W = V*A, men det har vel noe med at benevningene er forbeholdt andre størrelser). Et kjøleskap og fryseboks trekker neppe mer enn et par hundre watt. På en 10A skjøteledning vil du da altså ha over 2000W å gå på, men sjekk hybelkomfyren. Det skal være et merke som viser hvor mange Watt den trekker ved full belastning.

 

Edit: Rævsprut: For en som ikke har innsikt i sånt og lurer på hvor mye man kan belaste en skjøteledning er det lite vits å komme trekkende med virkningsgrad og lengde på kabel. Slikt forvirrer jo bare.

 

Men en ting som er kjekt å huske på som du delvis dro frem: Om skjøtekabelen tåler 16A, men du bare har 10A sikringer så vil du jo ikke få brukt mer enn 10A uansett.

Kan umulig tenke meg at jeg bare har en kurs på 10A. Enten må det være 16 eller 20. Har ikke nøkkel til sikringskapet så får ikke sjekket akkurat nå.

 

Du har neppe 20A til det vanlige forbruket. 20A brukes kun til komfyrer etc. Fra gammelt av fantes det 20A kurser til vanlige husholdningsstikkontakter, men det er mange mange år siden de sluttet med dette. 16A er maks til vanlig bruk i stue osv. Og har vært det i mange år.

 

Faren med skøyteledninger er ikke hvor mye de tåler. Som regel tåler de alltid 16A. Man vil sjeldent få problemer med overbelastning av en skøyteledning. Da vil sikringen ryke. MEN, og det er et stort MEN: Problemet med skøyteledninger er at de virker som en forlengelse på det eksisterende ledningsnettet. Ledningsnettet er beregnet i henhold til sikringen, mtp på kortslutningsstrømmen. Forlenger man f.eks en kurs med 10-20 meter kan dette i ytterste konsekvens der det er langt til forrige trafo, dermed lave kortslutningsstrømmer, føre til at sikringen ikke går raskt nok hvis en kortslutning skjer i enden av skøyteledningen.

 

 

Største problemet er utendørs bruk, f.eks en kabeltrommel og en hekksaks. Hvis du har en 20-40 meter lang skøyteledning og du er uheldig og kapper ledningen og lager en kortslutning så vil man i mange tilfeller oppleve at den kan stå med kortslutning på ganske lenge før vernet kobler ut. Og skjer dette så har man i tillegg ofte gjort skade på overbelastningsvernet (siden kortslutningsvernet ikke klarte løse ut) og i neste øyeblikk vil ikke det vernet løse ut på en overbelastning innen rett tid.

 

Det er mye greier

 

Det er faktisk ikke lov å ha elektrisk utstyr fast tilkoblet skøyteledninger og padder osv. Man skal ha stikkontakter nok i veggen. Men det syndes jo veldig mye mot dette og er jo bare å fjerne før en evt. kontroll.

[Flimzes]

Forventes det virkelig at man skal ha 10-15 stikkkontakter i veggen alle steder der man potensiellt skal ha pc og eller tv?

 

Med tanke på at strøm beveger seg med en fart på ca 200 000km/s gjennom ledningen, så tviler jeg på at en forlenging på 20 meter (en fordrøyning på 0.1µs) har så mye å si.