Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Snedig arkeologispørsmål: Når man graver i jord så graver man nedover til eldre og eldre lag jo dypere man kommer. Omtrent hvor dypt må man grave i urørt løvskog og granskog for å finne 200 år gamle lag? og 1000 år gamle lag? Jeg skjønner det varierer veldig, men omtrentlige tall er godt nok svar.

 

Anta ingen bebyggelse på stedet, ingen hogst, ingen oversvømmelser, ingen klimavariasjoner i forhold til dag, bare urørt skog med stabile vekstforhold.

[SirDrinkAlot]

Snedig arkeologispørsmål: Når man graver i jord så graver man nedover til eldre og eldre lag jo dypere man kommer. Omtrent hvor dypt må man grave i urørt løvskog og granskog for å finne 200 år gamle lag? og 1000 år gamle lag? Jeg skjønner det varierer veldig, men omtrentlige tall er godt nok svar.

 

Anta ingen bebyggelse på stedet, ingen hogst, ingen oversvømmelser, ingen klimavariasjoner i forhold til dag, bare urørt skog med stabile vekstforhold.

Uten at jeg vet noe som helst om dette, så vil jeg tippe siden mange trær lever mye lengre enn 200 år så holder det kanskje med ett spadetak. For 1000 år kanskje <1 meter. Just my guess...

[T.O.E]

Det øverste jordlaget blir nok flyttet på, skylt vekk, snudd opp ned, eller slikt iløpet av 1000 år. Det blir for mye aktivitet av maur, insekter, gnagere, muldvarper osv. Ikke glem at dyrelivet i en meter under bakken er veldig stort! Så de første meterne kan man ikke datere, for alt har blitt flyttet på, endret og fordøyd

[SirDrinkAlot]

[quote name=Magnus ' date=' 3. juli 2010 - 18:49' timestamp='1278175792' post='15889971]

Det øverste jordlaget blir nok flyttet på, skylt vekk, snudd opp ned, eller slikt iløpet av 1000 år. Det blir for mye aktivitet av maur, insekter, gnagere, muldvarper osv. Ikke glem at dyrelivet i en meter under bakken er veldig stort! Så de første meterne kan man ikke datere, for alt har blitt flyttet på, endret og fordøyd

Enig i det der, feilmarginen er nok større enn 1000 år på slike dateringer.

[Vamos]

Hva er egentlig grunnen til at nesten alle begynner å trampe foten opp og ned etter å ha sittet i ro en stund?

Prøver igjen. Er det noe hjernen forteller oss at vi skal gjøre, eller er det egentlig bevisst?

[plumbum_pb_bly]

Hva er en tensor? (samt twistor, spinor ... *or.)

[SirDrinkAlot]

Hva er en tensor? (samt twistor, spinor ... *or.)

Hva det er er et merkelig spørsmål. Det er en matematisk størrelse. Det er som å spørre hva en matrise er eller hva en vektor er. Det er bare en samlig med tall som kan brukes til å representere forskjellige størrelser. En tensor er på en måte en slags generalisering av vektorer og matriser.

 

Edit.

Eksakt definisjon av hva en tensor er.

Endret 3. juli 2010 av SirDrinkAlot

[CFM]

Hvorfor gidder ikke politiet å skjule antenne nr. 2 litt bedre på sivil bilene sine? Det er finnes jo mange antenner man kan f. eks legge i bagasjeromslokket osv.

Endret 3. juli 2010 av Audi TDI

[Jotun]

Vil tippe det er bedre dekning/rekkevidde på disse godt synlige antennene enn alternativene....

Endret 3. juli 2010 av Jotun

[CFM]

Skjul i hvertfall antenna til radioen da?

 

Nei bare la det være sånn. Ellers ser man ikke at det er politiet...

Endret 3. juli 2010 av Audi TDI

[Vizla]

Noen som har en idè om hva det er prat om?

Dypt i en hule rett ved et kalksjikte ble det funnet noe som har metallglans, tyngre enn bly og porøst. Etter 50 år er det ingen synlig endring.

En frekk bump på denne. Har ikke mulighet for å hente prøve derfra til analyse før om rundt et halvt år, hadde vært morsomt å fått noen tips. Har selv tenkt tanken om uran, men aner ikke om noen av dets forbindelser er porøse og ureaktive/så lite radioaktivitet at det er uendret på 50 år.

Endret 3. juli 2010 av Vizla

[Cable89]

Hvor høy energi kan en laserstråle ha gjennom en fiberoptisk kabel og hva er energitapet for en fiberoptisk kabel per. f.eks. meter ? ( Finnes helt sikkert forskjellige kvaliteter, men la oss si en prislapp på ca 5,000 per meter )

 

Effektene som vanligvis brukes i fiberkabler er 1µW (1x10^-6) for LED lyssender og 1mW (1x10^-3) for laserdioder.

 

Tapet, (eller dempningen som vi vanligvis snakker om) er veldig lite(n). Det tapet som er, kommer av urenheter i glasset, og svinger på kabelen. Det er også noe lys som lekker ut av kjernen, og blir asorbert i kappen, men det er neglisjerbart.

 

Her har du maksdempning i standaren for kommunikasjonsfiber.

 

Fibertype->        SM 9/125µm     MM 50/125µm     MM 62,5/125µm
Bølgelengde
850nm                             2.8 dB/km         3.2 dB/km
1300nm                            0.8 dB/km         0.8 dB/km
1550nm             0.25 dB/km

 

Du får også dempning i skjøter og kontakter i form av tap(absorbsjon) og reflekson, hovedsaklig tap i skjøter og reflefksjon i kontakter. Vanligvis ca. 0.1dB dempning i skjøter og kontakter.

 

Dempningen er oppgitt i desibel (dB). Det vil si at hvis du har en effekt inn på 1mw og en dempning på 3dB, får du en uteffekt på 0.5mw (-3 = 10xlog(0.5/1)

 

Prisene på fiberkabler ligger forresten langt under 5 000 kr/meter. En 12-leder Singlemodefiber ligger på rundt 30 kr/meter

[medlem-173043]

Hvorfor gidder ikke politiet å skjule antenne nr. 2 litt bedre på sivil bilene sine? Det er finnes jo mange antenner man kan f. eks legge i bagasjeromslokket osv.

 

Fordi politiet i Norge er relativt slække

[lolidude]

Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor kan vi ikke se rett ut i evigheten fra jorden, uten å bruke teleskop eller andre hjelpemiddler?

[medlem-173043]

Det skyldes at sollyset brytes i atmosfæren før det når ned til jorda. Når det forlater sola inneholder lyset hele fargespektret, men på sin vei gjennom atmosfæren blir den blå delen av lyset reflektert og spredt i alle retninger. Atmosfæren ”stjeler” blålyset før det når jorda.

 

Så om kvelden når solen er borte og ikke reflekteres i atmosfæren så er himmelen klar (hvis ikke det er skyer) og man kan se ut i universet

[SeaLion]

Dypt i en hule rett ved et kalksjikte ble det funnet noe som har metallglans, tyngre enn bly og porøst. Etter 50 år er det ingen synlig endring.

En frekk bump på denne. Har ikke mulighet for å hente prøve derfra til analyse før om rundt et halvt år, hadde vært morsomt å fått noen tips. Har selv tenkt tanken om uran, men aner ikke om noen av dets forbindelser er porøse og ureaktive/så lite radioaktivitet at det er uendret på 50 år.

Hvis ingen har tatt ut noen prøve, hvordan vet dere at det er tyngre enn bly?

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Uran

Uran er et tungt, sølvglinsende, mykt, smibart, radioaktivt metall som tilhører aktinoidene. Det er et reaktivt metall som reagerer med hydrogen, karbon, silisium, nitrogen, oksygen, svovel, vann og halogenene. Ved romtemperatur korroderer massivt uran i luft og danner svarte og gule oksider.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Thorium

Thorium er et sølvhvitt radioaktivt metall som tilhører aktinoidene. Helt rent thorium er mykt og formbart, og kan kaldvalses. Det beholder overflateglansen i opptil flere måneder, men ved kontakt med oksygen dannes thoriumdioksid og overflaten blir gradvis grå, så svart.

 

Thorium forekommer i små mengder i de aller fleste berg- og jordarter. Det forekommer omtrent tre ganger så hyppig som uran og omtrent like hyppig som bly. De fleste jordarter har en thoriumtetthet på omtrent 6 ppm. Thorium forekommer også i flere mineraler, i hovedsak monazitt, som inneholder omtrent 12% thoriumoksid, og som forekommer i større mengder i flere land. Mineralet er svært motstandsdyktig mot forvitring og kan enkelte steder hentes løst sammen med sand, f.eks i Australia og India. Så lenge markedet er lite, dekker denne lett tilgjengelige forekomsten behovet.

 

Den norske forekomsten befinner seg i den østlige delen av gruvefeltet Fensfeltet i Nome kommune i Telemark, og flere andre mindre forekomster, fordelt i rødberg og en bergart som blir kalt «ferrokarbonatitt». Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av thoriumoksid i Fensfeltet er rundt 0,2 % og det er usikkert om dette i dag gir tilstrekkelig drivverdighet for utvinning av thorium til kjernekraft. De beste større forekomster internasjonalt har konsentrasjoner over 1 %

[SeaLion]

Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor kan vi ikke se rett ut i evigheten fra jorden, uten å bruke teleskop eller andre hjelpemidler?

 

Blåfargen skyldes at sollyset brytes i atmosfæren før det når ned til jorda. Når det forlater sola inneholder lyset hele fargespektret, men på sin vei gjennom atmosfæren blir den blå delen av lyset reflektert og spredt i alle retninger. Atmosfæren ”stjeler” blålyset før sollyset når jorda.

 

Så om kvelden når solen er borte og sollyset ikke brytes i atmosfæren så er himmelen klar (hvis ikke det er skyer) og man kan se ut i universet

 

På dagen blir lyset fra stjernene overdøvet av dette blå brytningslyset fra sollyset som The Boss beskrev så bra. Noe av det som oppleves magisk ved totale solformørkelser er bl.a at man plutselig kan se stjernehimmelen helt inntil sola, slik man ellers bare kan se det ute i verdensrommet eller fra overflaten av planeter/måner uten atmosfære.

 

Man kan dog ikke se særlig langt ut i universet om natta med bare det blotte øyet (uten hjelpemidler), for de fleste objektene der ute er så langt unna at lyset derfra blir for svakt til at vi kan oppfatte det. Det blir som å se på et stearinlys på noen km avstand. Når lyset er nært nok ser vi det godt, men dess lengre unna det er dess kraftigere kikkert må vi bruke for å klare å se det.

 

De fleste lysprikkene man kan se på nattehimmelen uten hjelpemidler er stjerner i vår egen galakse, Melkeveien. I tillegg kan man skimte/se de nærmeste nabogalaksene, bl.a Andromedagalaksen, som små diffuse flekker.

 

For å kunne se noe mer må man ha hjelpemidler, stjernekikkerter, speilteleskop, radioteleskop.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Andromedagalaksen

Andromedagalaksen (også kjent som Messier 31, M31 og NGC 224) er den største galaksen i Den lokale galaksehopen og den nærmeste naboen til Melkeveien. Den er en spiralgalakse i stjernebildet Andromeda.

 

Andromedagalaksen er det fjerneste objekt en kan se med det blotte øye, ca 2,5 millioner lysår borte. På grunn av den store avstanden vil derfor lyset bruke 2,5 millioner år før det når oss. Når vi ser på dette himmellegemet i teleskop eller med det blotte øyet ser vi derfor 2,5 millioner år tilbake i tid. Dersom vi i teorien befant oss et sted i Andromedagalaksen og kikket tilbake på Jorden, ville vi kunne se Jorden slik den var for 2,5 millioner år siden. Det var omkring da homo erectus – som var en av forfedrene til de kjente neandertalerne – regjerte Jorden. Noen forskere mener at Melkeveien en gang i fremtiden vil kollidere med denne galaksen.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Andromeda_(stjernebilde)

Andromeda er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Synlig mellom breddegradene +90° og −40°

Adromedagalaksen er altså ikke synlig fra Norge.

[ReGaiN]

Hvorfor hoster man når man stikker q-tip for langt inn i øret?

[Jotun]

Det har eg aldri gjort.

[Munty]

Hvorfor hjelper det å se på et lys når man må nyse? Dette spørsmålet er sikkert allerede blitt stilt flere ganger, men det er mange sider å lese gjennom.