Snedige ting du lurer på V.2

KKake · 20. april 2010

Vil tippe at stål er det mest brukte materialet å lage tilhengerfeste av.

NothinDoin™ · 20. april 2010

Er det bare Youtube som brukes i [media]-taggene her på forumet?

Vimeo funker også.. Sikkert andre og…

ElizabethFina · 20. april 2010

Ser vel på lysspekteret for å anslå hvilket stoff stjernen er laget av, så har du blå/rødforskyvning for å anslå om stjernen beveger seg fra eller mot oss. De fleste stjernene følger også en viss syklus i sin levetid så man kan anslå hvilken stadie de er på i øyeblikket (eller var da de sendte ut lyset).

Om dette var en respons til mitt spørsmål over her, ser jeg ikke helt relevansen. Det forklarer ikke hvordan de kan anslå massetettheten til stoffet. Tror jeg leste et sted at 1 m³ i ei nøytronstjerne kan inneholde 1 x 10¹⁸ kg masse.

E.C. · 20. april 2010

Relevansen var vel det at når du vet hvilket stoff og hvor langt unna så skal du greie å komme fram til størrelsen på stjernen og videre da massen/massetettheten.

Snillingen · 20. april 2010

Lest om magnetisert vann, er dette vannet magnetisk?

Nytt vannspørsmål. Hvorfor kommer alle bølgene vertikalt på stranda?

Bytex · 20. april 2010

Fordi det bare ER sånn.

E.C. · 20. april 2010

Hvordan skal en horisontal bølge se ut? Skal den gå i bredden? På tvers av stranden?

SML · 21. april 2010

Hvilke konsekvenser vil vi få for overfiske?

Jotun · 21. april 2010

Hvilke konsekvenser vil vi få for overfiske?

Man vil gå tom for fisk.......

SML · 21. april 2010

Tenker mer på konsekvensene vi vil få, fordi vi ødelegger næringskjeden..

Magronmhr · 21. april 2010

Tenker mer på konsekvensene vi vil få, fordi vi ødelegger næringskjeden..

Mindre mat og mindre arbeidsplasser?

Blodappelsin · 21. april 2010

Lest om magnetisert vann, er dette vannet magnetisk?

Nytt vannspørsmål. Hvorfor kommer alle bølgene vertikalt på stranda?

Kort fortklart;

Når dybden endres, så brytes bølgen, og da endrer retningen på bølgen seg. Det blir grunnere og grunnere inn mot land, og bølgene brytes mer og mer, slik at de får retning mot stranda.

Er ikke helt sikker på om det var dette du mente med "vertikalt".

Rata101 · 21. april 2010

Overfiske vil vel sannsynligvis gi en kaskadeeffekt på resten av økosystemet. Det vil vel igjen si at utryddelse, eller svingning i bestanden påvirker alt annet liv den er (eller var) i direkte eller indirekte kontakt med.

SeaLion · 21. april 2010

Hvis man overfisker f.eks krill (som er det nye hotte nå), så rammer dette alle dyr som lever av krill som blåhval, hvalhai, diverse fiskearter og noen selarter. Dette igjen vil ramme de som lever av å spise krilleterne.

Overfisker man torsk så vil dette både kunne føre til midlertidige overpopulasjoner blant de dyra tosken lever av (inntil disse overbeiter den maten de spiser), pluss at det rammer av de artene som lever av torsk.

Det er ikke alltid sånn at hvis man stopper et overfiske så vil arten igjen stabilisere seg på en tidligere populasjonsmengde. Hvis en populasjon kommer under en minimumsgrense så vil bestanden aldri mer vokse i antall.

Et eksempel: Overfisket av torsk utenfor Newfoundland førte til slutt til totalkollaps av den stedlige torskebestanden og selv nå, tjue år etter totalforbudet mot å fiske torsk der, så er det ingenting som tyder på at det noensinne blir noen torskebestand av betydning der.

Matsemann · 21. april 2010

Hvordan kan forskere anslå vekten/massetettheten til noe f.eks stjerner? Forstår ikke helt hvordan det fungerer.

Om man har en stjerne og noe som roterer rundt den er det ganske lett. Da bruker man radien mellom stjernen og gjenstanden, samt tiden det tar for gjenstanden å komme en runde rundt.

Jeg kan vise med et eksempel (Det er Callisto og Jupiter det er prat om her. Litt unøyaktig blir det, nok).

Callisto bruker 16,7 døgn på en runde rundt Jupiter.

Sirkelbanen den går rundt med har en radius på 1,88 * 10^9 m

(det er her usikkerheten ligger, ettersom det sjelden er en perfekt sirkel, men snarere en ellipse)

Da finner man først farten ved å bruke

$chart?cht=tx&chl=v=\frac{s}{t}$

strekningen er jo en runde rundt, og tiden er 16,7 døgn som man gjør om til sekunder. Får da

$v=\frac{2\pi\cdot(1,88\cdot10^9)}{16,7\cdot24\cdot\60\cdot\60}=8,1866\text{km/s}$

Så bruker man newtons 2. lov som sier at summen av kreftene er lik masse ganget med akselerasjon.

$chart?cht=tx&chl=\text{F=ma}$

bruker også at akselerasjon i en sirkelbevegelse er lik farten kvadrert, delt med radien i banen.

$chart?cht=tx&chl=\text{a}=\frac{\text{v}^2}{\text{r}}$

og til slutt har man gravitasjonsloven:

$chart?cht=tx&chl=\text{F}=\text{G}=\gamma\cdot\frac{\text{mM}}{\text{r}^2}$

der M er den ukjente massen til jupiter, og m er den ukjente massen til Callisto.

Så setter man alle disse uttrykkene inn i hverandre, og får et uttrykk jeg ikke orker å skrive inn her på forumet i tex.

Man ender i hvert fall opp med å kunne stryke bort massen til Callisto, og så sitte igjen med massen til Jupiter som den eneste ukjente:

$kg^2}}=1,8890\cdot10^{27}\text{kg}$

som faktisk stemmer ganske okey med wikipedia: "1.8986×10^27 kg"

Håper det var til hjelp.

Endret 21. april 2010 av Matsemann

Corlan · 21. april 2010

Å inne i helvete.. datt av i første setning

Edit: Er ikke vekt relativt da? Får definisjon av vekt er vel basert på den tyngdekraften vi er vant med.

Endret 21. april 2010 av Corlan

Sveern · 21. april 2010

Vekt (masse) som i kg er ikke relativt nei. 1 kg sukker er 1 kg sukker om det er på jorda eller på månen. Men tyngden til sukkeret er forskjellig. På jorda vil sukkeret ha tyngden 1 kg*9,81 m/s^2= 9,81 N. Hva gravitasjonskonstanten er på månen vet jeg ikke, men på folkemunn sier man 1/6, altså er tyngeden til sukkeret på månen ca 1,6 N

sindreij · 21. april 2010

Helt øverst på alle høyspentmaster er det en enslig kabel. Hva brukes denne til?

Hvis jeg husker riktig fra elektronikken, så er den kabelen jordet i bakken og beskytter hvis lynet skulle slå ned i masta.

Jonern · 21. april 2010

Helt øverst på alle høyspentmaster er det en enslig kabel. Hva brukes denne til?

Hvis jeg husker riktig fra elektronikken, så er den kabelen jordet i bakken og beskytter hvis lynet skulle slå ned i masta.

Det høres jo egentlig veldig logisk ut når du sier det.

Takk!

Endret 21. april 2010 av Jonern

ElizabethFina · 21. april 2010

Håper det var til hjelp.

Det var utrolig hjelpsomt, akkurat det svaret jeg håpet på å få. Men om jeg tenker f.eks hvordan massen av ei nøytronstjerne/pulsar eller et svart hull kan beregnes? Eventuelt massen av planetarisk tåke eller den kalde tåken som må være til stede for at ei stjerne kan kunne dannes. Mener å huske denne tåken gjerne var 10⁵ solmasser, noe jeg ikke helt forstår hvordan de kommer fram til.

Vekt (masse) som i kg er ikke relativt nei. 1 kg sukker er 1 kg sukker om det er på jorda eller på månen. Men tyngden til sukkeret er forskjellig. På jorda vil sukkeret ha tyngden 1 kg*9,81 m/s^2= 9,81 N. Hva gravitasjonskonstanten er på månen vet jeg ikke, men på folkemunn sier man 1/6, altså er tyngeden til sukkeret på månen ca 1,6 N

Blir ikke det litt feil å si når 1 kg er et mål på vekt, altså massetettheten? Jeg tenkte også med det første at vekt var relativt; jeg mener å huske å ha lest at massetettheten i ei nøytronstjerne kan være 1 x 10¹⁸ kilogram. Jeg bare klarer ikke helt å tenke meg til om vekten er relativ eller ikke.

Snedige ting du lurer på V.2

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer