Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jeg kjøpte akkurat en kålrabi og den er dekt med voks. Hvorfor det?

8852662[/snapback]

Billig innpakning? :hmm:

8852733[/snapback]

Billig og bra innpakning. De kunne sikkert brukt plast også, men det blir vel for tett og gir fare for kondens og mugg mellom plasten og kålrota. Produsenten synes sikkert bare at det er positivt at voks veier mer enn plast. Man betaler jo for vekta av kålrota inkludert vekta av plasten.

 

Hubman: Engelsk siden det er den største delen av Wikipedia.

Lenke til kommentar
Hvis man lagde et leksion på papir av Wikipedia, hvor mange bind og papirsider ville det blitt?8852877[/snapback]
Det er nok meir no, men den nedlastbare CD-versjonen av Wikipedia frå 2006 var på 3 millionar ord og 8000 bilete, noko som skulle tilsvare 4000-5000 sider.

Kjelde: http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipedia-CD/Download

 

Litt sein redigering: Den vart forresten laga i april 2006.

Endret av Torbjørn T.
Lenke til kommentar

Beklager dei mange postane mine om emnet, men eg fann eit litt betre svar.

 

Den engelske Wikipedia har 609 millionar ord, altso omlag 200 gonger fleire enn kva som var på CD-en. Det vil då seie 0,8-1 million papirsider, om mengda bilete er høvesvis like stor. Med 1000 sider per bind vert det 800-1000 bind. (Tenkte eg rett i utrekningane der?)

 

Lenkjer:

http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Size_comparisons

http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Wikipedia_statistics

http://stats.wikimedia.org/EN/Sitemap.htm

Lenke til kommentar

Atomer kan være eksitert ved at elektronene er i en bane lenger fra kjernen, men atomkjerner kan også være eksitert. Eksakt hva er forskjellen på en eksitert atomkjerne og en atomkjerne i grunntilstand bortsett fra energien? Ser ikke akkurat for meg at det er større avstand mellom nukleonene i kjernen.

Lenke til kommentar

-Teddy-: Det har jeg også lurt på, og har ikke lest noen kilder på det, men jeg tenker meg at det kan være plasseringa av protonene og nøytronene i forhold til hverandre som utgjør eksiteringa. F.eks hvis atomkjerna har en ugunstig form som en amerikansk fotball og plutselig faller sammen til en mer rund ball så vil sikkert det utløse en god del stillingsenergi.

 

Siden de sterke kjernekreftene (de som holder kjernen sammen til tross for samme ladning) er svært energirike. Så når utløses stillingsenergi blir det sendt ut et svært energirikt foton i form av gammastråling.

Lenke til kommentar
Fins det i det hele tatt noen teorier på hvordan hjernen fungerer?

 

Er jo mange utrykk som "If our brain were simple enough to understand, then we wouldn't be able to understand it". Stemmer dette altså? At vi ikkje forstår hjernen vår i det hele tatt?

8854805[/snapback]

Hvis jeg forteller deg at eten har dobbeltbindinger og er derfor et reaktivt stoff, så vet du det.

Hvis jeg forteller deg at eten er reaktivt fordi dobbeltbindingene har lett for å løsne og derfor hekte på andre stoffer, slik at det kan bli et mye større molekyl, har jeg fortalt deg nøyaktig det samme bare at nå forstår du det. (Kanskje ikke. Jeg fant ikke noe bedre eksempel.)

 

Det er det de mener med å forstå hjernen. Vi vil aldri være i stand til å forstå hvordan hjernen fungerer, men vi kan forske på det og i det minste vite hvordan hjernen fungerer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...