Snedige ting du lurer på V.2

[kjellms]

Aha, uten instrumenter, kun med disse instrumentene? Spørsmålet er vel heller hvilke instrumenter du tillater. Selv øyet ("øyemål") er et måleinstrument.

Instrumenter er GPS, elektriske høgdemålarar og liknande. Desse stavene med mål på er instrumenter.

 

Om du kun har ein stav som du veit er 2 meter høg, eventuelt ein person som er to meter høg. Kan du finne høgdeforskjellen kun med det som hjelpemiddel? Meiner eg har vore med på det før, men usikker på om me brukte eit måleband eller liknande i tillegg. Det var noko med at du målte ei kjent høgd på punktet der du skulle finne forskjellen.

 

Ja, i prinsippet er det mulig med kun den staven for horisontalplanet har du jo allerede. Du må altså avgjøre hvor mange ganger den staven går opp i høyden fra horisontalplanet, dette blir jo ganske unøyaktig ved øyemål hvis du ikke jukser med en målestav nær deg også. I tillegg blir det større og større avvik pga av høydeforskjelln, du må alstå korrigere med trigonometri og de færreste av oss gjør vel det i hodet under slik forhold. Dermed blir metoden ganske unøyaktig med kun en målestav (eventuelt person med kjent høyde).

 

 

 

[svelemoe]

Er Petter Smart klar over at Donald er Fantonald?

[Simen1]

Zeph: Det er fullt mulig å måle en høydeforskjell ved hjelp av en kjent høyde, geometri og hoderegning. Den vanligste måten er å bruke f.eks å stille en person med kjent høyde der man ønsker å måle den ukjente høyden og så bruke tommeltotten på strak arm for å måle antall menneskehøyder den ukjente høyden er.

 

En annen metode er å bruke solskyggen til å måle f.eks høyden på en flaggstang. Da måler man enkelt lengden på skyggen og sammenligner med lengden på skyggen av noe med kjent høyde. F.eks en 1m høy stolpe. Hvis skyggen av stolpen er f.eks 60 cm og skyggen av flaggstanga er 6 meter så er høyden på flaggstanga 1/0,6 * 6 = 10 meter.

 

Den sistnevnte metoden kan også brukes hvis man vet avstanden til det man skal måle høyden på og sammenligner det med f.eks høyden på en stolpe, en penn eller lignende og avstanden mellom øyet og gjenstanden.

[kjellms]

Hvorfor mindre påvirket?

 

Kulen vil miste noe av bevegelsesmengden den hadde i utgangspunktet pga luftmotstand.

Det er da strengt tatt ikke veldig mye energitap det er snakk om. Det er om kula går gjennom offeret at man kan begynne å tenke på hvor mye energi som ikke gikk til personen.

 

Ja, det blir nok ikke så mye tap pga luftmotstand, men det blir fortsatt mindre.

 

 

Den eneste situasjonen jeg kan se for meg når folk flyr litt bakover når de skyter er hvis de står på nærmest perfekt is og har på seg godt slepne skøyter. Hvis skuddretningen er parallelt med hvordan skøytene står så kan du fyke litt bakover.

 

Tok en rask utregning. En AK-47 kule som veier 8 gram (satser på at jeg fikk det riktig fra wikipedia) og har utgangsfart på 710m/s vil få en bevegelsesmengde på 5,68kgm/s. Om det treffer en person på 80 kg og vi tenker at kulen ikke blir deformert, men bare setter seg fast i personen, slik at de fortsetter sammen videre (urealistisk ja) så vil personen få en fart på 0,071m/s i den retningen kulen fløy. Hele 7 cm/s bakover! Og det når vi ser bort fra luftmotstand (blir ikke så mye) og deformering. I tillegg så står personen på bakken, friksjon der også.

 

Men det ser morsomt ut på film da

Energitap pga av luftmotsatnd er betydelig. En kule som starter med 700m/s er fint nede 600m/s etter ca 100 m det tilsvarer på en 17 g kule 26,5% energitap.

 

Som jeger (og hobbyballistiker) er man vant til å se skuddvirkning. Grizzlyx har foran her forklart hvordan noe av dette virker. Og flere andre har forklart at man bare ramler sammen (hvis man ikke stivner i stillinga som noen dyr noen ganger gjør i noen sekunder). Selv om man skulle rigge seg til med skøyter og lignende som nevnt foran blir det neppe noen fart på objektet som treffes. Husk at en kule vanligvis er fra 6-7 g opptil 17-18 g. Selv om energien den lille kula har er betydelig forteller det lite om resultatet etterpå. Det avhenger veldig av kulas oppbygging. Når den trenger inn i et mye større objekt og begynner på arbeidet med å bore seg gjennom og å knuse vev, tenker mange her at energi blir overført til objektet som treffes, noe som selvfølgelig er riktig. Men den energien går hovedsaklig til å brøyte seg fram og ødelegge vev. Hvorfor settes så vanligvis ikke dyret i bevelse? 1) Det er ikke noe i nærheten av elastisk støt 2) Dyret er mye mye større enn kula 3) Treghet: Dyrets enorme masse i forhold til kulas masse og fart gjør det umulig å få til noen merkbar aksellerasjon i det korte tidsperspektivet.

 

 

De eneste gangene man kan se tydelig aksellerasjon (postiv eller negativ) er når mindre vilt blir truffet av en betydelig ladning. Til sammenlikning, kula som treffer menneske er kanskje 8 g som nevnt foran, 8 g av 80 kg er 0,01%. Kula som jeg idag bruker mest på elg er 13 g mot f eks elgens 250 kg, det er bare ca 0,005%, og under gode lysforhold kan man kun se litt antydning til bevegelse der innslaget skjer hvis man er fokusert der. I de to eksemplene er farta i innslaget omtrent det samme, ca 600 m/s vil være en god gjetting. Det siste er jo veldig avhengig av avstand og kulas ballistiske koeffisient som forteller hvor lett den går gjennom luft.

 

En forskjell til er det, den kula jeg bruker (nå) på elgen skal ekspandere og gjøre et stort arbeid i elgen, den blir som regel i elgen, altså all energi er brukt. Mens kuler man bruker på mennesker etter internasjonale regler ikke skal ekspandere (og dermed ødelegg mye). Allikevel finnes de ofte igjen i kroppen fordi tversnittet ofte er svært stort i forhold til fart, og de er også ofte butte og trenger derfor heller ikke så lett igjennom.

 

Det mindre viltet jeg noen ganger har sett litt fartsendring på i skuddretningen er rype skutt på forholdsvis kort hold. Hvis rypa veier 400 g og du refleksivt skyter på 5 - 10 m da er det ikke rart den gjør et rykk. På så korte hold har den fått i seg inntil f eks (gjetting) 1/4 del av ladninga på 32 g, kanskje hele 8 g, det er hele 2% av kroppsvekta dens. Haglsvermen spres jo, så på 15-20 m er man kanskje ned i 15 hagl av 200 tilsvarer da feks 2,4 g av 32 g altså 2,4 g mot f eks ei rype på 500 g. Altså tilsvarer det ca 0,5 % av rypas kroppsvekt. (Tallene er ikke så nøye valgt). Forholdet er altså 50x større enn i eksemplet med menneske. Men det er ikke hver gang man ser at rypa forandrer fart, så dette er nok avhenig av såkalt kjernetreff, og treffbildet av haglene er jo sjeldent jevnt, så antall hagl som kan treffe varierer veldig mye!

 

Men det viktigste, haglene har ikke samme evne til å trenge gjennom og de har som regel under det halve av farta til riflekulene nevnt foran. Og der de treffer harde fjær og bein og når de ikke uniddelbart knuser vevet, begynner det å ligne litt på elastisk støt. I tillegg treffer de ikke helt samtidig (haglsvermen blir dratt ut i løpet og i lufta), det gir altså mulighet for å bygge opp litt aksellerasjon i rypa ved mange små støt etter hverandre. Men som sagt selv på så lite vilt er det sjelden synlig.

 

En kommentar til den ofte omtalte mythbuster-episoden der de prøvde å skyte og treffe ned i vann. Hvis de virkelig skulle sjekke hva som var mulig var jo programmet helbom. Når de fikk problemer med prosjektiler som rikosjetterte og/eller gikk i stykker, økte de både størrelse og fart på prosjektilene. I stedet for det mest selvfølgelige, velge andre kuler og sette ned farta.

Endret 1. april 2010 av kjellms

[E.C.]

Men fra spøk til revolver, er det farlig å spise veldig mye salt?

 

Jeg husker jeg hørte for mange år siden, at dersom man drakk en slurk av vannet fra Dødehavet, så kunne man dø.

 

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

 

Salt (NaCl) har en LD50 (Lethal Dose 50%, altså at 50% av subjektene vil dø om de får i seg denne mengden stoff) på 3000 mg/kg. Det er testet på rotter, men pleier å være en indikator på hvor toksiske stoffer er i forhold til hverandre. Hvis du da tenker en person på 80kg så vil LD50 for han være på 240g. Ganske mye salt med andre ord. Skal man spise sukker for å oppnå samme resultat må man nesten opp i 2.4 kg (fortsatt 80kg tung person).

[Mannen med ljåen]

Både Donald og Mikke bor i Andeby.

Allikavel så kunne de levd i hvert sitt univers!

Storeulv, Lilleulv, de tre små grisene og Langøre bor i skogen rett utenfor. Det samme gjør Snipp og Snapp.

 

Alle disse gruppene med figurer virker å leve i alternative universer. Byen heter Andeby, men de møtes aldri.

 

Jeg har sett et historie der Mikke og Donald sammen drar til en sydhavsøy for å løse et mysterie. Donald HATER Mikke, så det er meget motvillig. Årsaken er, ifølge denne samlebåndsproduserte historien, at de har vært på eventyr sammen før, og Mikke er den som ødelegger alt. (Eller var det omvendt? Husker ikke helt...)

 

Uansett... Har det noen gang vært en offentlig uttalelse fra Disney om hvorfor de opererer med parallelle universer i samme by, der figurene aldri møtes?

Er det raseskille?

[Getingar]

Både Donald og Mikke bor i Andeby.

Allikavel så kunne de levd i hvert sitt univers!

Storeulv, Lilleulv, de tre små grisene og Langøre bor i skogen rett utenfor. Det samme gjør Snipp og Snapp...

 

Intresant spörsmål.

Jag tror att det beror på att olika konstnärer ritar de olika serierna.

Någon ritar Mikke; andra Donald.

[Reeve]

Jeg synes de møtes relativt ofte, dessuten er det svært mange historier som flettes sammen, eller at Mikke blir nevnt i en Donald-historie eller omvendt. Så jeg synes ikke det er forskjellige univers. Når det kommer til dyrene i skogen, så kan jeg være mer enig. Men så er sikkert skogen rundt Andeby nokså stor.

[Mannen med ljåen]

Henvisninger er en ting, som når folkene i Futurama kan vinne Homer Simpson-dukker på tivoli. eller man ser Bender-leketøy hos Simpsons.

 

Jeg snakker om historier der de faktisk møtes, og gjør noe sammen.

Det har jeg bare sett en eller to ganger, og jeg har flere årganger der de aldri møtes.

 

De skikkelig gamle historiene virker mer liberale.

Bamse Brakar finnes både hos Langøre og Storeulv.

Jeg mener å ha sett alle skogsdyra sammen med Donald i en julehistorie.

 

Nå er det vanntette skott, med få unntak.

[Bytex]

Greiere med DC Comics. Der reiser gjerne Batman over til Metropolis en tur og hjelper Superman med noen badguys.

[ATWindsor]

Greiere med DC Comics. Der reiser gjerne Batman over til Metropolis en tur og hjelper Superman med noen badguys.

 

Greiere, eller bare tåpligere

 

AtW

[Mannen med ljåen]

To menn i kondomdrakt? Tror jeg står over.

[Alliha]

Greiere med DC Comics. Der reiser gjerne Batman over til Metropolis en tur og hjelper Superman med noen badguys.

Og så har ein vel ein gong der dei endar opp i ein heftig kamp? Mot ein annan.

[Mannen med ljåen]

Nordmenn kjøper mat og øl i Sverige.

Kjøper utlendinger noe i Norge?

[Reeve]

Henvisninger er en ting, som når folkene i Futurama kan vinne Homer Simpson-dukker på tivoli. eller man ser Bender-leketøy hos Simpsons.

 

Jeg snakker om historier der de faktisk møtes, og gjør noe sammen.

Det har jeg bare sett en eller to ganger, og jeg har flere årganger der de aldri møtes.

Jeg vet om mange historier der dette skjer. Jeg vet ikke om du har vært uheldig eller hva det er, men mitt inntrykk er totalt annerledes fra ditt. Jeg har abbonert og lest Donald siden jeg var liten (ca. 5-6 år).

 

 

 

[Khaffner]

Nordmenn kjøper mat og øl i Sverige.

Kjøper utlendinger noe i Norge?

 

Mener at kretsløpet er følgende: Nordmenn kjøper i Sverige, Svensker kjøper i Danmark, Dansker kjøper i Tyskland, Tyskere kjøper i Polen og Polakker jobber i Norge

[Mannen med ljåen]

Ingen som kjøper noe her, utenom oss selv?

Er det ingenting, som datautstyr eller sykler, som er billigere her?

[ATWindsor]

Nordmenn kjøper mat og øl i Sverige.

Kjøper utlendinger noe i Norge?

 

Jeg har hørt at svært dyr vin er ganske billig på polet, pga den lave profittmarginen dekjøerer, kanskje noe sånt? Evt norske produkter?

 

AtW

[Zeph]

Zeph: Det er fullt mulig å måle en høydeforskjell ved hjelp av en kjent høyde, geometri og hoderegning. Den vanligste måten er å bruke f.eks å stille en person med kjent høyde der man ønsker å måle den ukjente høyden og så bruke tommeltotten på strak arm for å måle antall menneskehøyder den ukjente høyden er.

Kvar skal ein då avslutte tommeltottene? Kan du stå oppreist eller må ein ligge på bakkenivå? Kan du stå på punktet du skal måle forskjellen mellom, eller må du stå bak?

[Mannen med ljåen]

Men er det ingen nevneverdig trafikk av utlendinger som driver "Norskehandel"?