ATWindsor Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Er det flest høyresvinger, eller venstresvinger i verden? Dette har vel blitt diskutert i en lengre periode tidligere i tråden? AtW Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Snedig spørsmål: Hvor små fly kan sees på flyradarer (militære/sivile)? - 2-setere? - seilfly? - hanglidere? - store modellfly? - middels modellfly? - små modellfly? - papirfly? Lenke til kommentar
GSP<3 Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 ^Det spørs vel litt hvor nærme flyet er i forhold til radaren? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Tja, si 1 mil for å ta et utgangspunkt. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Vil det si at det er mulig i fremtiden at HIV ikke lenger er noe problem for mennesker eller er det bare noen som blir immune Hvis hele menneskeheten blir imunn mot HIV er det nok fordi man har kommet frem til en HIV-vaksine. Det forskes på dette, men det er svært vanskelig. Hvorfor er det mye vanskeligere å lage vaksiner til noen virussykdommer enn andre? 1 Lenke til kommentar
Nakmus Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Fordi virus "lagres" i cellene dine, der de går i dvale, for å så våkne og produsere ett nytt virusanfall senere. Derfor er det veldig vanskelig å bli helt kvitt ett virus Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Jeg tror ikke du skjønte spørsmålet mitt. Noen viruser kan man finne vaksine mot, og masseprodusere den på et par måneder, mens andre tar mange år. Det er i begge tilfeller snakk om virus, som jeg antar på grunnleggende basis fungerer på samme måte. 1 Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Har kanskje noe med det å gjøre at enkelte virus kan ha mer komplisert struktur enn andre og det er vanskelig å finne et stoff som vil nøytralisere viruset uten å skape mange skadelige sideeffekter. La oss si du har et virus som gjør deg syk, det finnes en ganske enkel måte å drepe det på, men da mister du alt håret. Det blir vel ikke helt optimalt å sette noe slikt i masseproduksjon? Lenke til kommentar
logaritmemannen Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 (endret) Hvor gode er egentlig sånne billige solbriller fra f.eks. H&M med tanke på UV-filteret på dem? Det står på dem at de beskytter mot UV, men hvor bra? Endret 27. mars 2010 av logaritmemannen Lenke til kommentar
Velociraptor Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Snedig spørsmål: Hvor små fly kan sees på flyradarer (militære/sivile)? - papirfly? :!: KODE RØD: Vi har et uautorisert papirfly inkommende! Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Snedig spørsmål: Hvor små fly kan sees på flyradarer (militære/sivile)? - papirfly? :!: KODE RØD: Vi har et uautorisert papirfly inkommende! Beskjed mottatt, vi sender en eurofighter for avskjæring umiddelbart :!: Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 (endret) ANG. SOLBRILLER: Undersøkelser viser at billigere solbriller er like gode eller i noen tilfeller enda bedre enn de dyre italienske luksusdesignermerkene med tanke på UV-beskyttelse. Det er rimelig trygt å kjøpe slike billigbriller. Jeg har tregt mobilt internett, og kan ikke google frem noen kilder. Endret 27. mars 2010 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Billige billigbriller kan være tvilsomme; men ingenting tilsier at en solbrille kjøpt for en hundrelapp eller to på H&M skal være dårlig på akkurat uv-beskyttelse. Men vær obs på de aller billigste; faren ved å bruke solbriller som ikke tar nok av uv-strålene er at de strålene som slipper gjennom får gjort enda mer skade enn vanlig, siden man ikke har like mye sterkt lys som gjør pupillen liten. Det fins vel noen merkeordninger for godkjente solbriller såvidt jeg vet; uten at jeg kommer på de i farten, siden jeg kun holder meg til dyre fargeskiftende glass med styrke / dyre fargede glass med styrke. Det er enkelt å filtrere bort uv, og å dempe synlig lys. Det kan gjøres ufattelig billig om man gir faen i ripebestandighet og fancy coatinger. Hvor godt man merker mangelen av sånt kommer an på hvor følsom man er for reflekser, og hva man er vant med fra før. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Og i samme slengen, kan vi være sikre på at det ikke finnes noen andre farger enn de vi allerede kjenner til? Prøver å forestille meg en ny farge, men det er helt umulig. Vi er vel ganske sikkre på at det ikke finnes flere farger vi kan se, det finnes flere farger, men disse er usynlige for oss, som f.eks infrarødt-lys. Vi kan ikke forestille oss nye farger, fordi all vår fantasi baserer seg på erfaringer, du har ingen erfaring med farger som ikke finnes, dermed kan du ikke forestille deg det. Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Og i samme slengen, kan vi være sikre på at det ikke finnes noen andre farger enn de vi allerede kjenner til? Prøver å forestille meg en ny farge, men det er helt umulig. Vi er vel ganske sikkre på at det ikke finnes flere farger vi kan se, det finnes flere farger, men disse er usynlige for oss, som f.eks infrarødt-lys. Vi kan ikke forestille oss nye farger, fordi all vår fantasi baserer seg på erfaringer, du har ingen erfaring med farger som ikke finnes, dermed kan du ikke forestille deg det. Jeg skjønner at dette er vanskelig, men det er feil. Farger er en psykologisk egenskap, det er ikke en fysisk ting. Det er ingen grunn til at f.eks. rød er assosiert til lys med 700–635 nm bølgelengde. Dessuten er farger helt avhengig av kontekst. Så farger er a priori og derfor uavhengig av erfaringen. Lenke til kommentar
RainbowLady Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Si man sitter et glass over et stearinlys. Hva skjer da med oksygenet? Blir det "brent opp" på en måte? Det må vel danne noe nytt inni? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Hvis du setter et glass over et stearinlys så vil oksygenet reagere kjemisk (red/oks-reaksjon) med stearinet. Litt mer folkelig sagt: stearinlyset brenner og forbruker oksygen. Forbrenningsproduktet (de resulterende stoffene) er hovedsaklig CO2 og H2O. Oksygenet og stearinet "forsvinner" altså ikke, men blir omdannet til karbondioksid og vanndamp. Begge deler er gasser som vil fylle innsiden av glasset. Etter hvert som oksygenet brukes opp så kveles flammen. Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 (endret) Si man sitter et glass over et stearinlys. Hva skjer da med oksygenet? Blir det "brent opp" på en måte? Det må vel danne noe nytt inni? Slik jeg tolker spørsmålet ditt (var et temmelig flertydig spørsmål...) så er svaret at oksygen/lufta inne i glasset blir varmere, altså molekylene får større hastighet. Edit. Jeg tror Simen1, har tolka det rett... Endret 27. mars 2010 av SirDrinkAlot Lenke til kommentar
AndyPanda Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 Hvordan kan det ha seg at salt kan brukes både til å smelte/løste opp is (på veiene) og bindesammen snø/forhindre at det smelter så lett (som man gjør i skiløypene på skirenn) ? For min del så virker det jo som to motsetninger Lenke til kommentar
kjellms Skrevet 27. mars 2010 Del Skrevet 27. mars 2010 (endret) Jeg tror ikke du skjønte spørsmålet mitt. Noen viruser kan man finne vaksine mot, og masseprodusere den på et par måneder, mens andre tar mange år. Det er i begge tilfeller snakk om virus, som jeg antar på grunnleggende basis fungerer på samme måte. Ikke så lett å svare kort på dette. Men jeg skal prøve. For å få en vaksine til å virke trenger man antigener eller strukturer på overflata av viruset som celler i immunforsvaret eller antistoffer kan kjenne igjen. Disse antistoffene, eller hele lymfocyter med slike, binder seg til viruset og setter seg som markører på viruset eller flere virus. Dermed kan en annen type lymfocyter spise opp hele greia. Uten slik merking kan ikke de hvite blodlegemene og lymfesystemet gjøre jobben. Når sykdommen er bekjempet har man celler som husker viruset. Når man skal lage vaksinen trenger man altså å kjenne strukturen på overflata av viruset og å kunne dyrke dem på viruset selv. Deretter skal de svekkede virusene brukes som vaksine, slik at immunforsvaret kan begynne å lage antistoffer og huskeceller. Siden virus er i slekt med hverandre er det kanskje slik at man har en ny type som bare avviker litt fra en tidligere type og det tar derfor kort tid å finne fram til en nye vaksine, og å lage nye huskeceller. Andre er kanskje nye for mennesket eller har mutert en del i det skjulte uten å være noe stort problem, når de så slår til med sykdom vil det ta lenger tid å finne fram til effektiv vaksine, fordi strukturene på overflata har forandret seg mye eller er helt nye for mennesket (eller aktuelt dyr) og for forskerne. Verst er det selvfølgelig når viruset angriper de lymfocytene som skal gjøre denne jobben, eks HIV. EDit 28.03.: fikset noen krøkkete setninger og føyd til litt vaksineprinsipp. Endret 29. mars 2010 av kjellms Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå