Snedige ting du lurer på V.2

[ATWindsor]

Angående kunstige tyngdefelt og framtidige interstellare reiser:

Tyngdeakselrasjonen på Jorda vet vi er idéell for oss mennesker. Man lager derfor et romskip som den første halvparten av ferden har en jevnt økende fart tilsvarende tyngdeakselerasjonen på Jorda. Nå er farten så stor at man må bremse for å rekke å stoppe ved målet. Så man snur romskipet 180° og begynner bremsingen straks. Også bremsingen tilvarer tyngdeakselerasjonen på Jorda. Dermed vil de ombord under hele ferden, unntatt ved snuoperasjonen halvveis kunne oppleve oppholdet ombord som om romskipet stod på bakken.

 

Jeg er imidlertid ikke i stand til å regne ut om man med denne reisemetoden kan reise så langt som til neste stjerne, eller om farten midtveis vil overstige lyshastigheten. Anyone?

 

Burde være ganske greit å regne ut, man skal akse opp til 300 000 000 m/s med en aks på ca 10 m/s^2, bruker bare formmelen v^2 = 2as, som gir en s på 4,5 * 10^17 meter før man når lyshastighet. Mao ca 47,5 lysår (?), så kan man doble dette for hele strekningen, mao 145 lysår, mao godt over avstanden til nærmeste stjerne. (ulempen er at en sånn reise tar 290 år)

 

AtW

290 år for observatøren, eller 290 år for den ombord romskipet?

 

290 år ikke-relativistisk Bare en rask oppsop-beregning (som tydligvis har en feil om tallene til Simwn1 er rett, mulig jeg var litt rask på avtrekkeren).

 

AtW

[TheDarkListener]

For å oppnå kunstig gravitasjon, har jeg mer tro på et roterende romskip. Greiere sånn sett. Rotere det rundt sin egen akse, så kan du enkelt kontrollere sentripetalkraften.

[Sveern]

Du er nødt til å regne relativistisk med lengdeforkortelse når du nærmer deg c. Tror også det vil kreve mindre energi å ha et rotasjonssystem, da man ikke vil trenge å bruke motorer for å holde farten i vakum, hvertfall mindre enn det man bruker på å holde 9,81 m/s^2 konstant.

[SeaLion]

Konstant akselerasjon/nedbremsing har en klar fordel ved lange reiser. Hvis man skal komme opp i nærlyshastighet i løpet av relativt kort tid så krever en slik akselrasjon mye større G-påvirkning enn menneskekroppen tåler. En konstant 1G-akselerasjon vil bli oppfattet som ytterst komfortabelt, fordi det gir en kunstig tyngdekraft som tilsvarer den vi er vant med og som kroppen vår er tilpasset.

 

Ikke spør meg om hva slags framdriftsystem et slikt konstantakselerasjonsromskip skal benytte, så skal jeg la være å spørre om hvordan mennesker overlever voldsomme kortvarige akselerasjoner som andre interstellare romskipstyper forutsetter.

[Flimzes]

Om man ser for seg at ormhull vil være som å kjøre gjennom portalene i portal så burde man vel klare seg fint

[Getingar]

Vad heter flygplanet i BF2 som kan stå still i luften? genom att vrida ner jetmotorerna?

Finns det i verkligheten?

[oldboy]

Antar der er Harrier Jump Jet.

 

[henbruas]

Nei, det er F35B.

[KKake]

Vad heter flygplanet i BF2 som kan stå still i luften? genom att vrida ner jetmotorerna?

Finns det i verkligheten?

 

Joint Strike Fighter aka JSF aka F35B (finnes forøvrig i A og C -versjoner også, men disse kan ikke stå stille i luften).

[Kahuna]

Konstant akselerasjon/nedbremsing har en klar fordel ved lange reiser. Hvis man skal komme opp i nærlyshastighet i løpet av relativt kort tid så krever en slik akselrasjon mye større G-påvirkning enn menneskekroppen tåler. En konstant 1G-akselerasjon vil bli oppfattet som ytterst komfortabelt, fordi det gir en kunstig tyngdekraft som tilsvarer den vi er vant med og som kroppen vår er tilpasset.

 

Ikke spør meg om hva slags framdriftsystem et slikt konstantakselerasjonsromskip skal benytte, så skal jeg la være å spørre om hvordan mennesker overlever voldsomme kortvarige akselerasjoner som andre interstellare romskipstyper forutsetter.

Med konstant akselerasjon på 1G vil du kunne reise fra jorden til kanten av det observerbare univers innen din levetid. Ettersom romskipet går fortere så går tiden ombord saktere, så sakte at du godt kan reise 13 milliarder lysår før du sjekker ut for godt. For en observatør på jorda vil reisen din ta laaang tid.

 

Reint praktisk er vi ikke i nærheten av å kunne lage framdriftssystemer som gir 1G konstant i flere tiår. Derimot vil konstant lav akselerasjon på en brøkdel av en G gjøre mye av samme nytten for reiser til våre nærmeste nabostjerner. Da kan man selvfølgelig ikke bruke akselerasjonen som gravitasjon lenger.

[Simen1]

De 10 nærmeste stjernene er fra 4,2 til 10,5 lysår unna oss. For disse ville det kanskje vært best å ha en akselerasjon nært 1 G i starten, gradvis lavere mot midten kanskje ned mot 0,1-0,2 G og så gradvis økende mot 1 G på slutten. Da hadde man sluppet å lage romskipet som en enorm smultring, men likevel fått brukbar tyngdekraft i løpet av turen. Reisen ville trolig tatt rundt 2,5 ganger så lang tid (år) som avstanden (lysår).

[Carl Sagan]

Er en aks på 10 m/s^2 virkelig så raskt og vanskelig å få til da? Man har vel ca en gjennomsnittlig aks på 11 m/s^2 med en Bugatti Veyron fra 0-100 km/t.

 

Ikke at det på noen måte burde være sammenlignbart, men det er vel lettere å få 1 G i verdensrommet kontra jorda hvor det er sterk luftmotstand.

 

EDIT: Hva er grunnen til at man ikke bruker 2-takts motorer med direkte innsprøytning i biler?

Endret 24. mars 2010 av Todda7

[Kea]

Går det an å slette sin egen bruker på Diskusjon.no?

[Herr Brun]

Går det an å slette sin egen bruker på Diskusjon.no?

http://wiki.diskusjon.no/index.php/Bruker#slette

[Kea]

Går det an å slette sin egen bruker på Diskusjon.no?

http://wiki.diskusjon.no/index.php/Bruker#slette

Takk for hjelpen.

[SeaLion]

Hva er grunnen til at man ikke bruker 2-takts motorer med direkte innsprøytning i biler?

Totaktsmotorer i biler er fortsatt tillatt, men de brukes ikke lengre fordi de ikke klarer å tilfredstille utslippskravene til nybiler.

 

Innen MC, snøskutere, båtmotorer og lignende er avgasskravene mye mer lempelige, det er f.eks kun biler som har katalysatorkrav. Derfor finnes det stadig vekk nydelige totaktere innen disse feltene.

 

Daihatsu viste forresten en 1,2-liters 2-sylindret totaktsdiesel for noen få år siden, men den er foreløpig ikke satt i produksjon.

http://bilnorge.no/artikkel.php?aid=27447

[Sveern]

Ikke at det på noen måte burde være sammenlignbart, men det er vel lettere å få 1 G i verdensrommet kontra jorda hvor det er sterk luftmotstand.

En bedre sammenligning er at det vil kreve like mye å holde konstant 10 m/s^2 i rommet som det krever å holde noe svevende her på jorda

[Vizla]

Det jeg egentlig vil frem til ATW er det at det blir så feil og si at noe er umulig, når vi såvidt kan noe om emnet i det hele tatt. Det finnes garantert flere partikler som vil oppdages, som nevnt tidligere kan noen av de holde nøkkelen til over-C hastigheter, men det kan også finnes andre lover vi for øyeblikket ikke kjenner til. Jeg er enig i at per dags dato er det ikke mulig for mennesket, men mtp. den utviklingen vi har sett de siste 300 årene ser jeg ikke på noe som umulig.

Endret 24. mars 2010 av Vizla

[Flimzes]

Ser du ikke forskjellen på tekniske begrensninger, og fysiske lover?

[Kakofoni]

Nå som rikstvpakken har kommet, hvordan måler man da seeroppslutning? Jeg tror nok det er mange, som meg, som alltid har på rikstvboksa si, og da blir det vel vanskelig å måle når man ser på tv og ikke?