Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Kanskje man heller skulle bygge et fusjonskraftverk på månen, der helium3 er, og deretter rett og slett "stråle" energien til Jorda? :cool:

Har vi noen effektive (virkningsgrad over 90% f.eks.) måter å "stråle" energien tilbake til oss?.

Man kunne kanskje brukt laser.

Laser vil nok gi for store tap. Mikrobølger er tingen. :)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_energy_transfer#Radio_and_microwave

Selv om man har et tap på 40-50% når energien gjøres om til en laserstråle, så vil dette likevel gi langt mindre tap enn å frakte helium3 med romskip til Jorda.

 

Fordelen med å bruke laser i stedet for mikrobølger for å overføre energi er at laseren ikke påvirker kommunikasjon som mobiltelefoner og GPS.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Å lage energi av helium 3 på månen krever at man bygger et fusjonskraftverk der oppe. Fusjonskraftverk må være vanvittig tunge for at de skal være effektive. Å frakte et sånt monster fra jorda til månen vil være helt urealistisk. Å bygge det av materialer man finner på månen er også helt urealistisk fordi det krever en vanvittig stor og tung fabrikk. Frakt av helium-3 til jorda er ganske urealistisk det også, men ikke så urealistisk som å bygge et fusjonskraftverk på månen.

 

1 kg Helium-3 kan gi så mye energi i et fusjonskraftverk at det overgår f.eks anriket uran med flere tierpotenser. Det er dette som gjør det så unikt i forbindelse med utvinning på månen. Det er så energirikt at det kan forsvare energibruken man har ved å reise til månen og tilbake. Men det er selvsagt ikke uproblematisk likevel. Først må man finne måter å utvinne det fra måne-atmosfæren, så må man få fusjonsreaktorene på jorda til å bli selvdrevne og så effektive at de er kostnadseffektive og så må man hente heliumet til jorda på en kostnadseffektiv måte. Med andre ord gigantiske utfordringer som vil ta mange tiår å løse skikkelig. Hvis det lar seg løse og andre energikilder ikke blir mer konkurransedyktige enn de er i dag. Inntil videre er det god science-underholdning for oss :) Personlig tror jeg aldri det blir noe av det. Jeg tror heller at andre energikilder blir så mye billigere og bedre at det ender som en historisk dokumentar på Discovery i 2050.

Lenke til kommentar

Okei, da omformulerer vi spørsmålet.

 

Hvordan får man en kule til å fortsette lengst mulig (målt i meter) ned i et vann, før den begynner å synke?

 

Vil tro at vann på Himalaya og 45 grader lav-kalibret våpen vil gi rimelig gode resultatet, men jeg aner ikke.

Det finnes noe som heter superkaviterende ammunisjon. Prosjektilene er kun i kontakt med vannet på tuppen, resten av prosjektilet er omgitt av en luftboble. De kan gå 'et stykke' under vann og treffe/ødelegge mål.

Lenke til kommentar

Kanskje man heller skulle bygge et fusjonskraftverk på månen, der helium3 er, og deretter rett og slett "stråle" energien til Jorda? :cool:

Har vi noen effektive (virkningsgrad over 90% f.eks.) måter å "stråle" energien tilbake til oss?.

Man kunne kanskje brukt laser.

Laser vil nok gi for store tap. Mikrobølger er tingen. :)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_energy_transfer#Radio_and_microwave

Selv om man har et tap på 40-50% når energien gjøres om til en laserstråle, så vil dette likevel gi langt mindre tap enn å frakte helium3 med romskip til Jorda.

 

Fordelen med å bruke laser i stedet for mikrobølger for å overføre energi er at laseren ikke påvirker kommunikasjon som mobiltelefoner og GPS.

Tror nok det skal gå bra med mobiltelefoner og denslags. I tilegg til at strålen vil være konsentrert(med liten lekkasje til sidene ) så er det jo ikke værre enn at det settes av bestemte frekvenser til formålet. I tilegg har lasere spenstige tap på mottakersiden også. Jeg blir overrasket om totaleffektiviteten overstiger 10% mens mikrobølger allerede har nådd over 90%.

Lenke til kommentar
Å lage energi av helium 3 på månen krever at man bygger et fusjonskraftverk der oppe. Fusjonskraftverk må være vanvittig tunge for at de skal være effektive. Å frakte et sånt monster fra jorda til månen vil være helt urealistisk.
Selvsagt.

 

Å bygge det av materialer man finner på månen er også helt urealistisk fordi det krever en vanvittig stor og tung fabrikk.
Tja, man bygger selvsagt ikke et fusjonskraftverk som en diger komponent, men setter den sammen av mindre moduler. Klarer man å bygge en månebase av lokale materialer, så klarer man å bygge et fusjonskraftverk der også, hvis man vil. Månen består jo av de samme grunnstoffene og mineralene som Jorda, så er det mulig å lage et fusjonskraftverk her så er det også mulig der.

 

Frakt av helium-3 til jorda er ganske urealistisk det også, men ikke så urealistisk som å bygge et fusjonskraftverk på månen.
Selv et fusjonskraftverk avgir radioaktiv stråling (dog ikke like mye som et fisjonskraftverk), og står kraftverket på månen er det jo ikke farlig for noen, selv ikke ved eventuelle uhell. Å pumpe totamaken tom for gass bør være lettere der enn her, for månen har jo knapt en atmosfære å snakke om.

 

1 kg Helium-3 kan gi så mye energi i et fusjonskraftverk at det overgår f.eks anriket uran med flere tierpotenser. (...) Det er så energirikt at det kan forsvare energibruken man har ved å reise til månen og tilbake.
Absolutt, godt poeng.

 

Men det er selvsagt ikke uproblematisk likevel. Først må man finne måter å utvinne det fra måne-atmosfæren, så må man få fusjonsreaktorene på jorda til å bli selvdrevne og så effektive at de er kostnadseffektive og så må man hente heliumet til jorda på en kostnadseffektiv måte. Med andre ord gigantiske utfordringer som vil ta mange tiår å løse skikkelig.
Joda, men menneskeheten har løst tilsynelatende umulige oppgaver før også, de to beste eksemplene er månelandingen i 1969 og sist byggingen av LHC, som mange spesialister avfeide som umulig da planleggingen startet for rundt 30 år siden.

 

Det internasjonale forsøksfusjonskraftverket ITER bygges nå i Frankrike, og går det som planleggerne håper på så vil dette være det første kraftverket av denne typen som gir mer energi ut enn inn. Fungerer det betyr dette at man bare kan skalere opp teknologien for å sikre energiforsyning for all framtid. Selvsagt vil det ta noen tiår før vi kommer dit, men det tok altså omtrent tre tiår fra man begynte å planlegge LHC til den ble ferdig bygd også. Så umulig er det ikke.

Lenke til kommentar
Så umulig er det ikke.

Jeg er helt enig i det, men det skal være konkurransedyktig i framtidens konkurranseklima også. Hvilken metode for kraftproduksjon som blir mest kostnadseffektiv og best i framtida er vanskelig å spå, men man kan ikke legge dagens konkurranseklima til grunn. Konkurranselklimaet er som det værmessige klimaet, i kontinuerlig endring. Det er der jeg tror fusjonskraft kommer til kort, ikke på den tekniske siden. Jeg har mye større tro på en annen type fusjonskraft, den vi henter med solcellepaneler og solfangere. Framskritt på kostnadseffektivitet til solkraft tror jeg kan utkonkurrere svært mye annet i framtida: Olje, gass, kull og vind. Men tradisjonell vannkraft, jordvarme og saltkraft tror jeg vil fortsette å være bidragsytere til det globale energibehovet i den grad kapasiteten strekker til.

Lenke til kommentar

Hvilken aksent/dialekt/sosiolekt/etnolekt/geolekt er dette? For meg høres det ut som en blanding av Jamaikansk-amerikansk og sørstatsamerikansk. Hva syns dere?:

 

 

De prater veldig likt som de i True Blood gjør(som er basert på en fiktiv by i Louisiana), men litt lenger ned i kommentarene, så er det en som skriver "sounds like cleveland!".

Lenke til kommentar

Du skal bruke enten eller. Enten skriver du konsekvent "kople" (som er lov på bokmål. Men jeg regner med dere ikke gidder å trykke på linken selv om jeg oppgir kilde, siden folk er så jævla late at de ikke sjekker ordboka uansett), eller så skriver du konsekvent "koble". Dette gjelder da alle former.

 

Det kommer for øvrig fra ordet kobbel, som betyr "forbindende lenke". Alt dette tok meg ca. 30 sekunder å finne ut ved hjelp av ordboka.

Lenke til kommentar

Hvorfor heter det koble fra (med B) og frakoplet (med P)?

Fordi det ikke gjør det?

 

På bokmål heter det koble fra, og frakoblet.

Ordet har jo samme betydning på begge stedene så forstår ikke helt hvorfor det skal skrives forskjellig?

Har du lest noen av innleggene?

 

På dataen min står det hvertfall med B på koblet og med P på frakoplet.

Endret av Johan.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...