Snedige ting du lurer på V.2

[SirDrinkAlot]

Hvorfor jeg mener det ikke er sant er fordi hver gang jeg hører det så kan ingen oppgi kilden til studien det kommer fra. Samt min forståelse av språk og læring, og min forståelse av de nordiske landenes "erting" av hverandre tilsier at det er heller tvilsomt.

 

Nå er det sant at det er mulig å bevise en negativ, men jeg har ikke tenkt å prøve det her. Du kommer deg ikke unna at du kom med en positiv påstand uten å kunne vise til en kilde. Selv om påstanden er lagt fram før fritar ikke det deg fra å kunne henvise til en kilde hvis spurt.

[Mannen med ljåen]

Se forrige side. Jeg har vist til en kilde, siden du insisterer.

I tillegg er dette en såpass kjent myte (som du selv erkjenner) at det skulle være unødvendig å henvise til kilder for å vise hvilken "myte" jeg sikter til.

 

Det er du som påstår at en "veletablert sannhet" kun er en myte.

Den påstanden er helt ny for meg.

 

Uansett, det opprinnelige spørsmålet var om danskene oppfatter norsk/svensk som forkvaklet dansk, eller om de innser at vi er inne på noe...

[SeaLion]

Jeg lurer på en ting:

Vi nordmenn synes dansk høres ut som et forkvaklet norsk.

Det høres mest ut som en norsk sørlending med strupekreft og Downs syndrom.

 

Hva tenker dansker når de hører norsker og svensker?

Jeg har sett "mytedebatten" som spørsmålet ditt førte til, og har ikke lyst å rote meg bort i den. Men det er faktisk et faktum at nordmenn forstår nabospråkene bedre enn våre naboer, dette er slått fast i en undersøkelse, og forskjellen i språkforståelse er faktisk betydelig:

http://www.forskning.no/artikler/2004/januar/1073896666.77

 

Men dette slår altså beina under forestillingen om at norsk er lettere å forstå enn dansk. Resultatene i undersøkelsen tyder jo heller på det motsatte, det er dansk og svensk som er lettest å forstå, for det jo vi nordmenn som lettest forstår våre naboer ...

Endret 24. februar 2010 av SeaLion

[SirDrinkAlot]

I den quizen jeg nevnte, henviste de også til at danskene sliter med å forstå hverandre, i tillegg til andre skandinaver.ø Den som ser klippet vil forstå.

 

Her er en kilde til danske barns språkutvikling:

 

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/utvikling/article508854.ece

Danskene henger etter

 

Det er også interessant å sammenligne norske barns språkferdigheter med barn i andre land. Og heldigvis viser undersøkelsen at vi ikke henger noe etter; norske barn er helt gjennomsnittlige hva språkferdigheter angår.

 

Synes du dansk er et vanskelig språk?

 

Det synes danske barn også.

 

Da språket til de danske småbarna ble undersøkt, viste det seg at de er opptil flere måneder senere enn barn i andre land med å lære seg å snakke.

 

– Dansk har litt utydelig lydering, der det er vanskelig å oppfatte endelsene på ordene, mener Kristoffersen, og legger til at danske barn tar igjen forspranget, og ved 3 års alder er de like språkflinke som barn i de andre landene som er undersøkt.

Ser ut som jeg tok feil hvis artikkelen er til å stole på. Legg merke til at det ikke er noen referanse til studien eller navn på forskerne. Dette er noe jeg hørt lenge før 2009, hvis det nå er bevist så har jeg ingen problemer med å ta til meg det.

 

Men husk det er fortsatt ingen kilde, jeg kan finne fult av artikkler om feilaktige ting over alt på internett.

[GSP<3]

Opptil flere måneder?

[aklla]

I den quizen jeg nevnte, henviste de også til at danskene sliter med å forstå hverandre, i tillegg til andre skandinaver.ø Den som ser klippet vil forstå.

 

Her er en kilde til danske barns språkutvikling:

 

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/utvikling/article508854.ece

Danskene henger etter

 

Det er også interessant å sammenligne norske barns språkferdigheter med barn i andre land. Og heldigvis viser undersøkelsen at vi ikke henger noe etter; norske barn er helt gjennomsnittlige hva språkferdigheter angår.

 

Synes du dansk er et vanskelig språk?

 

Det synes danske barn også.

 

Da språket til de danske småbarna ble undersøkt, viste det seg at de er opptil flere måneder senere enn barn i andre land med å lære seg å snakke.

 

– Dansk har litt utydelig lydering, der det er vanskelig å oppfatte endelsene på ordene, mener Kristoffersen, og legger til at danske barn tar igjen forspranget, og ved 3 års alder er de like språkflinke som barn i de andre landene som er undersøkt.

Ser ut som jeg tok feil hvis artikkelen er til å stole på. Legg merke til at det ikke er noen referanse til studien eller navn på forskerne. Dette er noe jeg hørt lenge før 2009, hvis det nå er bevist så har jeg ingen problemer med å ta til meg det.

 

Men husk det er fortsatt ingen kilde, jeg kan finne fult av artikkler om feilaktige ting over alt på internett.

artikkelen viser uansett kun at danske barn lærer dansk litt seinere enn det som er vanlig, når de er 3 år er forståelsen likt.

jeg syntes ihvertfall ikke at dette er det samme som at danskene sliter med å forstå hverandre.

[Vizla]

Godt mulig, jeg fikk det i alle fall til å virke rimelig når det gjelder smerteimulsene vs. berøringsimpulsene. Men så har jeg aldri vært alvorlig skadet heller.

Uansett så brukte jeg denne siden som kilde hvis noen skulle lure på hvor jeg har tallene i fra.

Kutt, trykk/slag, brudd mm. forårsaker akutte smertesignaler så du har nok opplevd det selv. Derimot f.eks. sår hals, tørr hud som svir og andre "sen-smerter" blir nedprioriterte og det vil ta flere sekunder før du merker de.

[ⅵdar]

Hvis neandertalerne overlevde... hvordan ville verden vært i dag da?

Omtrent som årsmøtene til Fremskrittspartiet.

[chokke]

Omtrent som årsmøtene til Fremskrittspartiet.

Badomp-disj!

[Mannen med ljåen]

Kan man hacke selvstyrende klokker ved å konstruere en sender som kringkaster feil tid?

[Argument]

Har ferskvann frysepunkt på 0°C, uansett trykk?

Nei, men frysepunktet varierer veldig lite med varierende trykk.

Senker man trykket fra 1 atm til 0,006 atm så øker frysepunktet fra 0 til 0,0098 °C.

Øker man trykket fra 1 atm til 100 atm så synker frysepunktet med et par °C

(Jeg fant ikke noe nøyaktig mål på det siste, men ser på en graf at forskjellen er veldig liten)

 

 

Hvis man har en lang og kraftig sylinder med stempel, fylt med vann, vil man ikke sette store krefter i gang, om man fryser det? Eventuelt lage støm? Iskraftverk

[Sondring]

Hvis man har en lang og kraftig sylinder med stempel, fylt med vann, vil man ikke sette store krefter i gang, om man fryser det? Eventuelt lage støm? Iskraftverk

 

Nja, jeg tror mye av vinninga vil gå opp i spinninga - isen vil begynne å forme seg plastisk på grunn av det høye trykket; og når den da kommer ut av røret må en på ett eller annet vis sørge for at den ikke knekker under trykket.

 

Så selv om det sikkert er mulig å løfte et par tonn under ideelle situasjoner, så er det ikke nok energi i den massen når den bare blir løftet opp et par centimeter.

 

Forøvrig - ekstrudering av is:

http://my.ilstu.edu/~jrcarter/ice/extrude78/

[Simen1]

Har ferskvann frysepunkt på 0°C, uansett trykk?

Nei, men frysepunktet varierer veldig lite med varierende trykk.

Senker man trykket fra 1 atm til 0,006 atm så øker frysepunktet fra 0 til 0,0098 °C.

Øker man trykket fra 1 atm til 100 atm så synker frysepunktet med et par °C

(Jeg fant ikke noe nøyaktig mål på det siste, men ser på en graf at forskjellen er veldig liten)

Hvis man har en lang og kraftig sylinder med stempel, fylt med vann, vil man ikke sette store krefter i gang, om man fryser det? Eventuelt lage støm? Iskraftverk

Godt tenkt, men det vil dessverre gi ganske lite effekt. Energi = kraft * lengde. Trykket representerer krafta, mens mengden utvidelse man kan få representerer lengden. Trykket er et stort tall, men lengden er et lite tall fordi trykket faller dramatisk selv ved bare en liten utvidelse. Dermed er det faktisk ikke så mye energi å hente ut av prosessen.

 

Man kan også se på iskraftverket som et termodynamisk system. Der vil mengde energi inn være lik mengde energi ut. Hvis man klarte å lage et slikt iskraftverk med 100% virkningsgrad så ville man fått ut smeltevarmen til vannet. Rettere sagt 6 kJ/mol = 0,093 kWh/kg hvis jeg har regnet rett. Hvis vi antar en virkningsgrad på f.eks 30% så trenger man altså å fryse 36 liter vann for å produsere 1 kWh. Å fryse såpass mye vann vil ta ganske lang tid med en fornuftig størrelse på apparaturen.

 

La oss si man har en apparatur på størrelse og pris (4000) med en vaskemaskin og at den bruker 12 timer på å fryse 36 liter vann ved hjelp av viftekjøling og -10°C utetemperatur, samt at man har en bolig som krever 2 kWh for å holde seg varm. Da må man ha 24 slike vaskemaskin-størrelse apparaturer til en verdi av 4000 * 24 = 96 000 kr for å holde boligen varm. Fordelen med dette systemet er at effekten øker når temperaturen ute synker. Det er glimrende siden energibehovet til oppvarming også øker når temperaturen ute synker. Jeg ser for meg at det kanskje kan være interessant på steder der det er ekstremt kalt og varmepumper har dårlig virkningsgrad. F.eks på sydpolbasen. Problemet er bare at det ikke er noen naturlig tilgang på flytende vann der.

[siggii]

Jeg har en ting jeg har lurt litt endel på i det siste...

 

Hvorfor er det så stor kamp om kundene mellom forskjellige nettlesere? Hva er det de tjener penger på...? Jeg har liksom aldri betalt serlig mye til for eksempel Mozilla, selv om jeg har brukt nettleseren deres...

[Simen1]

Firefox og Opera har Google som standard søkemotor. Google betaler ganske godt for dette. Google finansieres i sin tur av diverse reklamebaserte tjenester.

[siggii]

Aha, den ser jeg.

 

Hva med for eksempel Safari og IE da, de skal bare skape ett godt rykte for hvert sitt firma de da? (vet forresten at Safari også bruker google som standard søkemotor)

[Mannen med ljåen]

Hvis du vil støtte Opera og Firefox, holder det ikke å bruke google.

Du må bruke SØKEFELTET oppe til høyre. Stemmer ikke det?

Jeg har i hvert fall hørt det.

 

Hva med de gangene man bare skriver "vg" og trykker enter, og nettleseren må magisk vis finner riktig side, brukes ikke Google da? Tjener Opera og Mozilla noe på det?

[Herr Brun]

Hvis du vil støtte Opera og Firefox, holder det ikke å bruke google.

Du må bruke SØKEFELTET oppe til høyre. Stemmer ikke det?

Jeg har i hvert fall hørt det.

 

Hva med de gangene man bare skriver "vg" og trykker enter, og nettleseren må magisk vis finner riktig side, brukes ikke Google da? Tjener Opera og Mozilla noe på det?

Avsnitt to vet jeg ikke, men i firefox sitt tilfelle kan du bruke søkefelt eller den google-siden som er standard startside. Tror ikke du kan bruke "vanlig" google i form av at du går inn på www.google.com. Men jeg kan ta feil.

[siggii]

Joda, hvis du går inn på google.com med firefox, så kommer du inn på vanlig google.. Men som du sier, startsiden til FF er ff/google...

[Simen1]

Hva med for eksempel Safari og IE da, de skal bare skape ett godt rykte for hvert sitt firma de da? (vet forresten at Safari også bruker google som standard søkemotor)

Begge deler er innbakt i betalprodukter (operativsystemene). I tillegg kan Safari lastes ned til Windows. Grunnen til det er nok reklame for egne produkter.