Snedige ting du lurer på V.2

[kjellms]

kjellms: Så du er altså inneforstått med at tilnærmingen om at friksjonkoefiesienten bare er avhengig av stoffene som har kontat ikke alltid er presis nok? Og at feks på bildekk mot tørr asfalt, så vil samme bil ha ennerdes frisksjonkoeffisent med froskjellig deskkstørrelse, selv om dekket er lagd av samme gummiblanding? Er det da så utenkelig at det er tilsvarende effekter innen ski og skøyter feks? Hvorfor tror du man har en maksvektbegrensingen når man kjører bob feks? Forøvrig trenger ikke koefisienten å endre seg mye for at den tunge løperen skal ha en fordel, litt endring er jo også nok. Om du alltid har litt lavere friskjonskoeffisient, så har du alltid en fordel, selv om den er liten.

 

AtW

Nei, selvfølgelig har du rett i at det er slike effekter. Men det vi har prøvd i denne diskusjonen er å peke på det som har størst betydning, og det virker som det er noen som peker på at luftmotstanden kanskje er den viktigste faktoren når farta øker, og i utfor, super-G, aking og bob må man vel si farta er stor nok til at luftmotstanden er viktig.

 

Begrensinga i bob måtte jo komme fordi større masse selvfølgelig gir en større aksellerende kraft, og det ville jo ikke vært noe problem om de kreftene som virket mot økte like mye. Kanksje med unntak når banen flater ut på slutten, øker selvfølgelig normalkraften og dermed friksjon, en høyere masse og fart beholder også farten lengre (treghet). Denne tregheten på slutten er altså nok til å vinne i en sport hvor det går på 100-deler av sekunder i differanser.

 

Men forskjellen begynner allerede lenge før, når de to eller 4 pakker seg sammen i en aerodynamisk bob har de tyngste allerede en fordel av mindre luftmotstand i forhold til den drivende kraft de har genererer. Skal man være litt ærlig så kan det vel tenkes at de tyngste hadde en ulempe idet de skulle løpe ekvipasjen igang, men at de allikevel vant (og eventuelt vinner) viser vel at der er viktigere faktorer. Og den viktigste faktoren må altså være luftmotstanden.

 

Hvis f eks en firemannsbob har masse 630 kg i 30 gr skråning og en annen har 600 kg masse blir aksellerende krefter langs bakken (ikke sum kraften, men den før motkreftene): F = m .g . sin 30gr henholdsvis 3090N og 2943 N, en differanse på 147 N, klart det da blir forskjell hvis bare en av motkreftene ikke øker i samme forhold. Og det er jo nettopp det man har unngått med den aerodynamiske boben og effekitv pakking av deltakerne. De har altså tilnærmet samme luftmotstand og det tyngste laget får dermed i sum større aksellererende kraft og må nesten vinne.

Så vektbegrensinga måtte komme.

 

Til sammenlikning har flagrende alpinister mye større ulemper av luftmotstanden uansett vekt i forhold til de som er flinke til å holde den mest aerodynamiske formen. Derfor kan en liten alpinist allikevel vinne fordi han er dyktigere og kanskje på noen underlag også har litt fordel av føret.

 

Nå trenger ikke jeg å regne og spekulere mer på dette for slike analyser er gjort, f eks av Oscar Lewis ved universitetet i Delft (Aerodynamic analysis of a 2-man bobsleigh O c to b e r 1 4 , 2006 O. Lewis).

Han brukte data fra Torino OL og gjorde eksperimenter i vindtunell.

 

Han brukte f eks en kinetisk friksjonskoeffisent på 0,14 og han beregnet og målte motstander i vindtunell for de forskjellige komponentene, og det viktigste ved dette er at crewet blir beregnet til 5% kun. Deltakerne kan selfølgelig gjøre feil, men hvis ulike tunge utøvere/lag altså har pakket seg like godt i sleden har altså det tyngste laget en klar fordel av mindre luftmotstand i forhold til sin aksellerende kraft og treghet.

 

I tillegg har han den viktige opplysningen at når lagene passerte halveis i løypa tok luftmotstanden over som den viktigste motkraften, og det er jo også derfra farta er størst.

 

Han skriver et sted: All factors examined here are important to win races and aerodynamic drag is one of them.

Having a 3% higher drag than your opponent means that you have to make up one tenth of a second somewhere along the way, either at the start or by hoping your opponent makes a mistake somewhere down the track.

 

PS det forrige trenger jeg selvfølgelig ikke svare på.

Endret 17. februar 2010 av kjellms

[ATWindsor]

kjellms: Så du er altså inneforstått med at tilnærmingen om at friksjonkoefiesienten bare er avhengig av stoffene som har kontat ikke alltid er presis nok? Og at feks på bildekk mot tørr asfalt, så vil samme bil ha ennerdes frisksjonkoeffisent med froskjellig deskkstørrelse, selv om dekket er lagd av samme gummiblanding? Er det da så utenkelig at det er tilsvarende effekter innen ski og skøyter feks? Hvorfor tror du man har en maksvektbegrensingen når man kjører bob feks? Forøvrig trenger ikke koefisienten å endre seg mye for at den tunge løperen skal ha en fordel, litt endring er jo også nok. Om du alltid har litt lavere friskjonskoeffisient, så har du alltid en fordel, selv om den er liten.

 

AtW

Nei, selvfølgelig har du rett i at det er slike effekter. Men det vi har prøvd i denne diskusjonen er å peke på det som har størst betydning, og det virker som det er noen som peker på at luftmotstanden kanskje er den viktigste faktoren når farta øker, og i utfor, super-G, aking og bob må man vel si farta er stor nok til at luftmotstanden er viktig.

 

Det har vært en todelt diskusjon, jeg påpekte i mitt innlegg at både luftmotstand og friksjon er relativt sett mindre for tunge mennesker, du hang deg opp i dette med friksjon, og har diskutert rundt det med friksjon,nå har du heldigvis etterhvert innsett at du har tatt feil, det er bra, så får jeg heller se igjennom fingrene med at du prøver å late som alle påstandene dine om friksjon egentlig handlet om at luftmotstand var en større faktor. Det jeg har sagt om friksjon blir ikke mindre riktig av at luftmostand er en faktor (og det du har sagt blir ikke mindre feil).

 

AtW

[henbruas]

Jeg har oppdaget at jeg gjerne føler meg mer sulten rundt lunsjtider om jeg ikke har spist frokost. Er det noen som har en forklaring på det?

[ATWindsor]

Jeg har oppdaget at jeg gjerne føler meg mer sulten rundt lunsjtider om jeg ikke har spist frokost. Er det noen som har en forklaring på det?

 

Du spør om vi kan forklare hvorfor du blir sulten av å ikke spise?

 

AtW

[Jotun]

Oioioioi....

 

Denne tråden har offisielt erstattet Google. Nå skal den erstatte oppdragelse og generell kunnskap også? Rareste spm til nå.

 

Men når det er sagt: Eg har opplevd svært mange ganger at eg blir mer sulten til lunsj når eg har spist en mindre og lett frokost enn når eg ikke har spist i det hele tatt. Kommer an på aktivitetsnivået før lunsj også.

 

Edit: Ser det var en leif

Endret 18. februar 2010 av Jotun

[henbruas]

Jeg har oppdaget at jeg gjerne føler meg mer sulten rundt lunsjtider om jeg ikke har spist frokost. Er det noen som har en forklaring på det?

 

Du spør om vi kan forklare hvorfor du blir sulten av å ikke spise?

 

AtW

 

Beklager, jeg skrev feil. Det skulle selvsagt være "Jeg har oppdaget at jeg gjerne føler meg mer sulten rundt lunsjtider om jeg har spist frokost."

[Jotun]

Jeg har oppdaget at jeg gjerne føler meg mer sulten rundt lunsjtider om jeg ikke har spist frokost. Er det noen som har en forklaring på det?

 

Du spør om vi kan forklare hvorfor du blir sulten av å ikke spise?

 

AtW

 

Beklager, jeg skrev feil. Det skulle selvsagt være "Jeg har oppdaget at jeg gjerne føler meg mer sulten rundt lunsjtider om jeg har spist frokost."

 

Dette er fordi du har satt igang forbrenningen med å spise frokost. <-- Veldig forenklet.

[Kahuna]

Noen spurte om 'vannhinne' på snø for noen sider siden..

http://en.wikipedia.org/wiki/Ice#Slipperiness

The explanation gaining acceptance is that ice molecules in contact with air cannot properly bond with the molecules of the mass of ice beneath (and thus are free to move like molecules of liquid water). These molecules remain in a semiliquid state, providing lubrication regardless of pressure against the ice exerted by any object

[kjellms]

 

Det har vært en todelt diskusjon, jeg påpekte i mitt innlegg at både luftmotstand og friksjon er relativt sett mindre for tunge mennesker, du hang deg opp i dette med friksjon, og har diskutert rundt det med friksjon,nå har du heldigvis etterhvert innsett at du har tatt feil, det er bra, så får jeg heller se igjennom fingrene med at du prøver å late som alle påstandene dine om friksjon egentlig handlet om at luftmotstand var en større faktor. Det jeg har sagt om friksjon blir ikke mindre riktig av at luftmostand er en faktor (og det du har sagt blir ikke mindre feil).

 

AtW

Jeg overlater til andre å vurdere dette og trekke konklusjon.

[ATWindsor]

Jeg overlater til andre å vurdere dette og trekke konklusjon.

 

Det må du gjerne gjøre, innleggene din taler for seg selv, du har i ganske mange poster påstått at frisksjonkoeffisienten er den samme, uavhengig av løperens tyngde.

 

AtW

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

http://hiblogger.net/img/articles_img/7/7/...546_704890.jpeg

 

hva er det hun holder i hånda?

[Bytex]

Hjelpe meg, denne tråden har jo blitt "atw poster sidelangt innlegg, kjellms poster sidelangt motinnlegg". Get a room, guys

Endret 18. februar 2010 av Bytex

[Herr Brun]

http://hiblogger.net/img/articles_img/7/7/...546_704890.jpeg

 

hva er det hun holder i hånda?

Vennligst marker slike bilder som NSFW eller lignende.

[Jotun]

http://hiblogger.net/img/articles_img/7/7/...546_704890.jpeg

 

hva er det hun holder i hånda?

Hva mener du "i hånda"? Ser ingen hånd...

[Reeve]

Noen spurte om 'vannhinne' på snø for noen sider siden..

http://en.wikipedia.org/wiki/Ice#Slipperiness

The explanation gaining acceptance is that ice molecules in contact with air cannot properly bond with the molecules of the mass of ice beneath (and thus are free to move like molecules of liquid water). These molecules remain in a semiliquid state, providing lubrication regardless of pressure against the ice exerted by any object

Derfor lurer jeg på hvorfor det viser seg å være så vanskelig å finne ut hvorfor is er glatt. Er det en egenskap bare is (fra vann) har, og blir det forsket noe særlig på dette i dag?

 

Finnes det andre stoffer som har de samme egenskapene som vann, altså at de utvider seg når de stivner/frosser?

[Bytex]

Det er en høvel. Sånn snekkere bruker til å jevne ut treoverflater.

[ATWindsor]

Hjelpe meg, denne tråden har jo blitt "atw poster sidelangt innlegg, kjellms poster sidelangt motinnlegg". Get a room, guys

 

Tingene jeg og kjell diskuterer er ihvertfall ikke trivialiteter, jeg føler meg ihvertfall forpliktet til å korrigere feilaktig informasjon når jeg ser det i tråden. Folk skal jo tross alt lære noe av den.

 

AtW

[Bytex]

Men orker "folk" å lese side opp og side ned med sidelange argumenter med noen uthevede ord der dere plukker istykker hverandres meninger?

[Sondre]

Når to store biler (campingbiler, trailere) kjører forbi hverandre i fart blir de sugd litt inn mot hverandre. Hva er det egentlig som skjer? Det eneste jeg har hørt er "det er lufttrykket".

[aklla]

Når to store biler (campingbiler, trailere) kjører forbi hverandre i fart blir de sugd litt inn mot hverandre. Hva er det egentlig som skjer? Det eneste jeg har hørt er "det er lufttrykket".

 

det gjelder store og små biler også.

jeg merker det veldig godt på bilen når jeg møter en lastebil i motgående felt.

årsaken er turbulens bak bilene.

en aerodynamisk bil uten mye turbulens bak:

en lite aerodynamisk bil med mye turbulens:

 

årsaken er så enkelt som at det er masse vind bak de store bilene