Snedige ting du lurer på V.2

[Vizla]

Så hvis du i det uthevede mener, alt likt uten luftmotstand. Da er svaret ja.

Ja, eneste faktorer som er ulike er luftmotstand og vekt. Var litt trøtt så var usikker på nøyaktig hva som var konklusjonen din, men når jeg leser det nå i ettertid ser jeg det ganske klart.

[KoKo_]

JEG VET INGENTING OM KJEMI!

 

H2O er vann. hydrogen + hydrogen + oksygen = vann.

 

kan jeg da kjøpe en tank på 1 liter med oksygen å blande med 2 liter hydrogen for å få vann?

Liter er et mål for volum ikke stoffmengde.

Du kan f.eks. blande 2mol hydrogengass (H₂) og 1 mol Oksygengass(O₂) (knallgass) og tenne på slik at de reagerer (eksploderer) så får du 2mol vann igjen.

Du får vel strengt tatt 1mol vann av 1mol oksygen og 2mol hydrogen. Dessuten, så lenge stoffene er i gassform og har samme temperatur, vil jo molart volum være likt for alle gasser (hvis vi antar at de er idealgasser. Det er de ikke, men det er en okei tilnærming i dette tilfellet).

 

Men uansett, nabogutten: Hør i den store kjemitråden. Der kan det hende noen snille folk tar på seg å lære deg litt grunnleggende kjemi.

Eh, du skriver som om det jeg skrev var galt og upresist når det hverken var noen av delene.

 

Du får ikke 2 mol vann med 1 mol oksygen og 2 mol hydrogen, men 1 mol vann, det var vel det som var feil og upresist.

[cp-nilsen]

Du får ikke 2 mol vann med 1 mol oksygen og 2 mol hydrogen, men 1 mol vann, det var vel det som var feil og upresist.

Jo?

2H₂ + O₂ = 2H₂O

[SirDrinkAlot]

Du får ikke 2 mol vann med 1 mol oksygen og 2 mol hydrogen, men 1 mol vann, det var vel det som var feil og upresist.

Det er vel ikke det jeg har skrevet, les innlegget mitt, det er riktig.

[Jotun]

Liter er et mål for volum ikke stoffmengde.

Du kan f.eks. blande 2mol hydrogengass (H₂) og 1 mol Oksygengass(O₂) (knallgass) og tenne på slik at de reagerer (eksploderer) så får du 2mol vann igjen.

 

Sånn, nå kan alle som vil lese.

Endret 17. februar 2010 av Jotun

[henbruas]

Hvorfor er det egentlig så vanlig å få frysninger av ting som negler mot en tavle eller bestikk mot en tallerken? Jeg ser ikke helt den evolusjonære hensikten.

[ATWindsor]

Hvorfor er det egentlig så vanlig å få frysninger av ting som negler mot en tavle eller bestikk mot en tallerken? Jeg ser ikke helt den evolusjonære hensikten.

 

For det første, så er det viktig å være klar over at vi ikke evolusjonerer fram til perfeksjon, vi evolusjonerer fram til "akkurat tilstrekkelig for å overleve og reprodusere oss" Derforer er det mye skrot p0å de fleste dyr, endel ting er også bieffekter av mer nyttige egenskaper.

 

AtW

[henbruas]

Det er jeg klar over. Har noen en forklaring på hvilken annen egenskap dette eventuelt henger sammen med?

[Khaffner]

Mener å ha hørt at vi er sensitive for høyfrekvente lyder for å lettere kunne høre gråtende barn. Hvis dette stemmer kan det være sammenhengen

[ATWindsor]

Mener å ha hørt at vi er sensitive for høyfrekvente lyder for å lettere kunne høre gråtende barn. Hvis dette stemmer kan det være sammenhengen

 

Vi er ikke spesielt sensistive for høyfrekvente lyder (over 10 khz), dog er ikke lyden av et gråtende barn så veldig høyfrekvent heller.

 

AtW

[EB_Veyron]

Men det er vel heller ikke negler mot en tavle?

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

stemmer det at noen får frysninger av noe positivt?

[Jotun]

stemmer det at noen får frysninger av noe positivt?

Har eg fått mange ganger i mange forskjellige situasjoner.

 

Bra film, bra musikk osv osv. Og mer personlige ting

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

er det ubehaglig? eller skiller du mellom gode og dårlige frysninger?

[Saft Suse]

Mye bedre enn typiske frysninger. Det kribler i hele kroppen og man rister litt på en god måte om opplevelsen er spesielt herlig. Omtrent som en god orgasme.

[kjellms]

Hvis en konstant som denne er ment å være, ikke i det minste er tilnærmet konstant i noen tilfelle så hadde den neppe vært opprettholdt som en viktig faktor i fysikken. Hvis den varierer med hver eneste annen tenkelig faktor er den jo ikke mye verdt.

Friksjonskoeffisienten er ikke en konstant og er ikke en egenskap til stoffet, men en egenskap til systemet. Den varierer med alt nevnt ovenfor og hastighet.

 

Selvsagt er friksjonskoeffisienten en viktig faktor i fysikken, at du ikke forstår hvordan fordi den varierer med hver eneste tenkelige faktor, betyr ikke at fysikerer ikke forstår.

Tar det ikke så tungt at du mener det siden jeg er i selskap med f eks Cutnell & Johnson (Physics 6.th edition) som skriver på s 97 skriver: "Equation 4.7 expresses the proportionality between f(MAX) and F(N) with the aid of a proportionality constant which is called the coefficient of static friction."

 

Både Cutnell & Johnson og Sterheim & Kane (Physics sec .ed) påpeker flere steder at det er bestemt av materialenes egenskaper og spesielt de to materialene som er i kontakt med hverandre. Dermed ikke sagt at den ikke kan variere, men under tilnærmet like forhold er det å betrakte som en konstant ". ("with good deegree of aproxximation").

 

Når alpinister og snowboardere raser nedover fjellsida i tilnærmet samme hastighet, så har iallfall ikke hastigheta betydning i denne saken hvilket både Cutnell & Johnson er inne på side 98: " it is independent of speed , if the speed is small" og Sternheim and Kern s 69 " it is nearly independent of velocity". Cutnell & Johnson bruker eksemplet med slede og aking og folk som sklir på snø, så da kan man vel gå utfra at det er slike hastigheter det gjelder.

[Mr. A]

På noen ski og snowboard er det som oftest en stålkant, og når man kjører så blir den ofte veldig varm, hvordan går det an når den er borti iskald snø ?

[Matsemann]

Friksjon.

[Mr. A]

skjønte jo det, men burde ikke snøen kjøle dem ned igjen ?

 

Edit:

skiene mine ble så varm en gang at når jeg satt meg med skiene på så brente de hull i skibuksa mi.

Endret 17. februar 2010 av Mr. A

[SirDrinkAlot]

Tar det ikke så tungt at du mener det siden jeg er i selskap med f eks Cutnell & Johnson (Physics 6.th edition) som skriver på s 97 skriver: "Equation 4.7 expresses the proportionality between f(MAX) and F(N) with the aid of a proportionality constant which is called the coefficient of static friction."

 

Både Cutnell & Johnson og Sterheim & Kane (Physics sec .ed) påpeker flere steder at det er bestemt av materialenes egenskaper og spesielt de to materialene som er i kontakt med hverandre. Dermed ikke sagt at den ikke kan variere, men under tilnærmet like forhold er det å betrakte som en konstant ". ("with good deegree of aproxximation").

 

Når alpinister og snowboardere raser nedover fjellsida i tilnærmet samme hastighet, så har iallfall ikke hastigheta betydning i denne saken hvilket både Cutnell & Johnson er inne på side 98: " it is independent of speed , if the speed is small" og Sternheim and Kern s 69 " it is nearly independent of velocity". Cutnell & Johnson bruker eksemplet med slede og aking og folk som sklir på snø, så da kan man vel gå utfra at det er slike hastigheter det gjelder.

Nå snakket vi ikke om "the coefficient of static friction", det er bare en liten del av en realistisk modell for friksjon. En slik modell inneholder gjerne både koeffisienten for statisk friksjon og dynamisk friksjon samt at den avhenger av hastighet. Du må nok lese hele kapittelet om friksjon i fysikkboka di.