Snedige ting du lurer på V.2

[ATWindsor]

Det er fordi kraften er avhengig av normalkraften at friksjonskraften ikke er uavhengig av masse, som jeg nevnte. Her ser vi på et praktisk eksempel, i praksis endrer frisksjonskoefisienten seg ved endret normalkraft i mange tilfeller. Det er jo ikke for moro skyld man har brede dekk på biler feks.

 

AtW

Nei selvfølgelig er den ikke uavhenigig av masse, massen gir jo tyngdekraften. Du blander friksjonskraft og friksjonskoeffisient. Dette skrev du: "Friksjon er ikke uavhengig av massen, men friksjonkoeffisienten er gjerne avhengig av normalkraften, derfor får man ofte mindre friksjonskoeffisient med høyere normalkraft."

 

Friksonskoeffisienten bestemmes ikke av normalkraften men av egenskaper til stoffene som er i kontakt med hverandre.

 

Nei, jeg blander de ikke, jeg skiller de helt bevisst, for å holde forklaringen forståelig (og korrekt), friksjonskoeffisient er ofte avhengig av normalkraften, å si det bare er avhengig av stoffene er en forenkling som ofte ikke er nøyaktig nok, friksjonkoffisienten er avhengig av ting som tempratur, normalkraft, hastighet, osv osv, avhengig av situasjonen. Jeg spør igjen, hvorfor tror du man har breie dekk? Jo, fordi større flate per normalkraft, evt større mindre normalkraft på en gitt flate gir høyere friksjonskoeffisient.

 

AtW

Endret 16. februar 2010 av ATWindsor

[kjellms]

Da definerer du altså friksjonskoeffisienten annerledes enn gjeldende bøker, men deg om det.

[kjellms]

Konklusjon: slutt å tøve med skipreparing. Legg ned SWIX, RODE og REX.

Du tolker det litt feil. Skiprepareringen har kommet så langt at friksjonen har blitt neglisjerbar. I utgangspunktet er friksjonen helt klart til stede, men produsentene har strebet såpass etter tilnærmet null friksjon at det etter hvert har blitt en neglisjerbar størrelse. Det betyr ikke at preparering ikke er nødvendig, men at alle løperene har fått omtrent samme friksjonsutgangspunkt.

Sorry, endrebjo, nå skjønnte jeg plutselig hva du mente. Praksis kan være godt å ha

Og vi er jo enige. Det er nettopp det som er poenget at en stor løper får en større friksjonskraft enn en mindre, disse friksjonskreftene er jo proposjonale med løpernes tyngder. Og derfor utligner de hverandre hvis alt ellers er likt, (såle, smøring og snø). Derfor er det hvordan man takler luftmotstanden som blir det avgjørende (ved siden av annen teknikk selvfølgelig). Men der mener vi altså at den minste har en ulempe, luftmotstanden blir litt større i forhold til den drivende kraft.

[Vizla]

Det er nettopp det som er poenget at en stor løper får en større friksjonskraft enn en mindre, disse friksjonskreftene er jo proposjonale med løpernes tyngder. Og derfor utligner de hverandre hvis alt ellers er likt, (såle, smøring og snø). Derfor er det hvordan man takler luftmotstanden som blir det avgjørende (ved siden av annen teknikk selvfølgelig). Men der mener vi altså at den minste har en ulempe, luftmotstanden blir litt større i forhold til den drivende kraft.

Så det du sier er at en person på la oss si 160 som veier 60 kg vil gå ca. like fort som en på 1.90 som veier 85 kg ned en bakke uten andre påvirkninger ? ( Ca tall selvfølgelig )

Kan si med en gang at det er feil, praktiske tester viser at den som veier mest vil i så og si alle tilfeller gli fortere enn den lettere personen. Spesielt i stille-start uten ekstra kraft er forskjellen fort 20-50 meter ned en grei bakke. Dette med samme smøring, samme ski, samme sittestilling, den lettere personen har mye bedre teknikk og erfaring.

 

Forbeholder meg retten til å endre innlegget til et generelt ett rettet mot ingen spesielle hvis misforståelse har oppstått

[Gjest Slettet+9817324]

Hvorfor akkurat pave i "juksepave"

 

Hvorfor akkurat pave i "juksepave"

[Coffey]

Har noen peiling på hvor mange kvinner verden over som har deltatt i pornografi?

Endret 17. februar 2010 av Coffey

[Coffey]

Hvorfor akkurat pave i "juksepave"

Striden mellom katolikker og protestanter har ført til mye kreativ og følelsesladd språkbruk. Protestantene så på paven som djevelen selv. Derfor er det ikke så rart at ordet «pave» ble brukt nedsettende i mange sammensetninger: skrytepave, juksepave, somlepave.

 

For noen hundre år siden fantes også et strafferedskap som kaltes for «paven». Det var en trekloss som ble hengt på ryggen til uskikkelige skoleelever. Med den måtte eleven gå rundt i byen, sikkert til spott og spe. Dette kaltes «å bære paven».

Endret 17. februar 2010 av Coffey

[ATWindsor]

Da definerer du altså friksjonskoeffisienten annerledes enn gjeldende bøker, men deg om det.

 

Javel? Jeg vil anta gjeldene bøker derfinerer det som en dimensjonsløs skalar størrelse som gir forholdet mellom normalkraften og frisksjonkraften? Kan ikke huske at den er definert til å være konstant uavhengig av eksterne forhold utover stoffene det er snakk om. Og uansett, jeg er mer opptatt av virkeligheten, fysikk brukes for å beskrive virkeligheten, friksjon som kun er avhengig av stoffene som har kontakt er ikke en god nok tilnærming i dette spørsmålet. Det er ikke noen vits å gjøre tilnæringer som er for grove til å svare på spørsmålet. Jeg kan jo spørre igjen, hvorfor tror du man bruker breie dekk i racing? Fordi det ser så kult ut? Eller fordi mindre normalkraft per areal faktisk gir høyere frisksjonkoeffisient?

 

AtW

Endret 17. februar 2010 av ATWindsor

[kjellms]

Det er nettopp det som er poenget at en stor løper får en større friksjonskraft enn en mindre, disse friksjonskreftene er jo proposjonale med løpernes tyngder. Og derfor utligner de hverandre hvis alt ellers er likt, (såle, smøring og snø). Derfor er det hvordan man takler luftmotstanden som blir det avgjørende (ved siden av annen teknikk selvfølgelig). Men der mener vi altså at den minste har en ulempe, luftmotstanden blir litt større i forhold til den drivende kraft.

Så det du sier er at en person på la oss si 160 som veier 60 kg vil gå ca. like fort som en på 1.90 som veier 85 kg ned en bakke uten andre påvirkninger ? ( Ca tall selvfølgelig )

Kan si med en gang at det er feil, praktiske tester viser at den som veier mest vil i så og si alle tilfeller gli fortere enn den lettere personen. Spesielt i stille-start uten ekstra kraft er forskjellen fort 20-50 meter ned en grei bakke. Dette med samme smøring, samme ski, samme sittestilling, den lettere personen har mye bedre teknikk og erfaring.

 

Forbeholder meg retten til å endre innlegget til et generelt ett rettet mot ingen spesielle hvis misforståelse har oppstått

Hvilken del mener du er feil? Vi er jo også klar over at det oppstår forskjeller. Men de er vel ikke entydige hver gang. Det iallfall jeg og endrebjo er enige om er at luftmotstanden er forskjellig og det har jo andre også i tråden vært inne på.

 

At føret alltid skal gi en fordel for den tyngste kan jo ikke være riktig. Når føret er bløtt og man til og med slår igjennom er det jo en klar ulempe for den tyngste, han må jo da ploge mer. Kommentarene fra renn viser jo også at forholdene varierer veldig. Det eneste vi kan komme på når alt ellers er likt er jo luftmottanden.

 

EB_Veyron er også inne på dette:".. Faktorer som er usikre er: luftmotstand som funksjon av arealet på alpinisten, friksjon som funksjon av tyngde mot snøen. Ingen av disse er lineære størrelser .... Jeg tror at snøens ujevnheter har mye å si da en tyngre person lettere trenger gjennom små snøhauger o.l. i løypa enn en lett person(jeg snakker ikke om friksjon)."

 

Det han nevner på slutten kan jo også bety større motstand for den tyngre pga brøyte/plogefeffekten, mens den minste faktisk flyter over med mindre kontaktflate mot snøen. Jfr rille effekten man har begynt å bruke. Å ha fuktig snø er ikke ensbetydende med bedre gli.

 

Så hvis du i det uthevede mener, alt likt uten luftmotstand. Da er svaret ja.

[kjellms]

Da definerer du altså friksjonskoeffisienten annerledes enn gjeldende bøker, men deg om det.

 

Javel? Jeg vil anta gjeldene bøker derfinerer det som en dimensjonsløs skalar størrelse som gir forholdet mellom normalkraften og frisksjonkraften? Kan ikke huske at den er definert til å være konstant uavhengig av eksterne forhold utover stoffene det er snakk om. Og uansett, jeg er mer opptatt av virkeligheten, fysikk brukes for å beskrive virkeligheten, friksjon som kun er avhengig av stoffene som har kontakt er ikke en god nok tilnærming i dette spørsmålet. Det er ikke noen vits å gjøre tilnæringer som er for grove til å svare på spørsmålet. Jeg kan jo spørre igjen, hvorfor tror du man bruker breie dekk i racing? Fordi det ser så kult ut? Eller fordi mindre normalkraft per areal faktisk gir høyere frisksjonkoeffisient?

 

AtW

Den praktiske tilnærmingen kan vi være enige om. Men problemet er fundamentalt. Hvis en konstant som denne er ment å være, ikke i det minste er tilnærmet konstant i noen tilfelle så hadde den neppe vært opprettholdt som en viktig faktor i fysikken. Hvis den varierer med hver eneste annen tenkelig faktor er den jo ikke mye verdt. Cutnell & Johnson (i Physics 6.th ed) sier som deg forholdet og så: ..it depends on the type of material from which each of the surfaces (polished, rough, etc) and other variables such as the temperature. Sternheim and Kane (i General Physics sec. ed) skriver: The coefficient depends on the nature of the two surfaces, on their cleanliness and smothness, the amount of moisture present, and so forth.

 

Du har jo flere ganger nevnt eksemplet med dekkene som jeg ikke har noe problem med å skjønne. Men når man bruker friksjonskoeffisenten så er materialen på hver side ensartede, jo mer man øker kontaktarealet jo mer øker heterogeniteten. Til slutt kan man tenke seg at topologiske faktorer bestemmer mest. Det er jo heller ikke alltid at bredere dekk gir bedre grep, men da er det jo nettopp fordi egenskapene til stoffene er endret.

 

Jeg synes jo også at du i den gjeldende diskusjonen burde kunne forklare hvor du mener friksjonskoeffisentene iså fall endrer seg så mye at det alltid gir den tyngre løperen fordel, og hvorfor blir det da aldri fordel for den lettere løperen. Det er nemlig dit de fleste vil i diskusjonen. Den tyngre løperen har fordeler uansett (med få unntak).

[SirDrinkAlot]

Hvis en konstant som denne er ment å være, ikke i det minste er tilnærmet konstant i noen tilfelle så hadde den neppe vært opprettholdt som en viktig faktor i fysikken. Hvis den varierer med hver eneste annen tenkelig faktor er den jo ikke mye verdt.

Friksjonskoeffisienten er ikke en konstant og er ikke en egenskap til stoffet, men en egenskap til systemet. Den varierer med alt nevnt ovenfor og hastighet.

 

Selvsagt er friksjonskoeffisienten en viktig faktor i fysikken, at du ikke forstår hvordan fordi den varierer med hver eneste tenkelige faktor, betyr ikke at fysikerer ikke forstår.

Endret 17. februar 2010 av SirDrinkAlot

[ATWindsor]

kjellms: Så du er altså inneforstått med at tilnærmingen om at friksjonkoefiesienten bare er avhengig av stoffene som har kontat ikke alltid er presis nok? Og at feks på bildekk mot tørr asfalt, så vil samme bil ha ennerdes frisksjonkoeffisent med froskjellig deskkstørrelse, selv om dekket er lagd av samme gummiblanding? Er det da så utenkelig at det er tilsvarende effekter innen ski og skøyter feks? Hvorfor tror du man har en maksvektbegrensingen når man kjører bob feks? Forøvrig trenger ikke koefisienten å endre seg mye for at den tunge løperen skal ha en fordel, litt endring er jo også nok. Om du alltid har litt lavere friskjonskoeffisient, så har du alltid en fordel, selv om den er liten.

 

AtW

[Palme]

Finnes det en stor "glemmebok"? Hvis ikke, hva bør i så fall være med i denne store glemmeboken?

 

 

1337

[Matsemann]

Husk at snowboardet som regel kjører på en "egg" om gangen det og, da det som regel glir dårligere å la hele brettet ligge nedpå.

Dermed blir kontaktflaten for et snowboard kanskje bare 5-10 ganger så stor som på en skøyte.

I alpint glir man i hovedsak bedre om man ikke kjører på kantene, rett og slett fordi kantene har innsving, som gjør at man ikke kjører rett frem. Når vi trener hockey snakker man om at man kjører på et underlag av egg, som man ikke skal knuse. For det å sette kantene nedi vil også bremse.

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

JEG VET INGENTING OM KJEMI!

 

H2O er vann. hydrogen + hydrogen + oksygen = vann.

 

kan jeg da kjøpe en tank på 1 liter med oksygen å blande med 2 liter hydrogen for å få vann?

[Mannen med ljåen]

Greia er at for å lage H2O så må du ha dobbelt så mange H-atomer som O-atomer.

Hvis man antar at disse tar like mye plass, vil det funke å måle dem i liter. Hvis H-atomene tar mindre plass, vil du trenge et mindre volum av dem.

Dette er over vårt nivå, men noen kan helt sikkert svare.

Hvor mye plass et gitt antall H- eller O-atomer tar, er avhengig av trykk og temperatur.

Men for en optimal reaksjon, skal du ha dobbelt så mange H som O. Da får du ingen til overs.

 

Til vårt bruk er det nok å måle dem i liter.

 

 

Når du har blandet optimal mengde hydrogen og oksygen, får du ikke automatisk vann.

Du har i stedet en veldig eksplosiv gass, som kalles knallgass. Dette driver hovedmotoren på NASAs romferge, men ikke boosterne på siden. De er drevet av solid fuel.

 

Greia er altså at du vil trenge en fyrstikk for å sette fyr på blandingen.

Det smeller kraftig (derav navnet knallgass) og slipper ut kun vanndamp som eksos. Derfor er det som kommer ut av eksosrøret på hydrogendrevne biler temmelig rent.

Endret 17. februar 2010 av Mannen med ljåen

[SirDrinkAlot]

JEG VET INGENTING OM KJEMI!

 

H2O er vann. hydrogen + hydrogen + oksygen = vann.

 

kan jeg da kjøpe en tank på 1 liter med oksygen å blande med 2 liter hydrogen for å få vann?

Liter er et mål for volum ikke stoffmengde.

Du kan f.eks. blande 2mol hydrogengass (H₂) og 1 mol Oksygengass(O₂) (knallgass) og tenne på slik at de reagerer (eksploderer) så får du 2mol vann igjen.

Endret 17. februar 2010 av SirDrinkAlot

[Herr Brun]

JEG VET INGENTING OM KJEMI!

 

H2O er vann. hydrogen + hydrogen + oksygen = vann.

 

kan jeg da kjøpe en tank på 1 liter med oksygen å blande med 2 liter hydrogen for å få vann?

Liter er et mål for volum ikke stoffmengde.

Du kan f.eks. blande 2mol hydrogengass (H₂) og 1 mol Oksygengass(O₂) (knallgass) og tenne på slik at de reagerer (eksploderer) så får du 2mol vann igjen.

Du får vel strengt tatt 1mol vann av 1mol oksygen og 2mol hydrogen. Dessuten, så lenge stoffene er i gassform og har samme temperatur, vil jo molart volum være likt for alle gasser (hvis vi antar at de er idealgasser. Det er de ikke, men det er en okei tilnærming i dette tilfellet).

 

Men uansett, nabogutten: Hør i den store kjemitråden. Der kan det hende noen snille folk tar på seg å lære deg litt grunnleggende kjemi.

[Simen1]

kan jeg da kjøpe en tank på 1 liter med oksygen å blande med 2 liter hydrogen for å få vann?

Ja, men det er et par forbehold. Hvis temperatur og trykket i flaskene er likt (hydrogen og oksygen er tilnærmede idealgasser ved romtemperatur) så har du perfekt blandingsforhold. Da trenger du bare å tenne på blandingen og håpe beholderen ikke sprekker når det eksploderer inni den. Resultatet blir vanndamp (=usynlig gass). Kjøl ned beholderen så vil vanndampen kondensere og du får ut noen dråper vann.

[SirDrinkAlot]

JEG VET INGENTING OM KJEMI!

 

H2O er vann. hydrogen + hydrogen + oksygen = vann.

 

kan jeg da kjøpe en tank på 1 liter med oksygen å blande med 2 liter hydrogen for å få vann?

Liter er et mål for volum ikke stoffmengde.

Du kan f.eks. blande 2mol hydrogengass (H₂) og 1 mol Oksygengass(O₂) (knallgass) og tenne på slik at de reagerer (eksploderer) så får du 2mol vann igjen.

Du får vel strengt tatt 1mol vann av 1mol oksygen og 2mol hydrogen. Dessuten, så lenge stoffene er i gassform og har samme temperatur, vil jo molart volum være likt for alle gasser (hvis vi antar at de er idealgasser. Det er de ikke, men det er en okei tilnærming i dette tilfellet).

 

Men uansett, nabogutten: Hør i den store kjemitråden. Der kan det hende noen snille folk tar på seg å lære deg litt grunnleggende kjemi.

Eh, du skriver som om det jeg skrev var galt og upresist når det hverken var noen av delene.

Endret 17. februar 2010 av SirDrinkAlot