Snedige ting du lurer på V.2

[kjellms]

Konklusjon: slutt å tøve med skipreparing. Legg ned SWIX, RODE og REX.

 

Overflaten av din bror øker i 2. potens av de lineære størrelsesforskjellen på dere, så forskjellen er nok der og målbar. Tror nok bare du må innrømme at din bror er en bedre alpinist enn deg selv, endrebjo. Å takle luftmotstand og preparere ski hører med!

Endret 16. februar 2010 av kjellms

[lockdog]

Poenget med innlegget mitt er at jeg påstår at friksjonskraften er neglisjerbar i forhold til luftmotstanden. Altså at mesteparten av gravitasjonskraften både hos den lille og den store løperen blir brukt til å overvinne luftmotstanden, og bare en neglisjerbar mengde blir brukt til å overvinne friksjonskraften (som er størst hos den stor løperen, men ikke stor nok). Derfor vinner den store karen.

Jeg tror den der er feil på kald snø.

For snø i seg selv(is i krystallform) har veldig høy friksjon. For at et snowboard skal kunne gli bortover på snøen må snøen få en tynn overflatehinne av vann i området som er i kontakt med brettet.

Jo høyere marktrykk du har, jo fortere smelter snøen til vann under brettet, og dermed har den store utøveren en fordel med mindre friksjon.

 

Det er jo samme prinsippet som gjelder med skøyter, altså veldig høyt trykk på lite området får isen til å smelte momentant under eggen, og dermed glir skøytene veldig godt bortover.

 

Og jeg tror heller ikke friksjonen kan neglisjeres, det er da tross alt ikke uten grunn at de legger ned mange timer på få riktig gli på brettet i forhold til snøen

[kjellms]

Enorm forskjell i trykket under en skøyteegg og under snowboardet!

[EB_Veyron]

Poenget med innlegget mitt er at jeg påstår at friksjonskraften er neglisjerbar i forhold til luftmotstanden. Altså at mesteparten av gravitasjonskraften både hos den lille og den store løperen blir brukt til å overvinne luftmotstanden, og bare en neglisjerbar mengde blir brukt til å overvinne friksjonskraften (som er størst hos den stor løperen, men ikke stor nok). Derfor vinner den store karen.

Jeg tror den der er feil på kald snø.

For snø i seg selv(is i krystallform) har veldig høy friksjon. For at et snowboard skal kunne gli bortover på snøen må snøen få en tynn overflatehinne av vann i området som er i kontakt med brettet.

Jo høyere marktrykk du har, jo fortere smelter snøen til vann under brettet, og dermed har den store utøveren en fordel med mindre friksjon.

 

Det er jo samme prinsippet som gjelder med skøyter, altså veldig høyt trykk på lite området får isen til å smelte momentant under eggen, og dermed glir skøytene veldig godt bortover.

 

Og jeg tror heller ikke friksjonen kan neglisjeres, det er da tross alt ikke uten grunn at de legger ned mange timer på få riktig gli på brettet i forhold til snøen

Jeg leste et sted på wikipedia at det var en annen teori som forklarte dette, men finner det ikke igjen. Postet det i denne tråden. Side note: all is "varmere" enn 20 kuldegrader har en hinne av vann på toppen

[endrebjo]

Konklusjon: slutt å tøve med skipreparing. Legg ned SWIX, RODE og REX.

Du tolker det litt feil. Skiprepareringen har kommet så langt at friksjonen har blitt neglisjerbar. I utgangspunktet er friksjonen helt klart til stede, men produsentene har strebet såpass etter tilnærmet null friksjon at det etter hvert har blitt en neglisjerbar størrelse. Det betyr ikke at preparering ikke er nødvendig, men at alle løperene har fått omtrent samme friksjonsutgangspunkt. Endret 16. februar 2010 av endrebjo

[kjellms]

Altså oppsummert friksjonskoeffisienten er omtrent den samme fra løper til løper?

For å få det svaret du ønsker deg opphever du denne sammenhengen,

 

 

Og vips så har din bror som er større enn deg fått fordeler både av mindre luftmotstand, mindre friksjon enn deg og større framdriftskrefter. I tillegg er han flink til å krølle seg sammen. Derfor kommer han først ned bakken.

 

PS Jeg har også en bror, han er mye lettere enn meg og en mye bedre skiløper på alle måter!

Endret 16. februar 2010 av kjellms

[endrebjo]

Altså oppsummert friksjonskoeffisienten er omtrent den samme fra løper til løper?

For å få det svaret du ønsker deg opphever du denne sammenhengen,

Om friksjonskoeffisienten varierer fra løper til løper har jeg ikke belegg for å uttale meg om, og jeg ønsker ikke å oppheve den sammenhengen. Det eneste jeg sier er at den for alle løpere er så liten at den blir neglisjerbar i den store sammenhengen. Dvs. at uansett om den er lik eller forskjellig for forskjellige løpere, så blir friksjonskraften så liten at den ikke spiller noen nevneverdig rolle i den store sammenhengen.

[kjellms]

I det ene øyeblikket sier du forskjelle er så små at de er nærmest 0, altså samme friksjonskoeffisent. I det neste øyeblikket er den så liten at den ikke spiller noen rolle, selv om loven gjelder??

 

Dessuten er luftmotstanden også en form for friksjon i tilleg til at man må bruke krefter på å flytte lufta. Du mener kanskje denne også er en fordel for den større løperen? Hvis det da er slik at tyngden bestemmer alt så har du jo fått det som du vil. Det er vel det du mener med den store sammenhengen hvor det ofte etter 1 - 2 min i utforløpa skilles på ett par hundredelssekunder. Det utgjør en differanse på 0,017%, klart alle faktorer teller med så små marginer.

Endret 16. februar 2010 av kjellms

[kjellms]

Jeg leste et sted på wikipedia at det var en annen teori som forklarte dette, men finner det ikke igjen. Postet det i denne tråden. Side note: all is "varmere" enn 20 kuldegrader har en hinne av vann på toppen

Merkelig påstand, mange rare teorier har eksistert om vann opp gjennom tidene.

 

Is er jo vann i fast form, men at det skulle være en hinne av flytende vann på is selv ved -20 C bryter jo med all etablert kunnskap om dette. I luft på bakken ved normale atmofæriske forhold mener jeg. Under trykk blir noe annet.

Endret 16. februar 2010 av kjellms

[cp-nilsen]

I det ene øyeblikket sier du forskjelle er så små at de er nærmest 0, altså samme friksjonskoeffisent. I det neste øyeblikket er den så liten at den ikke spiller noen rolle, selv om loven gjelder??

Hvis friksjonskoeffisienten er veldig liten, vil friksjonskraften kunne ses bort ifra, selv om den egentlig er der.

Hvis friksjonskraften er 0.1 Newton på en liten løper og 0.2 Newton på en stor løper, mens forskjellen i luftmotstanden er 10 og 20 Newton, kan en fint drite i friksjonen. Den er der fremdeles, men vil ikke gjøre noen nevneverdig forskjell.

 

Uansett; luftmotstanden øker i andre potens når størrelsen øker, vekten i tredje potens. Derfor "overvinner" den økte vekten den økte luftmotstanden.

Endret 16. februar 2010 av cp-nilsen

[lockdog]

Enorm forskjell i trykket under en skøyteegg og under snowboardet!

 

Enorm er vel å ta i.

Husk at snowboardet som regel kjører på en "egg" om gangen det og, da det som regel glir dårligere å la hele brettet ligge nedpå.

Dermed blir kontaktflaten for et snowboard kanskje bare 5-10 ganger så stor som på en skøyte.

[Jotun]

I lokalavisen stod det i dag: De fysiske lovene sier at varmtvann fryser raskere enn kaldt vann.

 

Kan noen enkelt forklare grunnen?

[Herr Brun]

I lokalavisen stod det i dag: De fysiske lovene sier at varmtvann fryser raskere enn kaldt vann.

For en fantastisk typisk svada-formulering.

Men les om dette her: http://en.wikipedia.org/wiki/Mpemba_effect

[lockdog]

I lokalavisen stod det i dag: De fysiske lovene sier at varmtvann fryser raskere enn kaldt vann.

 

Kan noen enkelt forklare grunnen?

 

Heia journalister

 

Fysikken sier at varmtvann fryser senere enn kaldtvann.

Derimot er det fenomener som får blant annet varmvannsrør til å sprekker selv om kaldtvannsrørene ikke gjør det.

[Jotun]

Takker herr brun. Ante meg at det var litt flere faktorer som skulle til ja...

[ATWindsor]

Friksjon er ikke uavhengig av massen, men friksjonkoeffisienten er gjerne avhengig av normalkraften, derfor får man ofte mindre friksjonskoeffisient med høyere normalkraft.

 

AtW

Bør du ikke rette formuleringene etter komma?

 

Hva tenkte du på?

 

AtW

 

 

 

..., friksjonskraften er proposjonal med normalkraften og avhengig av friksjonskoeffisienten. Derfor får man som regel større friksjon med større normalkraft. At man får mindre friksjonskoeffisient ved økt trykk på underlaget (normalkraft) gjelder jo bare når stoffene endrer egenskaper , da får man altså en ny frikjonskoeffisent som ellers er å regne som en konstant i formelen for den kinetiske friksjonskraften.

 

Det er fordi kraften er avhengig av normalkraften at friksjonskraften ikke er uavhengig av masse, som jeg nevnte. Her ser vi på et praktisk eksempel, i praksis endrer frisksjonskoefisienten seg ved endret normalkraft i mange tilfeller. Det er jo ikke for moro skyld man har brede dekk på biler feks.

 

AtW

[Reeve]

I det ene øyeblikket sier du forskjelle er så små at de er nærmest 0, altså samme friksjonskoeffisent. I det neste øyeblikket er den så liten at den ikke spiller noen rolle, selv om loven gjelder??

Jeg vil si at nærmest 0, og ingen nevnverdig rolle er nokså ekivalente.

 

Men jeg tror at selv en minimal forskjell i friksjon kan ha mye å si på lange avstander som 15 kilometer eller lengre.

[kjellms]

I lokalavisen stod det i dag: De fysiske lovene sier at varmtvann fryser raskere enn kaldt vann.

 

Kan noen enkelt forklare grunnen?

 

Heia journalister

 

Fysikken sier at varmtvann fryser senere enn kaldtvann.

Derimot er det fenomener som får blant annet varmvannsrør til å sprekker selv om kaldtvannsrørene ikke gjør det.

Iflg statistikken fra forsikringsselskapene er 40% av vannrørene som fryser i stykker i Norge varmtvannsrør. Stemmer ikke med det jeg har sett de siste årene, men det kan jo være tilfeldigheter.

[kjellms]

Det er fordi kraften er avhengig av normalkraften at friksjonskraften ikke er uavhengig av masse, som jeg nevnte. Her ser vi på et praktisk eksempel, i praksis endrer frisksjonskoefisienten seg ved endret normalkraft i mange tilfeller. Det er jo ikke for moro skyld man har brede dekk på biler feks.

 

AtW

Nei selvfølgelig er den ikke uavhenigig av masse, massen gir jo tyngdekraften. Du blander friksjonskraft og friksjonskoeffisient. Dette skrev du: "Friksjon er ikke uavhengig av massen, men friksjonkoeffisienten er gjerne avhengig av normalkraften, derfor får man ofte mindre friksjonskoeffisient med høyere normalkraft."

 

Friksonskoeffisienten bestemmes ikke av normalkraften men av egenskaper til stoffene som er i kontakt med hverandre.

[KoKo_]

Snøen vil vel komprimeres forskjellig ut fra hvilken tyngde (normalkraft) som den utsettes for, og dermed vil koeffisienten også endres noe. Jo mykere bakken er, jo mer vil denne endre seg, men ikke mye.