Snedige ting du lurer på V.2

[M98kF1]

[...]Det er i det minste helt på grensen av hva mennesklig fysiologi tillater.

 

Det er kanskje helt på grensen men sånn rask hoderegning tilsier at 1111W tilsvarer sånn ca. en fyr på 120kg som løper 1m opp en trapp på 1 sekund (eller en godt trent fyr på 75 med 45 kg i ryggsekken). Ikke så lett kanskje, men innefor "mulig". Ifølge denne skal det være mulig å komme opp i 2kW med sykkel.

[ATWindsor]

Det er en stund siden jeg har regnet på slikt nå, men det de sier er ikke feil. Jeg tegnet et kjapt bilde. Rød er tyngdekraften som virker på de to. Større masse gir større tyngekraft. Hadde det vært et fritt fall, hadde de falt like fort, siden da virker kraften rett nedover, og F=ma, som blir F=mg i et tilfelle med fritt fall. Her er akselerasjonen like stor, og dermed farten like stor.

 

Når de ikke faller rett ned, men kjører langs en bakke, må tyngdekraften dekomponeres, og den grønne størrelsen på den grønne komponenten avgjør farten/akselerasjonen nedover bakken. Da ser man at en som veier mer, også får en større akselerasjon. Skal man regne ut hvor stor forskjellen blir, trenger man litt mer informasjon, slik som hvor stor friksjon det blir. Den blå komponenten viser hvor stor kraft det er normalt på bakken også, den blir også større ved større vekt. At den kraften blir større betyr ikke nødvendigvis at friksjonen øker veldig mye.

 

Som sagt, lenge siden jeg har regnet på slike ting, så det kan være at det blir litt upresist, men generelt går tyngre ting raskere enn lettere ned en bakke.

 

Kraften er jo større nedover i fritt fall også for ting med større masse. Det er ikke kraften nevdover, eller nedover bakekn som avgjør, det er kraftsummen som avgjør hvor fort du akslererer. Tyngre ting vil falle fortere nedover i atmosfæren, fordi kraften nedover er proposjonal med massen, mens kraften oppover ikke er det. Det er vel det samme opplegget i en skibakke, friksjonskreftene som virker motsatt vei øker ikke like raskt med masse som kreftene nedover i bakken.

 

AtW

[Sondring]

rett nedover, og F=ma, som blir F=mg i et tilfelle med fritt fall. Her er akselerasjonen like stor, og dermed farten like stor.

 

Det samme gjelder i skrå bakker. Tunge ting vil aksellerere like raskt som lette ting.

Massen forkortes vekk i begge tilfeller.

 

Nå er jeg litt på tynn is, men størrelser som er uavhengig av massen er vindmotstand og (til dels) friksjon - når disse kreftene virker inn i regnestykket, medfører dette at massen ikke lenger forkortes vekk, men får økt betydning.

 

Hvis vi setter opp F=m*a, der F=m*g-vind, så får vi:

 

masse * g - vindmotstand = masse * aksellerasjon

 

Del på masse, så får vi:

 

Aksellerasjon = g - Vindmotand / masse

 

Så jo høyere massen er, jo mindre blir påvirkningen av vindmotstanden.

Tilsvarende kommer også friksjonen inn.

[ATWindsor]

Friksjon er ikke uavhengig av massen, men friksjonkoeffisienten er gjerne avhengig av normalkraften, derfor får man ofte mindre friksjonskoeffisient med høyere normalkraft.

 

AtW

[Sondring]

Friksjon er ikke uavhengig av massen, men friksjonkoeffisienten er gjerne avhengig av normalkraften, derfor får man ofte mindre friksjonskoeffisient med høyere normalkraft.

 

Jepp - det var der jeg var på tynn is

Jet tippet av effekt av ugjevnt terreng og smøring ville være større enn forskjellen i hver utøver's vekt.

[Herr Brun]

Jeg så nettopp på boardercross fra OL og har et spørsmål. Kommentatorene hevdet at en stor og tung utøver kunne "generere mer fart" enn en mindre og lettere utøver. Er dette egentlig sant? Jeg mener å ha lært i fysikktimen på skolen at massen er uvesentlig i slike sammenhenger. Husker jeg feil her eller hvordan henger det hele sammen?

 

 

Det er en stund siden jeg har regnet på slikt nå, men det de sier er ikke feil. Jeg tegnet et kjapt bilde. Rød er tyngdekraften som virker på de to. Større masse gir større tyngekraft. Hadde det vært et fritt fall, hadde de falt like fort, siden da virker kraften rett nedover, og F=ma, som blir F=mg i et tilfelle med fritt fall. Her er akselerasjonen like stor, og dermed farten like stor.

 

Når de ikke faller rett ned, men kjører langs en bakke, må tyngdekraften dekomponeres, og den grønne størrelsen på den grønne komponenten avgjør farten/akselerasjonen nedover bakken. Da ser man at en som veier mer, også får en større akselerasjon. Skal man regne ut hvor stor forskjellen blir, trenger man litt mer informasjon, slik som hvor stor friksjon det blir. Den blå komponenten viser hvor stor kraft det er normalt på bakken også, den blir også større ved større vekt. At den kraften blir større betyr ikke nødvendigvis at friksjonen øker veldig mye.

 

Som sagt, lenge siden jeg har regnet på slike ting, så det kan være at det blir litt upresist, men generelt går tyngre ting raskere enn lettere ned en bakke.

Problemet er at du er vant til å regne friksjonsfritt (eller med VELDIG forenklet friksjon). På grunn av luftmotstand og friksjon på bakken så er det en fordel å være tung.

Er jo bare å se på hva som skjer når du slipper en fjær kontra når du slipper en jernkule. I følge fysikken på videregående skal de jo falle like fort.

[kjellms]

Friksjon er ikke uavhengig av massen, men friksjonkoeffisienten er gjerne avhengig av normalkraften, derfor får man ofte mindre friksjonskoeffisient med høyere normalkraft.

 

AtW

Bør du ikke rette formuleringene etter komma?

[Lexiboij]

Man kan til tider se at enkelte tre har noe som ligner på fuglereir på greinene. Jeg har fått høre at dette er et virus. Hva heter det å hva gjør det?

[ATWindsor]

Friksjon er ikke uavhengig av massen, men friksjonkoeffisienten er gjerne avhengig av normalkraften, derfor får man ofte mindre friksjonskoeffisient med høyere normalkraft.

 

AtW

Bør du ikke rette formuleringene etter komma?

 

Hva tenkte du på?

 

AtW

[Simen1]

Man kan til tider se at enkelte tre har noe som ligner på fuglereir på greinene. Jeg har fått høre at dette er et virus. Hva heter det å hva gjør det?

Det heter heksekost og er et resultat av sopp/sykdom.

 

Mer info om heksekost hos wikipedia.

[Lexiboij]

Nice, takker.

[Taraldb]

Kan noen forklare meg hvordan jeg kan lage en sterk magnet av ferromagnetiske stoffer? (som f.eks jern) eller bare generelt forklare litt mer i dybde hva det går ut på ? synest det var et intressant tema som jeg ikke helt forstod...

 

*utolmodig*

[Lexiboij]

Er det mulig å reise til Pripyat? (regner med at Tsjernobyl er stengt av) Har hørt om mange som har reist dit, men ikke om det er helsefarlig.

Ettersom at det fortsatt er spor etter radioaktivitet i Norge er det vel enda mer der?

[Mr. A]

Chernobyl er ikke stengt av, den er åpen for turisme og du kan faktisk få guidet tur.

 

 

Edit:

ja det er en god del radioaktivitet der, men de har med geigerteller så hvis det blir for høyt så kan man komme seg bort før man tar varig skade av det

 

den beste plassen man kan være der er midt på en vei, siden asfalt ikke tar opp radioaktivitet som jord og andre ting gjør

 

Edit: les litt her

http:

//www.kiddofspeed.com/chernobyl-revisited/

 

http://www.kiddofspeed.com/chapter1.html

Endret 16. februar 2010 av Mr. A

[HeatSeeKinG]

Noen som vet når Norge-Canda spiller ikveld? Og hvilken kanal?

[Mannen med ljåen]

Det finner du nok på www.se.no TV-guide på nett.

[ATWindsor]

Noen som vet når Norge-Canda spiller ikveld? Og hvilken kanal?

 

Er dette et snedig spørsmål?

 

AtW

[Mr. A]

I linkene jeg la ut sto det at i 1986 lyste skogen rødt av strålingen, hvordan går det an ?

 

Edit: quote fra teksten: The patch of trees in front of me is called red - or 'magic" wood. In 1986, this wood glowed red with radiation.

Endret 16. februar 2010 av Mr. A

[HeatSeeKinG]

Det finner du nok på www.se.no TV-guide på nett.

 

Poenget var at jeg ikke gadd og lete selv, mest i håp om at noen her inne viste det;)

 

Men enkelt skal det ikke være.

[Mannen med ljåen]

SNEDIGE ting du lurer på. Et lite minimum av googling må kunne kreves.

 

 

Siden jeg allikevel har brukt to poster på å besvare historiens minst snedige spørsmål, håper jeg at de som leser dette husker at man finner en fin TV-guide på www.se.no, og også nederst på forsiden av Dagbladet.

 

Jeg sier ikke at denne tråden er forbeholdt astrofysikk, men man skal kun spørre om ting man ikke klarer å finne ut av selv.

Endret 16. februar 2010 av Mannen med ljåen