Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

AtW

 

Du tuller videre ser jeg. Fluehjerne i menneskekropp. Du spenner jo krokfot for deg selv, fremdeles er jo de lengste nervene utover i kroppen, langs ryggmargen og fra ryggmargen og ut til kroppsdelene. Skaff deg kunnskaper istedetfor å lage tøvete hypoteser. Jeg kommer ikke til å svare mer på dette.

 

Jeg har lite kunnskaper om dette, men synes ATWindsor stiller fornuftige spørsmål og tanker, og at kjellms bare avfeier disse med at "forskere sier" eller "google" for å si at "jeg har rett, du har feil" uten egentlig å svare på problemstillingen. (Eller kanskje du ikke skjønner hva som menes?)

 

Har inntrykk av at du nok vet mye kjellms, men du blir useriøs her.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Når jeg søker opp stjernebilder av stjernetegn (vannmannen, tyren, osv.) får jeg opp masse forskjellige stjernebilder. Er det mer enn et stjernebilde hver av alle stjernetegn eller er det bare folk som har puttet opp stjernebilder som ligner på stjernetegnet?

Astrologene driter i astronomi. De er bare interessert i å spå. Derfor kan det fort hende at de bruker feil stjenebilde til stjernetegnene sine.

Så hvis de var flinkere til å bruke riktige stjernebilder ville de spå bedre?

Astrologi er en ren selskapslek basert på diverse tabeller. Gamle tabeller, som slett ikke er basert på hva som virkelig skjer på stjernehimmelen, i hvert fall ikke i vår tid.

 

Stjernetegnene i astrologitabellene dekker som kjent hver 30 grader av ekliptikken, tilsammen 12 stjernetegn. Atrologiens horoskoper er basert på disse stjernetegnene. Men alle som har sett litt på stjernehimmelen selv med et stjernekart som hjelpemiddel har sett at de i alt 88 stjernetegnene på himmelen sjelden er like store. Så hvor store er de egentlige stjernetegnene og når er de egentlig? Her er en oversikt basert på astronomiske observasjoner (astrologitabellpriodene i parantes):

 

Vannmannen (Aquarius), 16. februar - 11. mars (20. januar - 18. februar)

Fiskene (Pisces), 11. mars - 18. april (19. februar - 19. mars)

Væren (Aries), 18. april - 13. mai (20. mars - 19. april)

Tyren (Taurus), 13. mai - 21. juni (20. april - 20. mai)

Tvillingerne (Gemini), 21. juni - 20. juli (21. mai - 20. juni, altså en hel måned forskjøvet)

Krepsen (Cancer), 20. juli - 10. august (21. juni - 21. juli)

Løven (Leo), 10. august - 16. september (22. juli - 22. august)

Jomfruen (Virgo), 16. september - 30. oktober (23. august - 22. september)

Vegten (Libra), 30. oktober - 20. november (23. september - 22. oktober)

Skorpionen (Scorpio), 20. november - 29. november (23. oktober - 21. november)

Slangebæreren (Ophiuchus), 29. november - 17. desember (finnes ikke i astrologiens tabeller)

Skytten (Sagittarius), 17. desember - 20. januar (22. november - 20. desember)

Steinbukken (Capricorn), 20. januar - 16. februar (21. desember - 19. januar)

 

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Zodiac#Table_...s._zodiac_signs

 

Hvilket betyr at jeg, som har bursdag på "de to tårns dag" (11. september), egentlig er født i stjernetegnet løven. Legg også merke til at skorpionen egentlig bare er på 9 dager og at jomfruen er på hele 45 dager.

 

:!: Er det fortsatt noen som tror astrologi er basert på vitenskap?

Lenke til kommentar

Huset her, et trehus med både gammel og moderne bygeteknikk - blir lettere å holde varmt om vi tar oss bryet med å legge snø langs veggene. Kommer dette av at det blir tettere, eller av at snøen isolerer?

 

Om det er sistnevte - kan man teoretisk sett få litt isolasjon "gratis" når man bygger hus med flatt tak som tåler større mengder snø?

Lenke til kommentar

Jeg så nettopp på boardercross fra OL og har et spørsmål. Kommentatorene hevdet at en stor og tung utøver kunne "generere mer fart" enn en mindre og lettere utøver. Er dette egentlig sant? Jeg mener å ha lært i fysikktimen på skolen at massen er uvesentlig i slike sammenhenger. Husker jeg feil her eller hvordan henger det hele sammen?

Endret av Thend
Lenke til kommentar
Jo mindre motstand, jo mer likt vil en tung masse og en lett masse akselerere. En bowlingball og en fjær faller like fort i vakuum ;)

 

Men siden snø mot snowboard ikke er 0 friksjon vil nok den med mest masse akselerere fortest. Om det er merkbart får noen andre svare på.

 

Men hvorfor? :p

Og jeg sier ikke nei takk til et par formler.

Lenke til kommentar
Huset her, et trehus med både gammel og moderne bygeteknikk - blir lettere å holde varmt om vi tar oss bryet med å legge snø langs veggene. Kommer dette av at det blir tettere, eller av at snøen isolerer?

 

Om det er sistnevte - kan man teoretisk sett få litt isolasjon "gratis" når man bygger hus med flatt tak som tåler større mengder snø?

 

Begge? Snøen forhindrer vel mest varmen fra å slippe ut?

Lenke til kommentar
Huset her, et trehus med både gammel og moderne bygeteknikk - blir lettere å holde varmt om vi tar oss bryet med å legge snø langs veggene. Kommer dette av at det blir tettere, eller av at snøen isolerer?

 

Om det er sistnevte - kan man teoretisk sett få litt isolasjon "gratis" når man bygger hus med flatt tak som tåler større mengder snø?

 

Kan vel egentlig si det er en blanding. Snøen både tetter små trekker og isolerer ganske godt.

Bare tenk på snøhuler. Selv om det er 20 speik ute skal det ikke mye til for å holde temperaturen i underkant av null inne i snøhulen :)

 

Et hus som står på flatmark vil også få kulegroper langs veggene hvis det ikke blir fylt inntil med snø.

 

 

Tyroler-hus er eksempel på hus med tak som antagelig begrenser varmetap igjennom taket optimalt når det er snødekket. :)

Lenke til kommentar
Jeg så nettopp på boardercross fra OL og har et spørsmål. Kommentatorene hevdet at en stor og tung utøver kunne "generere mer fart" enn en mindre og lettere utøver. Er dette egentlig sant? Jeg mener å ha lært i fysikktimen på skolen at massen er uvesentlig i slike sammenhenger. Husker jeg feil her eller hvordan henger det hele sammen?
Jo mindre motstand, jo mer likt vil en tung masse og en lett masse akselerere. En bowlingball og en fjær faller like fort i vakuum ;)

 

Men siden snø mot snowboard ikke er 0 friksjon vil nok den med mest masse akselerere fortest. Om det er merkbart får noen andre svare på.

Det er vel også slik at grunnen til at snowboardet glir fremover er nemlig at snøen smelter til vann under brettet, slik at det blir på en slags "pute" av vann.

Og jo høyere marktrykk jo fortere vil snøen smelte under brettet, og dermed mindre friksjon. :)

 

Men jeg trodde dette hadde mest å si på kalde vinterdager, ikke i vårværet som de har under OL :p

Lenke til kommentar
Om det er sistnevte - kan man teoretisk sett få litt isolasjon "gratis" når man bygger hus med flatt tak som tåler større mengder snø?

Ja, det er vel ingen tvil om at hus med mye snø på taket holder varmen bedre.

Men så skal det kanskje fjernes når det begynner å bli for mye (kostnad). Og når det smelter er det et varmesluk.

 

 

 

Ja, bombesikkert!

 

Hvorfor det?

? Det kan vel ikke være nødvendig med begrunnelse. Neppe noen blir overbevist i denne tråden og millioner fortsetter å tro.

Endret av kjellms
Lenke til kommentar

Hadde et spørsmål i naturfagen i dag, 800kj over 12min ble 1111W. Dette er kanskje mulig, men saken var at en person utviklet effekten. All logikk sier at en person ikke kan yte over en KW i 12 min. Jeg regner med at jeg har fått feil svar da.

Kan noen se om det er riktig svar?

Lenke til kommentar
Hadde et spørsmål i naturfagen i dag, 800kj over 12min ble 1111W. Dette er kanskje mulig, men saken var at en person utviklet effekten. All logikk sier at en person ikke kan yte over en KW i 12 min. Jeg regner med at jeg har fått feil svar da.

Kan noen se om det er riktig svar?

Det virker lite trolig ja. Kanskje oppgaven bare er dårlig gjennomtenkt. Det er i det minste helt på grensen av hva mennesklig fysiologi tillater.

Endret av SirDrinkAlot
Lenke til kommentar
Jeg så nettopp på boardercross fra OL og har et spørsmål. Kommentatorene hevdet at en stor og tung utøver kunne "generere mer fart" enn en mindre og lettere utøver. Er dette egentlig sant? Jeg mener å ha lært i fysikktimen på skolen at massen er uvesentlig i slike sammenhenger. Husker jeg feil her eller hvordan henger det hele sammen?

 

post-172277-1266307945_thumb.jpg

 

Det er en stund siden jeg har regnet på slikt nå, men det de sier er ikke feil. Jeg tegnet et kjapt bilde. Rød er tyngdekraften som virker på de to. Større masse gir større tyngekraft. Hadde det vært et fritt fall, hadde de falt like fort, siden da virker kraften rett nedover, og F=ma, som blir F=mg i et tilfelle med fritt fall. Her er akselerasjonen like stor, og dermed farten like stor.

 

Når de ikke faller rett ned, men kjører langs en bakke, må tyngdekraften dekomponeres, og den grønne størrelsen på den grønne komponenten avgjør farten/akselerasjonen nedover bakken. Da ser man at en som veier mer, også får en større akselerasjon. Skal man regne ut hvor stor forskjellen blir, trenger man litt mer informasjon, slik som hvor stor friksjon det blir. Den blå komponenten viser hvor stor kraft det er normalt på bakken også, den blir også større ved større vekt. At den kraften blir større betyr ikke nødvendigvis at friksjonen øker veldig mye.

 

Som sagt, lenge siden jeg har regnet på slike ting, så det kan være at det blir litt upresist, men generelt går tyngre ting raskere enn lettere ned en bakke.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...