Snedige ting du lurer på V.2

[Sondring]

Uansett ser man glatt forskjell på 24 fps (elelr 26) og høyere framerate, selv med motionblur), og med refreshrate ser jeg forskjell på 85Hz og 100 hz.

 

 

Dæng, jeg får dra hjem å prøve å finne en måte å teste det på

 

Det er lite som tyder på at synssystemet har noen fast framerate på noe vis.

 

 

Jepp.

[Vizla]

Undersøkelser viser at folk kan identfisere bilder som bare blinker i 1/200 sekund. Det er lite som tyder på at synssystemet har noen fast framerate på noe vis. (ihvertfall såvidt meg bekjent)

 

AtW

"Rekorden" meg bekjent er identifisering av bilde ned til 1/400 sekund, og ved ca. 1/500 vil ingen legge merke til det. Mao. hvis du skal sette noe tall på øyet blir det nok i området 400-480 fps, men det blir jo feil pga. cellene i øyet ikke har en bastant oppgave men derimot noen som oppdager bevegelse, forandring i farger, lys/mørke etc. Hvor godt øye oppdager forandringer kommer veldig ann på disse faktorene, spesielt fargen grønn oppfatter øyet meget godt kontra f.eks. svart.

 

Btw: Ja man kan se at hjul plutselig "snur" og "stopper opp" i den virkelige verden også. Et godt eksempel de fleste kan teste selv er vifter i PC'en. Har du mulighet for og stille hvor fort en vifte snurrer vil du se hele den sekvensen av effekter. MEN, som ATW sier, det er ikke synlig i sollys. Dette pga. sollyset er konstant. Effekten oppstår når du bruker en annen lyskilde, f.eks. en lyspære. Når da hjulet overgår lysets puls ( Er det 60hz i Norge ? ) vil det se ut som den stopper opp.

Endret 12. februar 2010 av Vizla

[ATWindsor]

Undersøkelser viser at folk kan identfisere bilder som bare blinker i 1/200 sekund. Det er lite som tyder på at synssystemet har noen fast framerate på noe vis. (ihvertfall såvidt meg bekjent)

 

AtW

"Rekorden" meg bekjent er identifisering av bilde ned til 1/400 sekund, og ved ca. 1/500 vil ingen legge merke til det. Mao. hvis du skal sette noe tall på øyet blir det nok i området 400-480 fps, men det blir jo feil pga. cellene i øyet ikke har en bastant oppgave men derimot noen som oppdager bevegelse, forandring i farger, lys/mørke etc. Hvor godt øye oppdager forandringer kommer veldig ann på disse faktorene, spesielt fargen grønn oppfatter øyet meget godt kontra f.eks. svart.

 

Btw: Ja man kan se at hjul plutselig "snur" og "stopper opp" i den virkelige verden også. Et godt eksempel de fleste kan teste selv er vifter i PC'en. Har du mulighet for og stille hvor fort en vifte snurrer vil du se hele den sekvensen av effekter.

 

I den virkelige verden med en kunstig lyskilde ja, men hva med i naturlig lys? "øyet har en framerate"-forklaringen harmonerer ihvertfall ikke med de hastigheten et bilhjul og en vifte beveger seg med om man antar den frameraten er 400 frames. (og personlig mener jeg man neppe kan snakke om noen fast framerate på den måten)

 

AtW

[Vizla]

Se edit Det er ikke det at hjulet utligner med øyets "framerate", men det at hjulet utligner med den kunstige lys-kildens puls. I naturlig lys er det så vidt meg bekjent ikke mulig å se denne effekten. Glaner ikke så mye på hjul at det gjør noe dog

[Orwandel]

Hvorfor er noen A-mennesker og andre B-mennesker? Er det sunnere å være A-menneske?

 

Det jeg mener med A-mennesker er de som blir trøtt om kvelden (før midnatt) og står opp av seg selv før klokka 9. Mens B-mennesker ikke blir trøtt før ut på morgenen en gang og ikke våkner av seg selv før ut på ettermiddagen en gang (se på tidspunktene som ca.-tall).

 

Jeg er selv B-menneske. Hvis det ikke er noe jeg MÅ neste dag (skole/jobb), blir plutselig klokka 4-5 før jeg i det hele tatt har (opplevd fysisk) behov for å nærme meg soverommet. Og glemmer jeg å skru på vekkerklokka våkner jeg ikke av meg selv før 14-15-tida.

[Slimda]

Det kommer ann på hvordan du legger opp til det selv. Jeg har ingen problemer med å snu døgnet slik jeg våkner av meg selv før klokken 10 hver dag (kjipt å stå opp klokken 08:00 på en lørdag...), og dermed legge meg selv tidlig på kvelden grunnet trøtthet.

 

Men jeg har også ingen problemer med å sitte lenge ut på nattestimene og lese/skrive/spille til 08:00 før jeg legger meg.

 

Det er hva kroppen er vandt til, hva du velger selv å gjøre, samt en liten dose hormonell ungdomstid.

[Vizla]

En ting jeg lurer på anngående det:

Ta f.eks. dama. Hun spretter opp så fort sola titter frem og litt sollys kommer inn på soverommet. Jeg derimot har aldri våknet av at sola har sneket seg inn, selv når jeg jobbet vanlig 8-4 jobb. Stiller jeg ikke klokke kan jeg sove veeeeldig lenge, noe jeg forøvrig hater da jeg våkner og er mer trøtt enn når jeg legger meg. Er dette genetisk eller hva ? Vane kan det ikke gå på, jobbet i 2 år i vanlig 8-4 jobb uten at det gjorde noen forskjell.

[Slimda]

Vane kan det ikke gå på, jobbet i 2 år i vanlig 8-4 jobb uten at det gjorde noen forskjell.

Du må selv ville å legge om døgnet. Det hjelper ikke å stå opp til 8-4-jobb om du sover til 14:00 i helga. Du må innrette livet til å stå opp tidlig, så går det nok.

[Vizla]

Vane kan det ikke gå på, jobbet i 2 år i vanlig 8-4 jobb uten at det gjorde noen forskjell.

Du må selv ville å legge om døgnet. Det hjelper ikke å stå opp til 8-4-jobb om du sover til 14:00 i helga. Du må innrette livet til å stå opp tidlig, så går det nok.

Og hvor står det at jeg ikke gjorde det ? I helgene stod jeg opp rundt 9-11 senest, ellers ble det fort problemer når mandagen kom.

[Orwandel]

Vane kan det ikke gå på, jobbet i 2 år i vanlig 8-4 jobb uten at det gjorde noen forskjell.

Du må selv ville å legge om døgnet. Det hjelper ikke å stå opp til 8-4-jobb om du sover til 14:00 i helga. Du må innrette livet til å stå opp tidlig, så går det nok.

Det er nok ikke så enkelt. A/B-menneske er ikke bare en beskrivelse av søvnvaner. Jeg har både gått på skole og jobbet skift, og har funnet ut at det er lite forskjell på opplevd behov for søvn på kvelden og enkelhet på å komme seg opp om morgenen. Selv om jeg legger meg tidlig hver dag over en lengre periode, spretter jeg ikke opp om morgenen på lørdag (når vekkerklokken er av) til samme tid som jeg har stått opp ellers i uka. Jeg trenger et press utenfra for å komme meg opp tidlig - som å rekke jobben.

 

Så jeg er overbevist om at dette er biologisk i større grad enn du påstår. Men spørsmålet er... hvorfor er det slik?

[GSP<3]

Hvordan måler man at en millimeter faktisk er en millimeter (samme med mindre enheter)?

[Khaffner]

En meter er definert som avstanden lyset ( c) beveger seg i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund.

og en millimeter er som kjent en tusendel av en meter

Endret 12. februar 2010 av khaffner

[GSP<3]

Men hvordan måler man opp en millimeter? (uten bruk av linjal etc)

 

Edit: Måler man hvor langt lyset når på 1/1000 av 1/299 792 458?

Endret 12. februar 2010 av SoapyAsHell

[Blodappelsin]

Man trenger jo ikke å måle det, når man vet nøyaktig hvor langt en meter er. En millimeter er en meter/1000. Ta en meter, og del den opp i tusen like lange deler, og du har en millimeter.

[Simen1]

I praksis bruker man en hovedlinjal for å lage nye linjaler ut i fra. Hovedlinjalen kan igjen være laget på mål etter en ennå mer nøyaktig linjal som igjen er målt veldig nøyaktig med f.eks tidtagning av laserlys i vakuum. Inndelingen av en meterstokk i millimeter og kontrolleringen kan foregå med geometri og symmetri.

 

Vanlige meterstokker er faktisk ikke særlig nøyaktige. De kan avvike med flere millimeter på grunn av termisk utvidelse og bruk i ulike temperaturer.

[Skjelvgråt]

Har sotte på ræva lenge nå. Så reiste jeg meg opp for å gå på do. Da svartnet det, jeg mistet helt kontrollen og datt på gulvet, beina ristet skikkelig og alt. Hva er det egentlig som gjør at en besvimer nesten bare av å sitte lenge? Blodtilførselen burde jo da gå som normalt.

[GSP<3]

Man trenger jo ikke å måle det, når man vet nøyaktig hvor langt en meter er. En millimeter er en meter/1000. Ta en meter, og del den opp i tusen like lange deler, og du har en millimeter.

 

Hvordan måler man at en meter er en meter da?

 

@Simen1: Tenkte egentlig mer profesjonelt bruk, der millimeter nøyaktighet er viktig. Takk for svaret.

 

@Quakecry: Har det noe med at beina "trekker" mye oksygen med en gang de kommer i bevegelse?

Endret 12. februar 2010 av SoapyAsHell

[KoKo_]

Man trenger jo ikke å måle det, når man vet nøyaktig hvor langt en meter er. En millimeter er en meter/1000. Ta en meter, og del den opp i tusen like lange deler, og du har en millimeter.

 

Hvordan måler man at en meter er en meter da?

 

@Simen1: Tenkte egentlig mer profesjonelt bruk, der millimeter nøyaktighet er viktig. Takk for svaret.

 

 

Skyvelær måler ofte nøyaktig nok

[aklla]

Man trenger jo ikke å måle det, når man vet nøyaktig hvor langt en meter er. En millimeter er en meter/1000. Ta en meter, og del den opp i tusen like lange deler, og du har en millimeter.

 

Hvordan måler man at en meter er en meter da?

en meter er strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund.

 

ellers finnes det noen maler som er nøyaktig 1 meter

 

edit: i praksis så er det oftest skyvelær eller mer avanserte måter å måle ting som er enda mindre og mer nøyaktig på

Endret 12. februar 2010 av aklla

[kjellms]

I praksis bruker man en hovedlinjal for å lage nye linjaler ut i fra. Hovedlinjalen kan igjen være laget på mål etter en ennå mer nøyaktig linjal ...

Vanlige meterstokker er faktisk ikke særlig nøyaktige. De kan avvike med flere millimeter på grunn av termisk utvidelse og bruk i ulike temperaturer.

Hovedlinjal er en linjal med ett endestykke vanligvis i fast rett vinkel. Det vi brukte til projeksjonstegning i gamle dager. sit Wikipedia:"Linjal - Wikipedia

En hovedlinjal eller hodelinjal er i enden utstyrt med et flatt eller vridbart tverrstykke som kan legges an mot kanten av tegnebrettet eller papiret"

 

Viktigste grunnen til tommestokkens unøayktighet er de dreibare vinkelskjøtene som bare er klemt på, disse kan lett forskyves litt.

Endret 12. februar 2010 av kjellms