Snedige ting du lurer på V.2

[kjellms]

Hvis et kamera (f.eks. Canon PowerShot D10) er godkjent for bruk ned til 10 meter, hvor langt tror dere dette kan presses, før det faktisk vil ta skade?

 

Jeg spør fordi min erfaring med lignende tall, er at de er testet for en del høyere trykk.

Trodde ikke noen av disse kameraene var beregnet for bruk i vann. Utenom i egne undervannshus selvfølgelig. Så nå ble jeg skikkelig overrasket når Canon virkelig har kommet med et slikt kamera. Du vet kanskje at dpreview har hatt en gruppetest på slike kameraer. Men de bryr seg ikke om hvor dypt de går. Bare to av de testede går til 10 m. Har Canon lovt 10 m så tror jeg du kan stole på det med god margin. Mine EOSer (ikke værtette) har vært søkkvåte og fungerer perfekt, det kan man ikke alltid si om kameraer av andre merker som blir for våte. Så jeg ville ikke nøle med å ta D10 ned til 10 m og kansje litt til. Men du finner sikkert noe om det på dykkersider.

[Jotun]

Kunne du forklare dem?

Jeg har ikke kjørt moped siden jeg fikk bil, og husker ikke hvordan de så ut. Var det noe sånt?

 

S

I

-

 

Det er som vanlige signal, øverst er rødt, nederst er grønt, i midten er det gult. (untatt at det ikke har fargene, men istedet noen symboler)

 

AtW

 

Tusen takk, ATWindsor. Jeg hadde en teori om at de var sånn.

Synes de kunne nevnt dette i trafikkskolene, siden de presiserte at vi kunne kjøre i kollektivfeltet, men ikke hvordan man gjør det...

 

De er ikke selvforklarende, med unntak av S = stopp. Men jeg har bare sett på dem som å stå i samme rekkefølge som de med farger.

 

Tegnet jeg de to nederste i gal rekkefølge? Jeg tenker at den som er horisontal ikke burde bety Kjør...

 

Skifter de på samme måte som vanlige trafikklys? Altså gult før rødt, og rødt + gult før grønt?

Du tegnet de nederste i gal rekkefølge ja. S - I er rette rekkefølgen.

 

De skifter helt likt. Grunnen til at disse har andre symboler og farger enn de vanlige er at de ikke skal blandes sammen med bilene sine signaler. Et kollektivfelt vil i de fleste kryss få "kjør" på et tidligere tidspunkt enn bilistene vil få grønt for å kunne komme seg gjennom krysset før bilene i nabofeltet starter å kjøre. Dette for å gi kollktivtrafikken en fordel.

 

Har f.eks et kryss i Bergen, ved Exhibition i sentrum, der kollektivfeltet i høgre vil, hvis det står buss/taxi der, få kjør før bilene får grønt, for at kollektivtransporten skal kunne veksle over i venstre felt uten å måtte slippe biler fram og unngå risiko for kollisjoner. Veldig effektivt og bra tiltakt når man skal navigere en stor buss i et trangt sentrum.

[A-Jay]

De skifter helt likt. Grunnen til at disse har andre symboler og farger enn de vanlige er at de ikke skal blandes sammen med bilene sine signaler. Et kollektivfelt vil i de fleste kryss få "kjør" på et tidligere tidspunkt enn bilistene vil få grønt for å kunne komme seg gjennom krysset før bilene i nabofeltet starter å kjøre. Dette for å gi kollktivtrafikken en fordel.

Her i Trondheim blir disse signalene brukt en del i egne kollektivfelt, for at busser for eksempel skal kunne svinge til venstre uten å måtte bytte felt eller kollidere med andre kjøretøy. Da får bussen egen "periode" med "grønt" lys, de kjører ikke bare litt tidligere enn andre.

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

på AFV er det publikum i salen, men hvordan kommer de seg dit? er det bare for VIPs eller kan hvem som helst prøve å kjøpe en billett.

[B4stian]

på AFV er det publikum i salen, men hvordan kommer de seg dit? er det bare for VIPs eller kan hvem som helst prøve å kjøpe en billett.

Ser ut som billettene er gratis, men kanskje ikke så lett allikevel å bli plukket ut.

Link

[oyvjak]

Hvor mye funksjonalitet har egentilg tærne våre? Hadde vi klart oss uten tær?

Alle tærne er faktisk nyttige. Lilletåa brukes overraskende mye til å holde balansen.

Hvis et kamera (f.eks. Canon PowerShot D10) er godkjent for bruk ned til 10 meter, hvor langt tror dere dette kan presses, før det faktisk vil ta skade?

Vet ikke hvordan de tester kameraer, men med klokker betyr tallet hvor stort lufttrykk de har brukt for å teste vanntettheten. Så 100M er nærmere 50M osv.

[G]

Stortåen er likevel såpass kritisk at en ikke så lett ville klart å stå oppreist uten disse.

[G]

nå er jeg faen ikke sikker, men jeg tror at det var palmeolje som ble nevnt på FBI på NRK.

Hvis man ser litt utenfor ens egen navle, og ikke kun er opptatt av om palmeolje er sunt eller ikke, så er palmeolje fy-fy uansett. For å dyrke palmeolje hogger man ned regnskog ..

 

Enig med deg. Palmeolje er fyfy av slike grunner. For lenge siden begynte man med hvalfangst. Istedefor å spise fettet ble de store mengdene viktig råvare for datidens oljeindustri og etterhvert margarinproduksjon. Margarin er et kunstprodukt patentert av en nederlands forsker etter at en tysk keiser ba om billig soldatmat. Margarin ble storindustri og folk proppet i seg billig usunt fett, og Norge var lenge en av de ledende hvalfangst nasjoner, ryddet nesten ut flere av de store hvalene og i tillegg ga man hele nasjonen hjertekarsykdommer med margarin. På 1980-1990 tallet hadde kua og melkefett fullstendig fått skylda for denne helseskandalen.

 

Nå er kua iferd med å frikjennes, men mange fortsetter å proppe seg fulle av kunstig omformet fett både som margarin og i ferdigmat. Mange av de sunne planteoljene er neppe så sunne mer etter at de har vært innom næringsmiddelindustrien.

 

Mye interessant her om margarin. Husker godt at i oppveksten så gikk vanlige folk å lurte på og leste om diverse kolesteroldannende ting. Det ble nesten skrivehysteri (for å overdrive litt) om dette. Husker egg, krabbe og reker, smør og melkeprodukter, rogn.. ble utpekt som usunt i en fase av dette. Så ble noe av det frikjent. Og slik holder de gjerne på å skriver om det til en ikke vet hva en skal tro.

 

Kroppen tåler ganske mye juling før den sier fra med hjerteinfarkt og du sitter der med en ureversibel tilstand som krever sykehusbesøk. Det starter allerede i barndommen å avleire seg ting i blodåresystemet og hjertet alt etter hvordan ens kosthold er. Så har en diverse andre livstiler (vaner) som forsterker disse kolesteroldannende effekten X ganger. Kan nevne "nikotintobakksigaretter" som en stor synder i så måte.

 

Margarin er endret såpass mye (som nevnt) at en må være noe skeptisk me det produktet også. Selv om noen av dem er ganske tyntflytende. Tyntflytende konsistens burde jo hjelpe litt på at det var sunt fett en står med. Men så har en også forstyrrende elementer, altså ting som er iblandet for å gi diverse effekter:

 

Vann finnes det en del av i noen margarintyper (spesiellt mye i lettmargarin/"""slanke"""-margarin). De får vann og fett til å gå i en emulsjon ved hjelp av emulgatorer. Om du kikker litt oppi en lettmargarinboks vil du finne ut at konsistensen på en slik er ekstra myk. Dette synes jeg er ett grep som gjøres med margarinen som kan lure oss forbrukere litt (bevisst eller ubevisst). Da kan en ikke lenger bruke mykheten alene for å vurdere sunnheten til fettet. En annen ting jeg ikke helt forstår vitsen av med slike margarinbokser er at en betaler jo omtrent samme summen for en viss prosent vann, jo jeg kan forstå at enkelte av vane vil smøre på samme mengde margarin, men om en er litt bevisst på det, så kan en jo heller kjøpe seg en fullt fettholdig margarin og spre litt mindre og slik spare penger (om det er ett mål en liker).

 

Noen margariner er utrolig harde. En mykere variant i norske butikkhyller er "vita hjertego' ". Nå skal jeg ikke påstå noe om den, men det kan være interessant å lese innholdsdeklarasjonen (i spoiler):

 

 

Vekt 370 gram

Ingredienser:

Solsikkeolje 28 %, rapsolje 28 %, vegetabilsk fett, vann, skummet melk, salt, emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer, soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), surhetsregulende middel (melkesyre), vitaminer: A og D, fargestoff (betakaroten), aroma.

 

NÆRINGSINNHOLD per 100 gram vare gir ca:

Energi 2590 KJ (630 kcal)

Protein mindre enn 0,5 g

Karbohydrat mindre enn 0,5 g

Fett 70 g

 

hvorav:

Mettede fettsyrer 14 g

Enumettede fettsyrer 26 g

Flerumettede fettsyrer

Vitamin A 900 mikrogram (113%)

Vitamin D 8 mikrogram (160%)

Vitamin E 21 milligram (210%)

Kostfiber mindre enn 0,5 g

Natrium (tilsvarer 0,8 g salt) 0,3g

(prosentene er av referanseverdier)

 

Egnethet til formål:

Brødskiven - meget godt egnet

Steking - egnet

Baking - egnet

Småkaker - UEGNET

 

Produsent: Mills

 

 

Å se på boksen er kanskje kjedelig for en del. Men det kan ligge mye informasjon å ta ut derfra, takk og pris for at vi har sånn noenlunde gode kjøreregler for varedeklarasjon.

 

Jeg ser at det er 70 gram fett i boksen, resten må være hovedsaklig vannprodukter (vann og melk). Emulgatoren lar de blandes. De lurer inn 14 gram mettet fett. Jeg sier lurer inn fordi de har en uavklart del i varedeklarasjonen som sier kun vegetabilsk fett, og det forteller oss jo ikke hvilke fett en har med å gjøre. De andre oppgitte fettypene kan en lettere finne data om hvor mye mettet fett inneholder. Alt Mills gidder å fortelle er totalsummen av mettede fettsyrer. Det gir dem spillerom til å kunne benytte billigere typer fett for den innholdsprosenten. 56 % er oppgitte fettyper, mens resten er "kun" vegatabilsk fett.

 

Noe annet interessant er egnetheten de oppgir. Selv om den ikke er så vitenskapelig nøyaktig som resten av innholdsdeklarasjonen, så kan en jo også hente seg litt data derifra.

 

Heldigvis er produktet UEGNET til småkaker, altså fettet er ikke hardt (mettet nok) for formålet.

 

Kommentar:

vita hjerego' er kanskje ikke så "snill som en tror når en leser navnet, den heller. Men den er klart blant de bedre sortene en får kjøpt.

 

Noen ganger er en ute etter en viss konsistens, og da må en være en "petter smart" for finne gode nok alternativer. Hva en skal gjøre for å få småkakene harde og seige nok har jeg ikke noe umiddelbart godt svar på, annet enn å ty til den gamle usunne typen fett, (og mer sukker). Det finnes helt sikkert ett produkt en kan leke seg fram med (altså ikke fett) fordi der har du kun mer tyntflytende sorter å ta av.

 

Andre ganger kan en leve med ett kompromiss. F.eks. så er det kanskje ikke så vanlig å helle flytende olje på brødskiven, men om det er hvitløksbrød så tar jo folk gjerne mettede fettyper og smelter disse likevel i ovnen. Altså en kunne jo like gjerne varmet umettet/flerumettet fett til formålet. Resultatet skal jo flyte likevel.

 

En kan også klare å spise brødskive uten det ekstra fettlaget. Tilvenning og sikkert "ett stort FY" fra leverandørene av margarin.

 

Når en baker vil jeg oppfordre til å leke og bruke fornuft framfor oppskrifter. Det kan gå en stund før en finner en ultimat oppskrift. Men her er ett par tips:

Hvorfor bruke smør når en kan bruke flytende olje til en del kakebaking? Ofte er kaker myke inni likevel, og om en benyttet seg av olje så må en justere med mindre annen væske for å komme bedre i mål.

Hvorfor bruke hardt raffinert sukker til kakebaking? Ofte er kaker myke inni likevel, og om en benyttet andre uraffinerte sukkerkilder og gjerne flytende (honning) og justere med mindre annen væske så vil en komme i mål.

 

Manglende fantasi og ressonering er det som er grensesetteren her, pluss oppskrifter er gjerne finjusterte ting, og mye ekperimentering kreves for å finne noe NYTT finjustert og sunnere resultater.

 

Eksempel:

Jeg har selv tenkt hvorfor helle ut sukkerlake i frukthermetikk, når en fint kan bruke den istedetfor raffinert sukker i kakebaking. Vanligvis lar jeg være å drikke for mye av sukkerlaken når jeg spiser frukten, og ville latt det gå til spille av sunnhetsårsaker likevel. Da får jeg benyttet det i kakebaking, når jeg likevel må ty til sukker som i utgangspunktet er noe mindre sunt.

 

Sukker er brennstoff for hjernen, og i så måte livsnødvendig.

Endret 8. februar 2010 av G

[KoKo_]

Er det noen sjanse for at verden samler seg om SI-systemet (eller et annet felles system) og forkaster alt annet (i offentlig bruk) innen 10-20 år?

[Herr Brun]

Er det noen sjanse for at verden samler seg om SI-systemet (eller et annet felles system) og forkaster alt annet (i offentlig bruk) innen 10-20 år?

Det tviler jeg veldig på. Og det er det jo heller ingen grunn til. Hvis man skal samles om et felles system til "offentlig bruk" er det en god del SI-enheter som ikke er veldig praktiske. SI-enheter har mange fordeler, men jeg ser ingen grunn til at vi bare skal bruke SI-enheter. Andre enheter er såpass godt innarbeida.

[Simen1]

Det er 60 år siden Stortinget vedtok å endre tellemåte her i landet. Likevel sier mange "enogseksti" i stedet for "sekstien". Kilde.

 

I USA er det påbudt av føderale lover å bruke det metriske system. Det ser ikke ut til å fungere særlig bra.

 

Som amerikanerne sier selv: "We are going metric - inch by inch"

 

Det som holder igjen er hvermansen. I vitenskapelige miljøer brukes nesten utelukkende det metriske system også i USA.

[ATWindsor]

er det en god del SI-enheter som ikke er veldig praktiske.

 

Som feks?

AtW

[Sondring]

er det en god del SI-enheter som ikke er veldig praktiske.

Som feks?

 

Jeg ville nok ordlagt med litt annerledes, men fra egen erfaring så elsker jeg å kunne si "to fot", når jeg mener "omtrent 60 cm".

Sier man 60 cm, så er det alltid noen som skal ta frem et målebånd og måle 2-3 ganger før man er fornøyd. Bruker man imperialske enheter, så er det skjelden folk begynner å pirke i fine toleranser... de bare bruker skoen sin istedet.

Men praktikaliteten kommer nok veldig an på industrien. Min bakgrunn er modifisering av skip for offshore konstruksjonsoppdrag - så hastighet er i fokus, ikke nødvendigvis målene. Ombord på skip er også mange av målene med tydelig imperialsk bakgrunn (spant avstand er typisk 600mm, som eksempel - og ikke mer vanlige SI mål som 500 mm og 750 mm).

Endret 8. februar 2010 av Sondring

[endrebjo]

Å bruke kelvin i daglig bruk blir litt kunstig og fremmed.

 

Og hvis det skal gåes veldig hardt til verks må vel tid uttrykkes på formen [prefiks]sekunder, i stedet for minutter, timer, dager og år.

[Herr Brun]

Godt spørsmål. Det husker jeg ærlig talt ikke, men vi hadde en diskusjon om det i en fysikktime på vgs. Kommer ikke på noen eksempler i farta.

 

Grader, km/t, kWh og lignende er uansett såpass godt innarbeidet, og fungerer såpass greit til deres bruk, at det i mine øyne ikke er noen vits i å forandre det.

 

Å bruke kelvin i daglig bruk blir litt kunstig og fremmed.

 

Og hvis det skal gåes veldig hardt til verks må vel tid uttrykkes på formen [prefiks]sekunder, i stedet for minutter, timer, dager og år.

Celsius er en avledet SI-enhet.

[T4rdy]

Hva så er endingen i verdens rommet?

 

doh!

[KoKo_]

Enheter utledet av samme grunnenheter synes jeg er praktisk, der minutter og timer er avledet fra sekunder. Kilometer, millimeter er utledet av meter. Celsius er også utledet med samme gradesprang som Kelvin.

 

Er helst miles, mph, inch, fahrenheit ol som er utledet fra helt andre grunnenheter som skaper trøbbel.

 

 

Jeg personlig liker selvfølgelig det metriske systemet som jeg er vokst opp med, men jeg kunne (med en litt innsats og unnasvelging av noen store kameler) faktisk akseptert å gå over til noe annet, så lenge det hadde vært likt over alt. Det hadde sikkert tatt et par generasjoner, men det hadde vært verdt det.

Nå er vel SI-systemet/metriske systemet innarbeidet blant fysikere/akademikere, så det bør vel brukes som felles system.

 

Liker ikke argumentet med at 2 fot er praktisk for ca 60 cm. Da liker jeg bedre en god halvmeter... Hva ville du sagt for 70 cm?

Endret 8. februar 2010 av KoKo_

[endrebjo]

Celsius kom strengt tatt før kelvin, så hva som er avledet av hva blir vel ikke fullt så enkelt.

Og selv om det er samme skalaen, men forskjellig offset, er det likevel kelvin som er SI-enheten.

[cp-nilsen]

I USA er det påbudt av føderale lover å bruke det metriske system. Det ser ikke ut til å fungere særlig bra.

Hva innebærer egentlig det påbudet?

De fleste bøkene jeg bruker på skolen er amerikanske, men i en "SI-version"

På baksiden av disse står det at SI-versjonen er ulovlig å distribuere i USA :S

 

De "helamerikanske" bøkene jeg har er fulle av alle slags merkelige enheter.

[Simen1]

Jeg vet ikke hva påbudet går ut på. Det er bare noen dager siden jeg fikk høre (muntlig) at det fantes. Han som sa det er troverdig i mine øyne. Jeg skulle gjerne likt å vite mer konkret om det jeg også.