Snedige ting du lurer på V.2

[SeaLion]

Hvordan kan man skrive den tsjekkiske NJ lyden, ň, uten å kopiere fra et dokument hver eneste gang?

Har man hjelpeprogrammet PopChar (Windows og Mac) kan man finne og musepeke på bokstaven/tegnet man trenger i en oversiktlig nedtrekksmeny.

 

På en Mac legger PopChar seg som et ikon i toppmenyen, når man klikker på ikonet dukker det opp et vindu som lukker seg automatisk når man har valgt og klikket på et tegn. Og fordi toppmenyen er felles for alle program i Mac OS så er hvilket som helst tegn alltid bare et nedtrekk unna, kjapt og greit. PopChar fungerer i kombinasjon med alle program/nettlesere og stiller seg selv inn etter hvilken font som er valgt i dokumentet.

 

ň Ň

[kjellms]

Når vi først er inne på kald vann, hvorfor fryser ikke vannet når det inneholder salt?

Man kan selvfølgelig gjøre energibetraktninger, men det enkleste er faktisk å tenke seg at isen når den fryser skal ordne seg i et krystallgitter hvor alt er ordnet tetraedrisk rundt oksygenatomene med polarbinding til hver av de to H-atomene og disse er igjen bundet med to hydrogenbindinger til to andre vannmolekyler som er to av de 4 nærmeste naboene. Kalles også heksagonal ordning siden sekskanter går igjen. Det tetraedriske her går på hvordan O-atomene er ordnet i forhold til hverandre.

 

Dette gir en åpen struktur med god plass inni, og gjør at isen får lavere tetthet enn vannet og flyter opp. Man kan også sammenlikne den med strukturen i kvarts SiO2 og diamant som også er tetraedrisk ordnet. Tenke seg et H-atom mellom hver av C-atomene og de fire nærmeste C-naboatomene. Da ser man likheten i struktur og skjønner hvorfor is må ta mer plass og får lavere tetthet. Det forklarer også hvorfor is i mange sammenhenger ikke er særlig tett. Luft kan lett diffundere gjennom tynne islag, så å glassere (som noen sier) frossen fisk med is er bare tull. Man hindrer ikke harskning på den måten (OT digresjon).

 

Når vi løser salt i vannet hydratiserer ionene, de ordner seg med skyer av vannmolekyler rundt seg som er bundet med den postive dipolenden mot de negative ionene og de negative endene mot de positive ionene. Denne bindingen er sterkere enn vannets egen hydrogenbinding som skal etableres permanent for det tetraedrisk ordnede gitteret som er nødvendig for å fryse vannet. Dermed fører det løste saltet til en frysepunktsdepresjon. Jo mer salt som løses jo lavere frysepunkt, men det er litt komplisert for vannet kan skille seg ut i overflaten, fryse og vannet under blir saltere.

Endret 7. februar 2010 av kjellms

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

hvor kaldt skal det være over havet for at hele driten skal fryse hele veien ned? er det noen store varmekilder der nede?

[kjellms]

Er vel ikke bare hvor kaldt, men hvor lenge det er kaldt: Husk at det skal enorme varmemengder ut, isen blir tykkere (varme skal ledes lengre og lengre), saltholdigheten øker og jorda tilfører varme nedenfra. Man kan nesten ikke tenke seg at det kan skje så lenge jorda er varm inni. Legger det seg snø oppå og det gjør det antakelig, så bunnfryser havet neppe noen gang.

Endret 7. februar 2010 av kjellms

[Carl Sagan]

Vis en svak syre reagerer med en sterk base av samme konsentrasjon og volum, protolyserer da den svake syren ~100 %?

[boffeeen]

Hva er det i boblene som oppstår når man koker vann?

[lilko]

Hva er totalrefleksjon?

[erlend-mb]

Hva er det i boblene som oppstår når man koker vann?

 

Vanndamp

[Sondre]

Hvordan kan månen være 100% full? Må ikke solen stå på lik linje med jorden for at det skal skje, som igjen ville ført til at jorden skygger for solen?

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Jovisst, du tenker rett, men det forutsetter at månens baneplan ligger i Jordas baneplan rundt sola. I virkeligheten ligger imidlertid månens baneplan på skrå i forhold til Jordas baneplan, vinkelen mellom de er ca 5 grader, derfor vil månen vanligvis enten passere over eller under jordskyggen. Vi oppfatter måneskiva som helt full, selv om det altså kan mangle litt oppe eller nede på månen på grunn av vinkelforskjellen mellom baneplanene.

 

Det er kun to ganger i året at denne vinkelen mellom baneplanene ikke betyr noe, og det er når skjæringslinjen mellom de to baneplanene ligger på linje med sola. Det er kun på disse to tidene av året at både solformørkelser og måneformørkelser kan oppstå, og disse periodene er omtrent i desember og i juni, pluss minus noen uker (partielle måneformørkelser kan oppstå før eller etter).

 

Tusen takk for svaret

[henbruas]

Når begynte man å bruke lyssignaler til å dirigere trafikken? Var dette oppfunnet før bilen gjorde sitt inntog?

[Mannen med ljåen]

Trafikklys:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Traffic_light

 

 

On December 10 1868, the first traffic lights were installed outside the British Houses of Parliament in London, by the railway engineer J. P. Knight. They resembled railway signals of the time, with semaphore arms and red and green gas lamps for night use. The gas lantern was turned with a lever at its base so that the appropriate light faced traffic. Unfortunately, it exploded on 2 January 1869, injuring[1] or killing[2] the policeman who was operating it.

 

The modern electric traffic light is an American invention.[3] As early as 1912 in Salt Lake City, Utah, policeman Lester Wire invented the first red-green electric traffic lights. On 5 August 1914, the American Traffic Signal Company installed a traffic signal system on the corner of East 105th Street and Euclid Avenue in Cleveland, Ohio.[4][5] It had two colours, red and green, and a buzzer, based on the design of James Hoge, to provide a warning for colour changes. The design by James Hoge[6] allowed police and fire stations to control the signals in case of emergency. The first four-way, three-colour traffic light was created by police officer William Potts in Detroit, Michigan in 1920.[7] In 1922, T.E. Hayes patented his "Combination traffic guide and traffic regulating signal" (Patent # 1447659). Ashville, Ohio claims to be the location of the oldest working traffic light in the United States, used at an intersection of public roads until 1982 when it was moved to a local museum.[8]

 

The first interconnected traffic signal system was installed in Salt Lake City in 1917,[citation needed] with six connected intersections controlled simultaneously from a manual switch. Automatic control of interconnected traffic lights was introduced March 1922 in Houston, Texas.[9] The first automatic experimental traffic lights in England were deployed in Wolverhampton in 1927.[10]

 

The colour of the traffic lights representing stop and go might be derived[citation needed] from those used to identify port (red) and starboard (green) in maritime rules governing right of way, where the vessel on the left must stop for the one crossing on the right.

[G]

Å forbrenne fett er bare et regnestykke som går på hvor mye du spiser og hvor mye energi du bruker. Bruker du mer energi enn det du får i deg, er du i negativ energibalanse, og vil gå ned i vekt. .....

 

.

Her var det så mye rart at jeg får lyst til å være slem med rød penn!

 

Å forbrenne fett er selvfølgelig ikke noe regnestykke!

Det er ikke noe vanskelig å frigjøre fett til bruk som energi, det er bare å røre seg, gå på tur og bruke kroppen! Fettet vi samler opp er faktisk lagt opp med hensikt som et energilager!

Det er selvfølgelig bare sprøyt at man forbrenner (hvis man skal bruke et slikt ord) mest før frokost, man forbrenner selvfølgelig mest når man må holde varmen og jobber hardest og tyngst! Og det er jo ganske selvsagt ikke sunnt å være usunnt opptatt av noe som helst!

 

Og for å være litt saklig insulin lagrer ikke noe som helst! Den gir som hormon kun signal til at levra og musklene skal lagre glukose som glykogen, Ingenting annet.

Jeg trodde en forbrenner mest fett under hvile (sitte i ro).

[Mannen med ljåen]

Når man kjører kjøretøy som har rett til å kjøre i kollektivfeltet, gjelder da lyssignalene?

Vi fikk aldri opplæring i dem.

[ATWindsor]

Når man kjører kjøretøy som har rett til å kjøre i kollektivfeltet, gjelder da lyssignalene?

Vi fikk aldri opplæring i dem.

 

Kollektivlyssignalene er dog selvforklarende når man kjenner vanlige lyssignal. Jeg føler de ihvertfall når jeg kjører motorsykkel.

 

AtW

Endret 7. februar 2010 av ATWindsor

[Mannen med ljåen]

Kunne du forklare dem?

Jeg har ikke kjørt moped siden jeg fikk bil, og husker ikke hvordan de så ut. Var det noe sånt?

 

S

I

-

Endret 7. februar 2010 av Mannen med ljåen

[G]

Hvor sunt er palmeolje som riflede poteter er forfritert i?

 

Pleier å steke slike på langpanne i ovn uten å tilsette noe mer fett, for å leve sunnere.

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

nå er jeg faen ikke sikker, men jeg tror at det var palmeolje som ble nevnt på FBI på NRK. da tror jeg de sa at vi fikk i oss alt for mye av det, og at det ikke var noe bra.

 

edit: nå har jeg bare google og fått mye, men ikke lest det jeg linker til. http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6593430

Endret 7. februar 2010 av Slettet-T9cKWhDpN0

[ATWindsor]

Kunne du forklare dem?

Jeg har ikke kjørt moped siden jeg fikk bil, og husker ikke hvordan de så ut. Var det noe sånt?

 

S

I

-

 

Det er som vanlige signal, øverst er rødt, nederst er grønt, i midten er det gult. (untatt at det ikke har fargene, men istedet noen symboler)

 

AtW

[Mannen med ljåen]

Jeg leste nylig en artikkel, husker ikke hvor, som sa at palmeolje er fy-fy.

 

Rapsolje er mye sunnere.

 

 

Tusen takk, ATWindsor. Jeg hadde en teori om at de var sånn.

Synes de kunne nevnt dette i trafikkskolene, siden de presiserte at vi kunne kjøre i kollektivfeltet, men ikke hvordan man gjør det...

 

De er ikke selvforklarende, med unntak av S = stopp. Men jeg har bare sett på dem som å stå i samme rekkefølge som de med farger.

 

Tegnet jeg de to nederste i gal rekkefølge? Jeg tenker at den som er horisontal ikke burde bety Kjør...

 

Skifter de på samme måte som vanlige trafikklys? Altså gult før rødt, og rødt + gult før grønt?

Endret 7. februar 2010 av Mannen med ljåen

[Puke Nukem]

Dette står da i lærebøkene som trafikkskolene selger