FluFFy- Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 men der er det snakk om trykkforskjell. høyt trykk går til lavt trykk. men jeg prater om feks når du åpner et vindu om vinteren, kald luft ute varm luft ute. da kommer den kalde luften utenfra inn i det varme rommet. Nei, det er den varme luften som stroemmer ut. hvorfor har det seg da at de som sitter i vinduet og røyker på vinteren får all røyken tilbake i ansiktet og inn i rommet? godt mulig du har rett men jeg spurte om en forklaring og ikke et utsagn Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 men der er det snakk om trykkforskjell. høyt trykk går til lavt trykk. men jeg prater om feks når du åpner et vindu om vinteren, kald luft ute varm luft ute. da kommer den kalde luften utenfra inn i det varme rommet.Nei, det er den varme luften som stroemmer ut. Ja takk, begge deler. (Hvis lufta bare går en vei så blir det jo enten undertrykk eller overtrykk i rommet.) Siden det er veldig mye vanligere å stå/sitte/ligge på gulvet eller møbler innenfor ytterdøra/vinduet, enn man står på stige ovenfor og utenfor vinduet/døra så vil man altså mye oftere oppleve det som kald luft som kommer inn enn varm luft som strømmer ut. Hvis du vil gjøre et eksperiment som får naboene/besøkende til å lure på hva telefonnummeret til psykiatrisk avdeling er, så kan du sette deg på en høy gardintrapp rett innenfor vinduet, fyre opp en røyk, åpne vinduet på vidt gap og se hvilken vei lufta går. Evt. sette opp en stige utenfor vinduet, klatre opp og fyre opp en røyk like over vinduet samtidig som noen åpner det så kan du se hvilken vei røyken går da. Det er nesten litt trist for ikke-røykere at det ikke er vanlig å ha møblene plassert opp ned i taket i stedet for på gulvet. (I praksis løses saken utrolig mye enklere enn å innrede en opp-ned bolig: Røykeforbud innendørs) Lenke til kommentar
FluFFy- Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 ok. takk. men hva er det som gjør at det strømmer på denne måten? er det trykkforskjell pga tetthet i molekylene eller er det spenning ved vibrasjon eller noe noe helt annet? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 Vet du hvilken utvekst jeg snakker om?Den er lengre oppe på beinet. Mr. A sin forklaring er jo en mulighet. Men det kommer aldri noe skaprpt ut av den. Jeg mener det er "tommelen" til katten. De har jo fire kjør/fingre på hver pote, i tillegg til den utveksten lengre oppe. Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 Merk at katter(tror det gjelder samtlige kattedyr) kun har 4 tær på bakpotene Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 De har altså 5 på forpotene? Det må jeg sjekke når jeg kommer hjem. 1 Lenke til kommentar
Mr. A Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 (endret) Vet du hvilken utvekst jeg snakker om?Den er lengre oppe på beinet. Mr. A sin forklaring er jo en mulighet. Men det kommer aldri noe skaprpt ut av den. Jeg mener det er "tommelen" til katten. De har jo fire kjør/fingre på hver pote, i tillegg til den utveksten lengre oppe. Det var det jeg sa. men ingen vil høre Endret 3. februar 2010 av Mr. A Lenke til kommentar
Dan-The-Man Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 det er en katterase(husker ikke hvilken) som fortsatt har en klo på den nevnte plassen. Den brukes til klatring. Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 De har altså 5 på forpotene? Det må jeg sjekke når jeg kommer hjem. 4 fingre + 1 tommel foran, 4 tær bak. Hørte det på kvitt eller dobbelt på NRK1 når de hadde om kattedyr, og det stemte overens med mine to huskatter Grunnen er at katter ikke trenger 5 tær bak for å sparke av, gå rundt og klø seg bak øret. Men foran derimot er det behov. Lenke til kommentar
Mr. A Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 (endret) Kan tenke meg det funker bra til klatring da de kan legge here labben inntil det de klatrer på å få grep på alle 5 klørne Endret 3. februar 2010 av Mr. A Lenke til kommentar
Saft Suse Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 (endret) De har en ekstra "tommel" på innsiden av forpotene ja, litt gjemt og glemt. Denne er mye større hos enkelte raser som har klatret mye i tiden. Edit: Note to self: Refresh før jeg svarer. Endret 3. februar 2010 av Saft Suse Lenke til kommentar
G Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 (endret) ok. takk. men hva er det som gjør at det strømmer på denne måten? er det trykkforskjell pga tetthet i molekylene eller er det spenning ved vibrasjon eller noe noe helt annet? Jeg mener det er vekten. Kald luft har atomer/molekyler som vibrerer noe mindre enn hva varmere luft har. Det tillater at molekylene til den kalde luften pakker seg noe tettere sammen enn hva varm luft gjør. Varm luft har sterkere vibrerende molekyler, og da vil de kollidere mye hyppigere og det gjør at varm luft er mindre tett av molekyler. Helikopter vil ha vanskeligheter med å fly over en stor brann, som på en liknende måte helikopterne vil ha vanskeligheter med å fly rundt Mount Everest (med sin tynne (kalde) luft). Vekten av kald luft gjør at dette fortrenger det lettere varme luftlaget som ligger under det kalde luftlaget. Slik tenker jeg meg at dette henger sammen. EDIT: Summen av de kalde molekylene per volum veier mer enn summen av de varmere molekylene per samme volum. EDIT 2: Tenk deg at du kjøler ned gassen Nitrogen (omtrent 70 % i luft) til den blir flytende. Samme volum flytende Nitrogen vil jo veie betraktelig mer enn hva romtemperert Nitrogen vil gjøre. Endret 3. februar 2010 av G Lenke til kommentar
kjellms Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 (endret) HVorfor blir det kaldere når sola returnerer? Som forklart tidligere: På grunn av tregheter i oppvarming/nedkjøling. Se for deg at du legger et brød i fryseboksen, venter en halvtime og trekker ut stikkontakten. Vil brødet bli kaldere eller varmere den nærmeste halvtimen? Mitt svar er kaldere selv om fryseboksen ikke blir kjølt lengre. Forklaringen er at innholdet i fryseboksen fortsatt er kaldere enn brødet. Brødet vil fortsette innfrysingen helt til fryseboksen har blitt en god del varmere. Noe som tar lang tid på grunn av isolasjonen. Noe lignende skjer med sola og nedkjøling om vinteren og oppvarming om sommeren. Statistisk sett er den varmeste perioden i Norge i slutten av juli, ikke på sommersolverv (21. juni). Varmeenergi fra de foregående månedene henger igjen i både værsystemer, hav og et tynt sjikt på noen titalls centimeter av jordskorpa. Havet er nok det som spiller størst rolle av disse varmeenergibærerne. Trenger ikke se det for meg. Jeg har frysebokser fulle av mat. Om du slår av strømmen og kobler ut så er det selvfølgelig fremdeles kaldt i fryseboksen, og de kalde objektene i fryseboksen tar opp varmen fra det som legges inn som så fryser. Helt etter termodynamikkens 2. lov. Du kan ikke sammenlikne dette med å kjøle ned atmosfæren som allerede om vinteren er mye kaldere enn havet og jo lenger unna havet jo kaldere blir det. Du glemmer at det må være noe som er kaldere for å ta opp varmen, og verken havet, jorda eller snøen er kaldere. Altså er det bare en løsning igjen. Utstrålinga må øke. Da nytter det ikke nok en gang å gjenta de samme argumentene, og om varmeenergi henger igjen som du sier, så skulle det også bremse ikke øke nedkjølinga, ser du ikke at det er selvmotsigende? Selv om et vannrør fryser 1. juli i bakken har det ikke noe med treghet å gjøre selv om atmosfæren allerede er varm. Treghet gjelder forøvrig som begrep bare når masser skal settes i bevegelse eller endre retning eller hastighet. Endret 3. februar 2010 av kjellms Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 (endret) Du kan ikke sammenlikne dette med å kjøle ned atmosfæren som allerede om vinteren er mye kaldere enn havet og jo lenger unna havet jo kaldere blir det. Du glemmer at det må være noe som er kaldere for å ta opp varmen, og verken havet, jorda eller snøen er kaldere. Altså er det bare en løsning igjen. Utstrålinga må øke. Da nytter det ikke nok en gang å gjenta de samme argumentene, og om varmeenergi henger igjen som du sier, så skulle det også bremse ikke øke nedkjølinga, ser du ikke at det er selvmotsigende? Selv om et vannrør fryser 1. juli i bakken har det ikke noe med treghet å gjøre selv om atmosfæren allerede er varm. Treghet gjelder forøvrig som begrep bare når masser skal settes i bevegelse eller endre retning eller hastighet. Det er ikke bare en løsning igjen nei, utstrålingen kan være konstant, mens tilførselen av energi synker. Samlet tilførsel av energi til atmosfæren fra vann og sol er mindre enn den var tidligere. Atmosfæren hadde vært enda kaldere uten eksterne enrgikilder, og med samme utstårling som i dag, varmekildene er mao mindre effektive. PS: jeg kjenner ikke til bufring i havet osv, jeg tar ikke stilling til forklaringens korrekthet som sådan, men den er ikke i strid med fysiske lover ihvertfall. AtW Endret 3. februar 2010 av ATWindsor Lenke til kommentar
Daniel Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 Utstrålingen trenger ikke å øke. Temperaturen begynner ikke å stige før innstrålingen er større enn utstrålingen. Det skjer selvfølgelig ikke rett etter vintersolverv. Tilsvarende snur ikke en trillende vogn med en gang du begynner å dytte den i motsatt retning av det den beveger seg i. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 Hvis jeg vil gå opp i vekt, hva er den raskeste og enkleste måten å gjøre det på? Lenke til kommentar
Mr. A Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 (endret) spise sukker og fett Edit: masse av det og helmelk kan funke det å eller hvis du er interessert så gjør fløte en bedre jobb. Endret 3. februar 2010 av Mr. A Lenke til kommentar
Lumpness Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 Hvorfor øker strømleverandørene strømprisene nå ? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 Hvorfor øker strømleverandørene strømprisene nå ? Tilbud og etterspørsel AtW Lenke til kommentar
Lexiboij Skrevet 3. februar 2010 Del Skrevet 3. februar 2010 Hvordan "skapes" et språk? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå