Snedige ting du lurer på V.2

[SirDrinkAlot]

Når vi er inne på det; finnes det noe annet i universet som virkelig er konstant, utenom lysets hastighet?

Lysets hastighet er bare konstant i vakuum. Ellers har vi det absolutte nullpunkt (temperatur), pi, e (både elementærladningen og den matematiske konstanten), plancks konstant.

 

Det er flere også.

Lysets hastighet er alltid konstant, eneste grunnen til at det tilsynelatende tar lengere tid for lys å gå gjennom et medium er fordi fotonene absorberes av atomene som igjen sender ut nye fotoner. Denne prosessen tar litt tid, mellom atomene beveger lys seg med hastigheten c.

 

Skal du ta med pi og e så kan du jo like gjerne ta med 1, 2, 3, 4 osv. De er jo ikke en egenskap til universet per se. men er bare tall.

[Reeve]

Nei, forholdet mellom diameter og omkrets, er konstant i universet. Det er ikke det samme som 1, 2, 3, 4 osv.

[SirDrinkAlot]

Nei, forholdet mellom diameter og omkrets, er konstant i universet. Det er ikke det samme som 1, 2, 3, 4 osv.

Men det er ikke en egenskap ved universet, men en egenskap til det abstrakte begrepet sirkel. Det kan ikke finnes noe univers hvor en forholdet til diameteren og omkretsen til en sirkel er forskjellig fra pi, nettopp fordi da hadde det ikke vært en sirkel.

 

edit.

Og hvis du ikke er villig til å gi meg det argumentet så kunne jeg ha sagt det samme om tallene 1,2,3... i det andre universet hvor pi ikke var pi.

Endret 2. februar 2010 av SirDrinkAlot

[kjellms]

Heisann kanskje dette er tråden for et slikt spørsmål. HVorfor blir det kaldere når sola returnerer? Meteorologene svarer jo bare med et gigantisk brudd på termodynamikkens 2.lov, les dette:

Q: Why does the coldest part of the winter come one month after the shortest day of the year?

 

A: It’s mainly because it takes time for the atmosphere to adjust to the decreased amount of solar energy that occurs in the winter. This “atmospheric lag” is due to the huge volume of water in the oceans, which cover 71% of the Earth’s surface and are a major contributor of energy to the atmosphere. Less solar energy in winter slowly lowers the temperature of water in the oceans, which in turn slowly cools the atmosphere. This is the reason for the temperature lag in winter, as well as during the summer, when the warmest weather occurs several weeks after the longest day. ...

(Answered by meteorologist Bob Swanson, USA TODAY's assistant weather editor, February 5, 2007)

[SirDrinkAlot]

Heisann kanskje dette er tråden for et slikt spørsmål. HVorfor blir det kaldere når sola returnerer? Meteorologene svarer jo bare med et gigantisk brudd på termodynamikkens 2.lov, les dette:

Q: Why does the coldest part of the winter come one month after the shortest day of the year?

 

A: It’s mainly because it takes time for the atmosphere to adjust to the decreased amount of solar energy that occurs in the winter. This “atmospheric lag” is due to the huge volume of water in the oceans, which cover 71% of the Earth’s surface and are a major contributor of energy to the atmosphere. Less solar energy in winter slowly lowers the temperature of water in the oceans, which in turn slowly cools the atmosphere. This is the reason for the temperature lag in winter, as well as during the summer, when the warmest weather occurs several weeks after the longest day. ...

(Answered by meteorologist Bob Swanson, USA TODAY's assistant weather editor, February 5, 2007)

Det er svaret og det bryter ikke med termodynamikkens 2. lov på noen måte...

[Daniel]

På hvilken måte mener du det bryter med termodynamikkens andre lov?

[kjellms]

Er det så vanskelig å se det?

 

"Less solar energy in winter slowly lowers the temperature of water in the oceans, which in turn slowly cools the atmosphere. This is the reason for the temperature lag in winter, as well as during the summer,"

 

Havet er jo omtrent aldri kaldere enn atmosfæren der det er vinter. For at havet skal kjøle ned atmosfæren fra 0 til kanskje -50 må den vel helst være kaldere, synes dere ikke det?

 

Det argumentet som brukes om sommeren passer ikke helt om vinteren, det vil si det gjør det jo det er et enormt varmereservoir som tilfører atmosfæren varme, men det forklarer ikke "lagget", og som varmereservoir motvirker havet nedkjøling av atmosfæren, ikke sant?

[SeaLion]

Man må ikke bare ta hensyn til havets forsinkelseseffekt, men også balansen mellom innstrålt energi og utstrålt varme. At denne effekten er viktigere for temperaturforsinkelsen på vinteren enn havenes forsinkelseseffekt ser man inne på de store kontinentene og i fjellområder, der havets virkning ikke gjør seg like gjeldene som langs kysten.

 

Innstrålt energi (varme) er selvsagt sollyset, og hvis temperaturene kun fulgte mengden innstrålt varme burde det bli stadig varmere gjennom hele januar. I hvert fall stort sett.

 

Men utstrålt varme er hele tiden stort sett konstant, dette er varmestråling fra bakken og fra havet til verdensrommet. Utstrålt varme dempes delvis av skyer og av klimagassene i atmosfæren, ved klarvær på vinteren blir det ekstra kaldt fordi det da ikke er noe som hindrer utstrålingen (bortsett fra usynlige klimagasser).

 

Når solhøyden er lav, altså på vinteren, så er utstrålt varme til verdensrommet større enn innstrålt energi (varme) fra sola, og det er først når innstrålt energi fra sola overstiger utstrålt varme til verdensrommet at temperaturen begynner å stige igjen. Dette balansepunktet mellom innstrålt energi og utstrålt varme skjer i januar/februar her oppe i nord og det er først deretter det blir varmere.

[gsn]

Strøm kan hoppe fra en leder til en annen i luft. Men kan strøm hoppe i vakuum?

 

"Hoppe" er et litt vanskelig begrep; Man kan sende elektroner gjennom vakuum(feks CRT TVer fungerer på denne måten), men man kan ikke få en gnist eller glød i vakuum.

[Abnegation]

men man kan ikke få en gnist eller glød i vakuum.

Var ikke de første lyspærene basert på en glødetråd i vakuum?

[Vizla]

men man kan ikke få en gnist eller glød i vakuum.

Var ikke de første lyspærene basert på en glødetråd i vakuum?

Stemmer det ja, frem til 1913.

[Habitats]

Det er ingenting legge skjul på at NASA har enorme ressurser, generelt sett.

 

Om da NASA hadde satt absolutt alle sine ressurser på én spesifikk oppgave i en uke, hva tror dere de kunne ha kommet fram til? Som feks kurert en sykdom el.

 

NASA har ett årlig budsjett på US$17.6 billion (milliarder). Dette er ganske mye, men sammenlignet med den amerikanske hæren på 667.7 US$ milliarder i året er det stusslig. Uansett så tror jeg ikke det er så enkelt at du bare pumper mye penger inn i et medisinsk problem, så løser det seg.

 

Jeg tenkte teoretisk, ikke hva de faktisk hadde kunnskap til.

 

Men ja, antar at den amerikanske hæren vant på ressursskalaen. Sykt.

[frds]

Har Arne Brimi produsert eget bacon i si tid?

[Bytex]

Ærlig talt, dette tok meg 2 sekunder å søke på i google. Ikke særlig snedig. "Brimi bacon".

 

http://www.dagligvarehandelen.com/xp/pub/v...igere_utg/14558

 

"Krydder, bacon, syltetøy og annet fra Brimi omsetter inn i butikk for cirka 30 millioner kroner i året. Optimisten Brimi satser selvsagt på at det skal vokse"

Endret 3. februar 2010 av Bytex

[Kahuna]

Som privatperson, er det noe dokumentasjon du *må* ha kontroll over? Hvis du har ryddet skikkelig i gamle papirer, er det noe som kan gi deg trøbbel i etterkant hvis en offentlig etat ber om dokumentasjon på et eller annet?

[Sondring]

Som privatperson, er det noe dokumentasjon du *må* ha kontroll over? Hvis du har ryddet skikkelig i gamle papirer, er det noe som kan gi deg trøbbel i etterkant hvis en offentlig etat ber om dokumentasjon på et eller annet?

 

Jeg tippet at passet ville være dumt å miste, men ved nærmere ettersyn så kan du til og med få pass hvis en annen person går god for hvem du er.

[Applebee]

Jeg har av og til lagt merke til at etter downloads er ferdig på uTorrent, så har jeg ennå kanskje 0,7kb\s ned.

Hvordan kan det ha seg, når downloaden er helt ferdig?

[Matsemann]

Fordi du fortsatt laster opp, og da blir det sendt data til deg om hva du skal laste opp og til hvem? Vet ikke, men det beste jeg kom på.

[kjellms]

Man må ikke bare ta hensyn til havets forsinkelseseffekt, men også balansen mellom innstrålt energi og utstrålt varme. At denne effekten er viktigere for temperaturforsinkelsen på vinteren enn havenes forsinkelseseffekt ser man inne på de store kontinentene og i fjellområder, der havets virkning ikke gjør seg like gjeldene som langs kysten.

 

Innstrålt energi (varme) er selvsagt sollyset, og hvis temperaturene kun fulgte mengden innstrålt varme burde det bli stadig varmere gjennom hele januar. I hvert fall stort sett.

 

Men utstrålt varme er hele tiden stort sett konstant, dette er varmestråling fra bakken og fra havet til verdensrommet. Utstrålt varme dempes delvis av skyer og av klimagassene i atmosfæren, ved klarvær på vinteren blir det ekstra kaldt fordi det da ikke er noe som hindrer utstrålingen (bortsett fra usynlige klimagasser).

 

Når solhøyden er lav, altså på vinteren, så er utstrålt varme til verdensrommet større enn innstrålt energi (varme) fra sola, og det er først når innstrålt energi fra sola overstiger utstrålt varme til verdensrommet at temperaturen begynner å stige igjen. Dette balansepunktet mellom innstrålt energi og utstrålt varme skjer i januar/februar her oppe i nord og det er først deretter det blir varmere.

Dette er en god analyse eller beskrivelse. Poenget er jo at jo lenger unna havene man er og jo større kontinentene er desto mer får man av denne nedkjølingseffekten utover de første 2-3 månedene etter at sola har snudd. Dette er jo et helt knusende argument for at havet ikke kjøler ned om vinteren, sammen med det faktum at temperaturen i havet vanligvis overalt (!) er vesentlig høyere enn i atmosfæren der det er vinter. Så den første setninga din bør ikke gjelde vinteren. Havet forsinker ikke oppvarming av kontinentene om vinteren (flere grunner).

 

Det kan heller ikke være slik at utstrålt varme er konstant. Så lenge man ikke kan påvise andre kjølende faktorer er det nemlig utstrålinga som er den store varierende faktoren her. Husk at vi nå snakker om temperaturen i atmosfæren der vi befinner oss. Det er det du skriver i ditt nest siste avsnitt som er det viktige. Så det paradoksale er altså at når sola stryker over horisonten og begynner å klatre på himmelen får vi en nedkjølingseffekt.

Endret 3. februar 2010 av kjellms

[johome]

Jeg har alltid hatt intrykket at årstidene "henger" i forhold til solverv.

 

Det er som regel mildt i November , Desember er kald , Januar er Kong vinter og Februar er nesten like kald.

Mai er kjølig , Juni er mere sommer , Juli er varm , samme er stort sett August.

Endret 3. februar 2010 av johome