Snedige ting du lurer på V.2

[ATWindsor]

Men vi har nok til å gjøre skade gjennom stråling og forurensning i ettertid. Nå ser jeg på en fullstendig atomkrig kanskje med flere tusen detonasjoner i atmosfæren og rett over bakkenivå. Dette ville utslettet enorme landarealer, men som du sier, ikke i nærheten av alt. Imidlertid ville all strålingen gjort et langt større område umulig å leve i, forurense kilder for vann og mat, og de som overlevde ville vært mer utsatt for en rekke sykdommer etc., pga. sivilisasjonens fall. Videre ville det vært vanskeligere å leve pga. den påløpende atomvinteren. For å ikke snakke om problemer med misfostrede under og sterilitet etc. for de som overlever og i mange tiår fremover som følge av strålingsskader pga. radioaktivitet i naturen.

 

Jeg tror at en så stor atomkrig er mer usannsynlig (heller stoppet på 20-50 atombomber hver, ville jeg tippet) enn at om det faktisk skjedde, så var det realistiske sjanser for at menneskene døde helt ut. Bare det å ha en så liten bestand i gjerne over 100 år, ville gjort de gjenlevende veldig sårbar for sykdommer og naturkatastrofer.

 

Flere tusen detonasjoner ødelaegger aknskje i verste fall 50 000 kvm, det er ikke en anseelig del av norge engag, selv om man antar dobbelt så store områder blir umulig å leve i, så er det en liten del av jorda. Atomvinter er omdiskutert som fenomen, men selv om det slår til, så overlever vi det glatt, ditto med sykdommer om sivilisasjonens fall skulle slå til. (vi overlevde tross alt som rase i gamle dager, og er bedre rustet nå), du får noen misfostrede barn hos de som var gravide når det skjedde, og sterilitet hod folk som er utsatt for svært høye strålingsdoser, langtidseffektene av dette er antakelig små. Jeg tror det er svært usannsynlig at menneskeheten dør helt ut av et slikt scenario.

 

AtW

 

hvis du vil leke deg, her er en nuke-simulator, der du kan bombe f.eks oslo og se omfang av skaden.

veldig simpel sak.

http://www.carloslabs.com/projects/200712B/GroundZero.html

 

en bombe tar lett hele oslo og alle byene rundt, samt enda lengre.

sjekk "tsar bomba"

 

Synes det harmonerer ganske greit med mine antakelser? En ganske stor bombe (1,4 MT) vil kanskje drepe det meste innenfor 50 kvadratkilomter, så 50 000 kvadratkilometer på et par tusen virker ikke usannsynlig. Tsar Bomba er verden største atombombe noensinne, det er ikke flere tusen av den størrelsen i verden.

 

AtW

[Sondring]

Synes det harmonerer ganske greit med mine antakelser? En ganske stor bombe (1,4 MT) vil kanskje drepe det meste innenfor 50 kvadratkilomter, så 50 000 kvadratkilometer på et par tusen virker ikke usannsynlig. Tsar Bomba er verden største atombombe noensinne, det er ikke flere tusen av den størrelsen i verden.

 

Jepp. For Norge's del, så er jo Oslo og de byene med militærbaser naturlige mål. Men "innerst i fjorden" steder vil overleve nokså greit, og der er man både isolert nok og befolket nok til å overleve det meste. En må bare huske hvordan det var å drive jordbruk igjen, så første vinter blir nok litt hard.

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

bortsett fra planeter og stjerner og pittetlitt støv så er verdensrommet tomt og har veldig liten (eller ingen?) luftmotstand.

 

da vil vel et fly, en ubåt, et helikopter og alle andre ting med propeller ha null fremdrift? bare snurre litt. ikke sant?

[Reeve]

Men vi har nok til å gjøre skade gjennom stråling og forurensning i ettertid. Nå ser jeg på en fullstendig atomkrig kanskje med flere tusen detonasjoner i atmosfæren og rett over bakkenivå. Dette ville utslettet enorme landarealer, men som du sier, ikke i nærheten av alt. Imidlertid ville all strålingen gjort et langt større område umulig å leve i, forurense kilder for vann og mat, og de som overlevde ville vært mer utsatt for en rekke sykdommer etc., pga. sivilisasjonens fall. Videre ville det vært vanskeligere å leve pga. den påløpende atomvinteren. For å ikke snakke om problemer med misfostrede under og sterilitet etc. for de som overlever og i mange tiår fremover som følge av strålingsskader pga. radioaktivitet i naturen.

 

Jeg tror at en så stor atomkrig er mer usannsynlig (heller stoppet på 20-50 atombomber hver, ville jeg tippet) enn at om det faktisk skjedde, så var det realistiske sjanser for at menneskene døde helt ut. Bare det å ha en så liten bestand i gjerne over 100 år, ville gjort de gjenlevende veldig sårbar for sykdommer og naturkatastrofer.

 

Flere tusen detonasjoner ødelaegger aknskje i verste fall 50 000 kvm, det er ikke en anseelig del av norge engag, selv om man antar dobbelt så store områder blir umulig å leve i, så er det en liten del av jorda. Atomvinter er omdiskutert som fenomen, men selv om det slår til, så overlever vi det glatt, ditto med sykdommer om sivilisasjonens fall skulle slå til. (vi overlevde tross alt som rase i gamle dager, og er bedre rustet nå), du får noen misfostrede barn hos de som var gravide når det skjedde, og sterilitet hod folk som er utsatt for svært høye strålingsdoser, langtidseffektene av dette er antakelig små. Jeg tror det er svært usannsynlig at menneskeheten dør helt ut av et slikt scenario.

 

AtW

90 detonasjoner av forholdsvis små atomstridshoder i Nevada-ørkenen (disse var samlet stort sett på samme sted, hadde gjort langt mer skade om de var mer spredt) forårsaket radioaktivt nedfall over store deler av USA, og 10 000 til 75 000 tilfeller av kreft som ble forårsaket av prøvesprengningene.

In a report by the National Cancer Institute, released in 1997, it was determined that ninety atmospheric tests at the Nevada Test Site (NTS) deposited high levels of radioactive iodine-131 (5.5 exabecquerels) across a large portion of the contiguous United States, especially in the years 1952, 1953, 1955, and 1957—doses large enough, they determined, to produce 10,000 to 75,000 cases of thyroid cancer.

 

Strålingen kan nå langt, og dette er for en 2 megatonn detonasjon. USA har bomber på opp til 15 megatonn, Russland opp til 100, men også mindre, så tror det er et greit gjennomsnitt. En atombombe på 2 megatonn kan altså forgifte opp til ca. 15000-20000 kvadratkilometer med økt fare for kreft, eller ca. 6000-8000 kvadratkilometer med merkbare strålingssymptomer. I tillegg kommer langvarig konsentrert forurensning av drikkevannskilder og lignende. Det hadde nok vært større plasser som ikke ble påvirket, men så må en spørre seg om dette er plasser hvor man kunne overlevd med særlig suksess over tid, med mye mangel på teknologi.

 

Endret 14. januar 2010 av Zeke

[oyvjak]

bortsett fra planeter og stjerner og pittetlitt støv så er verdensrommet tomt og har veldig liten (eller ingen?) luftmotstand.

 

da vil vel et fly, en ubåt, et helikopter og alle andre ting med propeller ha null fremdrift? bare snurre litt. ikke sant?

Stemmer nok det. Propeller virker ikke når det ikke er noe å ta tak i, for å si det slik.

[A-Jay]

bortsett fra planeter og stjerner og pittetlitt støv så er verdensrommet tomt og har veldig liten (eller ingen?) luftmotstand.

 

da vil vel et fly, en ubåt, et helikopter og alle andre ting med propeller ha null fremdrift? bare snurre litt. ikke sant?

Forbrenningsmotorene som driver disse fartøyene trenger luft. Så ute i verdensrommet vil de ikke gå i det hele tatt.

 

Men selv om vi fikk dem til å gå så stemmer det at de ikke ville fått noen fremdrift fra propellene, på grunn av null luft.

[Mannen med ljåen]

En katastrofe har skjedd på Haiti.

Hvilken hjelpeorganisasjon gir mest nødhjelp for pengene?

Det er lett å bli lurt av jalla-organisasjoner som beholder mye av pengene selv, eller lar pengene gå til korrupte ledere.

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

dritbra at du nevnte haiti!

 

var en kar på radioen som sa at hjelp var viktig i denne første fasen. hva innebærer den første fasen, hva skal til for at vi går over til den andre? hvor mange faser er det? er det standarer?

[Mannen med ljåen]

Har et pariserhjul noengang løsnet og trillet?

[ATWindsor]

Men vi har nok til å gjøre skade gjennom stråling og forurensning i ettertid. Nå ser jeg på en fullstendig atomkrig kanskje med flere tusen detonasjoner i atmosfæren og rett over bakkenivå. Dette ville utslettet enorme landarealer, men som du sier, ikke i nærheten av alt. Imidlertid ville all strålingen gjort et langt større område umulig å leve i, forurense kilder for vann og mat, og de som overlevde ville vært mer utsatt for en rekke sykdommer etc., pga. sivilisasjonens fall. Videre ville det vært vanskeligere å leve pga. den påløpende atomvinteren. For å ikke snakke om problemer med misfostrede under og sterilitet etc. for de som overlever og i mange tiår fremover som følge av strålingsskader pga. radioaktivitet i naturen.

 

Jeg tror at en så stor atomkrig er mer usannsynlig (heller stoppet på 20-50 atombomber hver, ville jeg tippet) enn at om det faktisk skjedde, så var det realistiske sjanser for at menneskene døde helt ut. Bare det å ha en så liten bestand i gjerne over 100 år, ville gjort de gjenlevende veldig sårbar for sykdommer og naturkatastrofer.

 

Flere tusen detonasjoner ødelaegger aknskje i verste fall 50 000 kvm, det er ikke en anseelig del av norge engag, selv om man antar dobbelt så store områder blir umulig å leve i, så er det en liten del av jorda. Atomvinter er omdiskutert som fenomen, men selv om det slår til, så overlever vi det glatt, ditto med sykdommer om sivilisasjonens fall skulle slå til. (vi overlevde tross alt som rase i gamle dager, og er bedre rustet nå), du får noen misfostrede barn hos de som var gravide når det skjedde, og sterilitet hod folk som er utsatt for svært høye strålingsdoser, langtidseffektene av dette er antakelig små. Jeg tror det er svært usannsynlig at menneskeheten dør helt ut av et slikt scenario.

 

AtW

90 detonasjoner av forholdsvis små atomstridshoder i Nevada-ørkenen (disse var samlet stort sett på samme sted, hadde gjort langt mer skade om de var mer spredt) forårsaket radioaktivt nedfall over store deler av USA, og 10 000 til 75 000 tilfeller av kreft som ble forårsaket av prøvesprengningene.

In a report by the National Cancer Institute, released in 1997, it was determined that ninety atmospheric tests at the Nevada Test Site (NTS) deposited high levels of radioactive iodine-131 (5.5 exabecquerels) across a large portion of the contiguous United States, especially in the years 1952, 1953, 1955, and 1957—doses large enough, they determined, to produce 10,000 to 75,000 cases of thyroid cancer.

 

Strålingen kan nå langt, og dette er for en 2 megatonn detonasjon. USA har bomber på opp til 15 megatonn, Russland opp til 100, men også mindre, så tror det er et greit gjennomsnitt. En atombombe på 2 megatonn kan altså forgifte opp til ca. 15000-20000 kvadratkilometer med økt fare for kreft, eller ca. 6000-8000 kvadratkilometer med merkbare strålingssymptomer. I tillegg kommer langvarig konsentrert forurensning av drikkevannskilder og lignende. Det hadde nok vært større plasser som ikke ble påvirket, men så må en spørre seg om dette er plasser hvor man kunne overlevd med særlig suksess over tid, med mye mangel på teknologi.

 

 

Rad er en gammel enhet, men jevnt over er under 100 rad relativt ufarlig, man må opp i 1000 rad før det er svært høy dødlighet. om man ser på faktiske dødsfall av kreft i skjoldbrukskjertelen etter feks tsjernobyl er de reelle tallene langt lavere enn de ekstremt konservative tallene som brukes i forbindelse med kreftrater.

 

Har russland opptil 100? Den største de har hatt er vel Tsar Bomba, som var 50 MT, og 2 megatonn er en svær bombe, man har skalert ned på størrelse de siste tiårene, så en snittstørrelse på 2 megatonn vil jeg tippe er høyt. Og alt under 200 rad er for å renge som en hetl neglisjerbar konskvens i en katastrofe av denne størrelsesordenen, og vil neppe spille inn på overlevelsesevnene vår.

 

AtW

[Bust3r]

Hva menes med:

Stykkgodslasten har en stuingsfaktor på 1,7.

(deplastement)

[Reeve]

Rad er en gammel enhet, men jevnt over er under 100 rad relativt ufarlig, man må opp i 1000 rad før det er svært høy dødlighet. om man ser på faktiske dødsfall av kreft i skjoldbrukskjertelen etter feks tsjernobyl er de reelle tallene langt lavere enn de ekstremt konservative tallene som brukes i forbindelse med kreftrater.

 

Har russland opptil 100? Den største de har hatt er vel Tsar Bomba, som var 50 MT, og 2 megatonn er en svær bombe, man har skalert ned på størrelse de siste tiårene, så en snittstørrelse på 2 megatonn vil jeg tippe er høyt. Og alt under 200 rad er for å renge som en hetl neglisjerbar konskvens i en katastrofe av denne størrelsesordenen, og vil neppe spille inn på overlevelsesevnene vår.

AtW

Ja, Russland er kapabel til 100 MT. Tsar Bomba var originalt på 100 MT, men det tredje steget ble tatt vekk, som gjorde at den fikk lavere yield.

[vonkane]

Hva heter veien som er på "Distant Road" bakgrunnen i Windows Seven?

 

Edit: Fant det ut. Var på den siste linjen i googlesøket mitt som jeg ikke leste Tullamarine Freeway

Endret 14. januar 2010 av vonkane

[ATWindsor]

Rad er en gammel enhet, men jevnt over er under 100 rad relativt ufarlig, man må opp i 1000 rad før det er svært høy dødlighet. om man ser på faktiske dødsfall av kreft i skjoldbrukskjertelen etter feks tsjernobyl er de reelle tallene langt lavere enn de ekstremt konservative tallene som brukes i forbindelse med kreftrater.

 

Har russland opptil 100? Den største de har hatt er vel Tsar Bomba, som var 50 MT, og 2 megatonn er en svær bombe, man har skalert ned på størrelse de siste tiårene, så en snittstørrelse på 2 megatonn vil jeg tippe er høyt. Og alt under 200 rad er for å renge som en hetl neglisjerbar konskvens i en katastrofe av denne størrelsesordenen, og vil neppe spille inn på overlevelsesevnene vår.

AtW

Ja, Russland er kapabel til 100 MT. Tsar Bomba var originalt på 100 MT, men det tredje steget ble tatt vekk, som gjorde at den fikk lavere yield.

 

Den var vel planlagt å være på 100 MT, den ble aldri brukt, USA er også sikkert kapable til å bygge bomber i den størrelsen, men det er meningsløst, de har de ikke per i dag, og de ville ikke blitt brukt i en atomkrig.

 

AtW

[Vizla]

Siden Tsar Bomba nevnes:

Er det ikke slik at den var på grensen for hvor stor en bombe kan lages før atmosfæren(eller ozon-laget?) tar fyr ? Noe jeg snappet opp i forbi-farten en gang i tiden.

[Eaan]

Tror ikke den kan ''rive'' opp ozonlaget.

sometimes referred to as “Tsar Bomba” or “King of Bombs”– was originally designed to yield a 100 megaton explosion, but the soviets decided that such a blast would create too great a risk of nuclear fallout, and an almost certain chance that the release plane would be unable to reach safety before detonation. Prior to testing, the engineers replaced a portion of the radioactive uranium with a lead tamper, cutting its explosive potential in half, to a “mere” 50 megatons. Later analysis showed that the fallout from a 100 megaton detonation would have resulted in lethal levels of radioactive fallout over an enormous area

Potensialet var høyere, og med dagens teknologi kan de sikkert komme godt over 100 megatonn, som hadde bevist hvem som er sjefen. Resten av artikkelen kan leses her.

[Reeve]

Rad er en gammel enhet, men jevnt over er under 100 rad relativt ufarlig, man må opp i 1000 rad før det er svært høy dødlighet. om man ser på faktiske dødsfall av kreft i skjoldbrukskjertelen etter feks tsjernobyl er de reelle tallene langt lavere enn de ekstremt konservative tallene som brukes i forbindelse med kreftrater.

 

Har russland opptil 100? Den største de har hatt er vel Tsar Bomba, som var 50 MT, og 2 megatonn er en svær bombe, man har skalert ned på størrelse de siste tiårene, så en snittstørrelse på 2 megatonn vil jeg tippe er høyt. Og alt under 200 rad er for å renge som en hetl neglisjerbar konskvens i en katastrofe av denne størrelsesordenen, og vil neppe spille inn på overlevelsesevnene vår.

AtW

Ja, Russland er kapabel til 100 MT. Tsar Bomba var originalt på 100 MT, men det tredje steget ble tatt vekk, som gjorde at den fikk lavere yield.

 

Den var vel planlagt å være på 100 MT, den ble aldri brukt, USA er også sikkert kapable til å bygge bomber i den størrelsen, men det er meningsløst, de har de ikke per i dag, og de ville ikke blitt brukt i en atomkrig.

 

AtW

Nei, ikke i dag nei, siden den er svært upraktisk. Men de var kapabel til 100 MT, siden eneste forskjellen på 50 MT-designet og 100 MT-designet var å bytte ut blyet i tredjesteget med anriket uran.

 

The initial three-stage design was capable of approximately 100 Mt, but would have caused too much radioactive fallout. To limit fallout, the third stage and possibly the second stage had a lead tamper instead of a uranium-238 fusion tamper (which greatly amplifies the reaction by fissioning uranium atoms with fast neutrons from the fusion reaction).

 

Siden Tsar Bomba nevnes:

Er det ikke slik at den var på grensen for hvor stor en bombe kan lages før atmosfæren(eller ozon-laget?) tar fyr ? Noe jeg snappet opp i forbi-farten en gang i tiden.

I hvertfall mange hundre om ikke mange tusen megatonn. Det har vært så kraftige eksplosjoner i atmosfæren før, for eksempel når større asteroider treffer Jorden.

 

Om det i det hele tatt er mulig da.

[Sondring]

Hva menes med:

Stykkgodslasten har en stuingsfaktor på 1,7.

(deplastement)

 

Denne forvirrer meg litt - vanligvis så er stuingsfaktoren mellom 0 og 1.

Dvs, en last med stuingsfaktor 0.5 fyller bare halve volumet den er satt inn i.

Typisk eksempel: En ball som sendes i posten har et volum på 4*pi*r^3, men trenger en plass på (2*r)^3, så stuingsfaktoren er 2^3/4*pi = 0.64.

En boks har da nødvendigvis en stuingsfaktor på 1.0.

Standard volum for skip er typisk 40' containere eller 20' containere.

Kommer du med en 10' container, så vil den ta plassen til enten en 20' eller 40' container, så stuingsfaktor på 0.5 eller 0.25.

En stuingsfaktor over 1 medfører da at du har greid å komprimere det du frakter. Så kansje det er reelt hvis du frakter dyner eller lignende ting?

 

Hvis vi derimot snakker displasemang, så er jeg enda mer forvirret - vangligvis er dette et mål på hvor mye vann et skip fortrenger; dvs, vekten av skipet delt på tettheten til vannet. Jo større displasement, jo tyngre er skipet.

For en last vil et displasement på 1.7 medføre at tingen trenger et volum på 1.7 ganger sin egen vekt, målt opp mot en ukjent (for meg!) referangseverdi.

 

 

Dette hjalp vel ikke i det hele tatt

[Mannen med ljåen]

Rad er en gammel enhet?

Jeg forstår ikke forskjellen på de ulike enhetene, som rad, rem, röntgen, osv.

Noen som kan forklare på en forståelig måte?

[ATWindsor]

Rad er en gammel enhet?

Jeg forstår ikke forskjellen på de ulike enhetene, som rad, rem, röntgen, osv.

Noen som kan forklare på en forståelig måte?

 

Rad er en gammel enhet, som foreteller hvor mye energi som er absorbert per kg (kroppsvekt). Den nye varianten av dette heter Gray. Rem og den "offisielle" varianten Sievert sier noe om energi per masse, ganget med en "kvalitetsfaktor" som tar hensyn til at noen typer stoffer er farligere for oss per absorbert energi enn andre (feks er alfa-stråling vesentlig farligere enn gammestårling per absorbert energi), Røntegen måler energien som blir produsert av stårlingen i luft, Mens Bequerel, og den eldre enheten Curie måler aktiviten i en radioaktiv kilde (antallet decays per sekund)

 

Håper det var sånn noenlunde forklarende (og riktig, mulig jeg blander litt når jeg tar alt fra hodet)

 

 

EDIT: Om du derfor skal vite om du får i deg en dødlig dose, så er det tallet som forteller deg mest om dette er Sievert (evt rem)

 

AtW

Endret 14. januar 2010 av ATWindsor