Snedige ting du lurer på V.2

[EB_Veyron]

En mikroovn varmer i utg punktet opp alle stoffer som er polare. Derfor tror jeg den kan varme is direkte.

[aklla]

En mikroovn varmer i utg punktet opp alle stoffer som er polare. Derfor tror jeg den kan varme is direkte.

testet ut det nå, den varmer ikke is.

1 minutt med full effekt på en standard isbit, resultat: en isbit, forholdsvis lite smeltet...

edit: 30 sec med full effekt=ikke smeltet.

1 min=smeltet en del ved bunnen.

 

men som jeg sa, den varmer opp vann, isbiten smelter sakte, også i microen. vannet som smelter blir varmet opp, mer smelter.

dermed ble det mest smeltet i bunnen, da vannet renner nedover(d'oh)

Endret 12. januar 2010 av aklla

[793]

Hva gjør at en valutakurs går enten opp eller ned? Altså, hvilke konkrete hendelser forårsaker enten en oppgang eller en nedgang i valutakursen? Hvorfor kan jeg kjøpe 100 brød i Sveits for tusen norske kroner i dag, men bare 70 sveitsiske brød for tusen norske kroner om nøyaktig et år?

Svingninger i etterspørselen etter disse landenes eksportprodukter, samt global etterspørsel etter varene de importerer. Landenes økonomiske politikk (rentenivå etc) spiller ofte en stor rolle for import, eksport og attraktiviteten til valutaen.

Dette kan godt være en veldig forståelig forklaring for de fleste, men for meg, sier det ingenting.

 

Hvorfor skal noen være mer interessert i å bli betalt med norske kroner idag, enn den samme personen er interessert i å bli betalt med norske kroner om en måned? Selvfølgelig, fordi kronas verdi varierer. Men hvorfor varierer den?

 

Den eneste rasjonelle forklaringen jeg kan finne på som gjelder for noen som ønsker å bli betalt i en bestemt valuta, må være vedkommednes frykt for at valutaen han besitter plutselig ikke kan brukes på grunn av at det eneste landet som bruker valutaen, kan gå konkurs. Men den forklaringen virker heller usannsynelig.

[Sondring]

Men hvorfor varierer den?

 

Som folk nevnte, så er det markedsøkonomi.

Gitt at Norge går utrolig bra, og folk i utlandet har lyst til å investere i norske selskap, så må de kjøpe norske kroner først. Det er et begrenset antall kroner i omløp, så norske kroner selges til høystbydende. Dermed, hvis det er mange som har lyst til å kjøpe kroner, går prisen opp.

[Simen1]

Her påstår dei at

 

I mikrobølgeovnen tar opptiningen bare noen ganske få minutter, fordi hele matvaren tiner på én gang og ikke gradvis fra overflaten og innover mot midten.

 

Dette er vel heilt feil? Eg trudde at mikrobølgjene varma opp dei ytterste 1-2cm, og så blir resten varma opp av varmeoverføringa..?

 

 

Mikrobølger trenger utenfra og inn, men de første centimeterne trenger de inn som mikrobølger. Videre trenger de inn via varmeledning. Hvor dypt mikrobølgene trenger inn avhenger av absorpsjonsevnen til det man tiner.

 

Mikrobølgene er "tunet" inn for å vibrere/varme vannmolekyler (uavhengig av om det er is, flytende eller damp), men de påvirker også andre materialer. Tuningen består i å velge en frekvens der vann har ekstra høy absorpsjonsevne.

[Simen1]

Hvordan fungerer "stålsåper"?

[SML]

Metallene i stålsåpen har helt spesielle egenskaper som gjør at svovelholdige forbindelser som skaper vond lukt brytes ned. De samme stoffene brukes faktisk i oljeindustri, med samme formål.

[Simen1]

Fungerer metallet som katalysator eller inngår det i reaksjonen med de svovelholdige forbindelsene?

 

Jeg fant noe ikke-oppklarende info:

The shape of a soap bar is purely decorative and any piece of stainless steel, such as a spoon, can be used for the same purpose.

 

In the absence of plausible chemical explanations of why this may work, or experiments using controls, it is unknown whether the stainless steel soap is actually effective.

 

 

Og ennå mer:

There isn't a lot of hard scientific data (that I have seen anyway) concerning stainless steel odor eaters. However, you can test this kitchen wisdom yourself,

"Svaret" starter med "This is speculation on my part"

 

Videre fant jeg:

Metallene i stålsåpen har helt spesielle egenskaper som gjør at svovelholdige forbindelser som skaper vond lukt brytes ned.

Noe som strider med at det er helt vanlig rustfritt stål som brukes i blant annet bestikk.

 

De samme stoffene brukes faktisk i oljeindustri, med samme formål.

Rustfritt stål brukes i oljeindustri, men jeg har aldri hørt om luktfjerning som argument for det. Rustfritt stål brukes fordi det er et forholdsvis rimelig konstruksjonsmateriale som tåler de påkjenningene det er mange steder i oljeindustrien. Prosessutstyr, rør etc.

 

Her er ennå flere spekulasjoner om hvordan den skal virke.

 

Det høres ut som et placebo-produkt. Derfor forsøker jeg å finne ut om det er noe dokumentert kjemi bak virkemåten eller om det bare er tull placebo. (Placebo er jo glimrende for de som tror)

 

Jeg har nemlig fått en sånn stål-luktfjerner i julegave og ville skammet meg forferdelig dersom det viser seg å være en uvitenskapelig placebo-heksebrygg-homeopatisk greie.

[SML]

Søkte på stålsåpe på google, og copy pasta noe av det første jeg kom over

[Revolution]

Fungerer metallet som katalysator eller inngår det i reaksjonen med de svovelholdige forbindelsene?

 

Jeg fant noe ikke-oppklarende info:

The shape of a soap bar is purely decorative and any piece of stainless steel, such as a spoon, can be used for the same purpose.

 

In the absence of plausible chemical explanations of why this may work, or experiments using controls, it is unknown whether the stainless steel soap is actually effective.

 

 

Og ennå mer:

There isn't a lot of hard scientific data (that I have seen anyway) concerning stainless steel odor eaters. However, you can test this kitchen wisdom yourself,

"Svaret" starter med "This is speculation on my part"

 

Videre fant jeg:

Metallene i stålsåpen har helt spesielle egenskaper som gjør at svovelholdige forbindelser som skaper vond lukt brytes ned.

Noe som strider med at det er helt vanlig rustfritt stål som brukes i blant annet bestikk.

 

De samme stoffene brukes faktisk i oljeindustri, med samme formål.

Rustfritt stål brukes i oljeindustri, men jeg har aldri hørt om luktfjerning som argument for det. Rustfritt stål brukes fordi det er et forholdsvis rimelig konstruksjonsmateriale som tåler de påkjenningene det er mange steder i oljeindustrien. Prosessutstyr, rør etc.

 

Her er ennå flere spekulasjoner om hvordan den skal virke.

 

Det høres ut som et placebo-produkt. Derfor forsøker jeg å finne ut om det er noe dokumentert kjemi bak virkemåten eller om det bare er tull placebo. (Placebo er jo glimrende for de som tror)

 

Jeg har nemlig fått en sånn stål-luktfjerner i julegave og ville skammet meg forferdelig dersom det viser seg å være en uvitenskapelig placebo-heksebrygg-homeopatisk greie.

 

Syns å ha brukt slike før, og at det tydlig kom skum som om man brukte vanlig såpe osv.

[oyvjak]

Stålsåpen jeg har gir ikke fra seg noe, bare fjerner lukt.

[793]

Som folk nevnte, så er det markedsøkonomi.

Gitt at Norge går utrolig bra, og folk i utlandet har lyst til å investere i norske selskap, så må de kjøpe norske kroner først. Det er et begrenset antall kroner i omløp, så norske kroner selges til høystbydende. Dermed, hvis det er mange som har lyst til å kjøpe kroner, går prisen opp.

Takk. Det ga mening.

[Simen1]

Rentenivået er også viktig. Dersom du får 8% rente på sparepengene (SEK) i svenske banker og 2% i norske banker (NOK) så vil man selvsagt veksle til svenske kroner og la pengene stå på en svensk sparekonto. Det vil gjøre svenske kroner så attraktivt at prisene på svenske kroner (vekslingskursen) vil gå opp. Et annet eksempel er om man skal ta opp huslån. Da vil man ha så lav rente som mulig og velger det landet med lavest rente. Vær obs på at dette er farlig gambling. Valutaendringer vil øke eller minke verdien på lån/innskudd som gjøres i andre lands banker og valutaer. Det skjer ofte i motsatt retning av hvor renten er mest gunstig.

 

Sentralbanken i hvert land er de som trykker opp penger og styrer lånerentene som bankene i landet får låne penger for. Renter på de rimeligste lånene i banker ligger like over sentralbankens lånerente, mens de beste rentene på innskudd i banker ligger like under sentralbankens lånerente. Bankene tjener penger på differansen.

 

Sentralbankene styrer altså rentene i landet, mens en bieffekt av det blir en indirekte styring av valutakursen.

[793]

Takk takk.

[Ituca]

Kan man si - er det riktig å si - at trær og planter fanger opp skadelige stoffer??

[Simen1]

Tja, du kan godt si det, men det er veldig upresist. Det finnes jo et utall av skadelige stoffer. Egentlig er alle stoffer skadelig for ett eller annet. F.eks er vann skadelig for jern hvis du regner rust som en skade. Spør du en mekaniker så er rust en skade, mens et forsikringsselskap vil påstå det ikke er en skade.

 

Det at planter og trær fanger opp stoffer er også veldig upresist. Fanges opp fra hva? Jordsmonnet, vann, eller luft? De kan jo også konsentrere noen stoffene fra ufarlige nivåer til farlige nivåer. Og alle stoffene vil jo frigis igjen på ett eller annet stadie i treets liv eller forråtnelse. Men frigis til hva? Det kan frigis til jordsmonn, vann, luft, maur som spiser treet osv. F.eks fanges vann opp via røttene og slippes ut via bladene kontinuerlig i levetida. Mineraler fanges opp via røttene, men frigis ikke før treet er dødt. Da frigis det til jordsmonnet sånn at andre planter kan ta det i bruk. Mineraler er garantert skadelig for noe det også.

[Ituca]

Takk for et godt og reflektert svar, Simen1. Grunnen til spørsmålet er at jeg skal ha et fremlegg i morgen hvor denne sammenligningen passet bra, men jeg var usikker på hvor riktig den var å si. Det handler om linken mellom hvordan for eksempel trær og planter fanger opp f.eks CO2 og hvordan antioksidanter fanger opp fri radikaler - "uskadeliggjør" dem. Rart å bruke dette bildet, tenker sikkert mange, men akkurat her var både begge deler et tema. Men jeg tror jeg dermed lar vær og "nødsammenligne" med noe, tross at begge eksemplene hadde ganske relevans til oppgaven.

Endret 13. januar 2010 av Ituca

[Malvado]

Hvor mye strøm tapes ved transport (over elnettet) fra feks Midtnorge til Danmark?

Hvor mye strøm vil man tape ved transport feks fra Nord Afrika til Sentral Europa (Tyskland, England, Frankrike).

Kan man finne ut hvor mye strømtap det blir ca for hver km ved korte og lange strekkninger?

Endret 13. januar 2010 av Malvado

[SML]

Kan man finne ut hvor mye strømtap det blir ca for hver km ved korte og lange strekkninger?

Ja, det er bare å finne lengden på kabelen. Deretter bruker du en enkel spenningsfall formel. Hvis du tenker på hovednettet da.

[Malvado]

Kan man finne ut hvor mye strømtap det blir ca for hver km ved korte og lange strekkninger?

Ja, det er bare å finne lengden på kabelen. Deretter bruker du en enkel spenningsfall formel. Hvis du tenker på hovednettet da.

 

Hmm, kan du gi en god formel som kan brukes?