lockdog Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Vår egen måne roterer om sin egen akse. Men den roterer "synkront" med omløpshastigheten rundt jorda. Det vil si at månen roterer en gang rundt sin egen akse på samme tid som den også går en runde rundt jorda. Derfor ser vi alltid samme side av månen mot jorda. Lenke til kommentar
lockdog Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Vil ikke månen kunne endre fasong over mange år (si f.eks en million år) når samme side peker mot jorda hele tida? Da vil jo gravitasjonskreftene fra jorda dra den i samme retning hele tida, i motsetning om den hadde rotert i annen hastighet. Vil disse kreftene kunne deformere månen? Lenke til kommentar
Mr. A Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 nei for sentrifugalkraften drar den andre veien Lenke til kommentar
Carl Sagan Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 (endret) Spørsmålet mitt var litt utydelig: Finnes det måner som a) ikke går i bane rundt planeten gitt at planeten ikke roterer? b) går i bane, men i samme fart og retning som planeten? Dette vil da innebære at månen er over samme punkt på planeten hele tiden. Dette fikk jeg vel delvis svar på ved a), nemlig at mangel på sentrifugalkraft vil dra månen inn i planeten. Endret 9. januar 2010 av Todda7 Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Finnes det måner som a) ikke roterer gitt at planeten heller ikke roterer? b) roterer, men i samme fart og retning som planeten? Dette vil da innebære at månen er over samme punkt på planeten hele tiden. Pluto og dens måne Charon har begge bundet rotasjon med hverandre, det vil si at de alltid vender den samme siden mot hverandre. http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanet...uto.html#charon Tidevannskreftene på Jorda (flo og fjære), som skyldes månens påvirkning, bremser Jordas rotasjon. En gang laaangt inn i framtiden vil derfor også månen og Jorda vende samme side mot hverandre. Da må de som bor på motsatt side av Jorda altså foreta en turistreise for å kunne komme til den delen av Jorda der månen alltid er synlig og alltid synes å stå like høyt på himmelen. Månen har allerede bundet rotasjon, som nevnt av flere. Det vil si at den roterer rundt sin egen akse på nøyaktig like lang tid som den bruker på å gå i sin bane én gang rundt Jorda. Derfor var det først da man sendte en romsonde rundt baksiden av månen i 1958 som menneskene fikk vite hvordan månen ser ut på baksiden. Og 1958 er ikke spesielt lenge siden, da Niel Armstrong i juli 1969 var førstemann på en annen klode enn Jorda, så var det kun 11 år siden man kunne se baksiden av månen for første gang. Lenke til kommentar
TheKims Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Når vi er inne på månen. Hvorfor er det så mange krater på siden av månen som peker mot jorda? Vil ikke jorda skygge for asteroider og slikt? Lenke til kommentar
chokke Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Vår egen måne roterer ikke, den viser seg alltid for oss fra samme side. Derfor hadde ingen sett månens bakside før romkappløpet startet. Hvordan definerer du da rotasjon rundt et legeme? Dersom den ikke roterte, ville den ikke da alltid 'pekt mot nord' (la oss la månen se ut som et kompass hvor en pil peker 'oppover'), og ikke inn mot sentrum av jorda? Lenke til kommentar
lockdog Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 (endret) Vil ikke månen kunne endre fasong over mange år (si f.eks en million år) når samme side peker mot jorda hele tida?Da vil jo gravitasjonskreftene fra jorda dra den i samme retning hele tida, i motsetning om den hadde rotert i annen hastighet. Vil disse kreftene kunne deformere månen? nei for sentrifugalkraften drar den andre veien Sentrifugalkraften eksisterer ikke. Så; Vil sentripetalkreftene kunne deformere månen over tid? Er de store nok? Edit; eller blir det feil å bruke sentripetalkraft for gravitasjon? Endret 9. januar 2010 av lockdog Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Venninne med halv spenning i leiligheten (!) lurte på hva hun burde slå av for ikke å ødelegge det. Elektronikk sa eg. Og alt av motorer, kjøleskap fryser osv. Er det andre ting å tenke på? Alt av ovner er trygt? Blir bare mindre effektive? Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Ovner kan inneholde elektronikk. Vi skriver tross alt 2010. Snart så har vel selv melkekartongene blåtann. Det er ikke lett å si hva som er trygt. Hvorfor har hun halv spenning? Har huset hennes blitt seriekoblet med naboens pga. brudd i en leder? Jeg har ikke peil. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Vil ikke månen kunne endre fasong over mange år (si f.eks en million år) når samme side peker mot jorda hele tida?Da vil jo gravitasjonskreftene fra jorda dra den i samme retning hele tida, i motsetning om den hadde rotert i annen hastighet. Vil disse kreftene kunne deformere månen? De har allerede deformert den. Månen ser egentlig litt ut som et egg (overdrevet), og det er dette som har gjort slik at samme side vender mot jorden hele tiden. Men den vil ikke deformeres lengre, siden slik den nå er deformert er likevektspunktet. 1 Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Ovner kan inneholde elektronikk.Vi skriver tross alt 2010. Snart så har vel selv melkekartongene blåtann. Det er ikke lett å si hva som er trygt. Hvorfor har hun halv spenning? Har huset hennes blitt seriekoblet med naboens pga. brudd i en leder? Jeg har ikke peil. var en vanlig oljeovn eg tenkte på ja. Joda, ovner har elektronikk, men det går stort sett på når ovnen skal slås av og på (nattsenking osv) og disse enhetene tror eg tåler begge spenninger. Vet ikke hvorfor hu har halv spenning. Gjaldt blokken hennes. Samme skjedde i går, så har nok med en sikring en eller annen plass å gjør. At ene fasen er ute eller lagt mot jord eller lignende. Lenke til kommentar
Mr. A Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Mange ovner, som f.eks oljeovner har ikke elektronokk, bare en termostat som styrer hvor mye strøm som kommer igjennom til varmeelementet, men de fleste panelovner har elektronikk så de burde man kanskje la være å bruke. Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 (endret) Sentrifugalkraften eksisterer ikke. Endret 9. januar 2010 av orjanr Lenke til kommentar
Eaan Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Noen som vet av sider som selger radioer som kan motta fra 100 mHz og opp til rundt 300 mHz? Er absolutt ikke nødvendig med en sender og. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Hmmmm. Oppfølgingsspørsmål. Hvilken luring bestemte at sentrifugalkrefter ikke finnes, og hvorfor virker fortsatt tørketrommelen min? Lenke til kommentar
Colb Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 Hmmmm. Oppfølgingsspørsmål.Hvilken luring bestemte at sentrifugalkrefter ikke finnes, og hvorfor virker fortsatt tørketrommelen min? Det er senterpetalkraft som trekker legmer innover mot kurvens sentrum. Pga Newtons 3.lov : alle krefter har en motkraft (eller noe i den duren) vil det for legmet føles ut som som man blir kastet utover. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 (endret) Hvorfor har dette fenomenet skiftet navn til sentripedalkraft? Er det fordi man har funnet en ny definisjon på det??? mot kurvens sentrum. Det er vel ikke den veien klesvasken trekkes? Den blir jo klint utover, mot trommelen. Endret 9. januar 2010 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Gjest Slettet-T9cKWhDpN0 Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 kan man skrive "nabogutten" på denne måten 100110101100001101110101010? jeg aner ikke hva det kalles. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 9. januar 2010 Rapporter Del Skrevet 9. januar 2010 (endret) Binært. Eng: binary Må kombineres med ASCII siden det er bokstaver. Først må du omgjøre bokstaver til tall. A er 65 B er 66 C er 67 osv... Så må du gjøre tallet om til det binære tallsystemet, et tallsystem som har kun to sifre: 0 og 1. A = 65 i desimalsystemet = 01100001 i binærsystemet. "nabogutten" på binært blir 01101110011000010110001001101111011001110111010101110100011101000110010101101110 Nå kan du lure på hva følgende betyr: 010010100110000100100000011101100110100100100000011001010110110001110011011010110110010101 100100010000001100100011001010111010001110100011001010010000001101100011000010110111001100 000110010101110100 http://www.roubaixinteractive.com/PlayGrou...ary_To_Text.asp Endret 9. januar 2010 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå