Snedige ting du lurer på V.2

[Fruktkake]

Har lagt merke til at det er mange orange streker nede til høyre på enkelte konvolutter. Hva er disse?

[Gjest Slettet+981234789]

det er strek-koder som sorterings maskinen på postens brevsenter leser, der står all info om hvor brevet skal...

[Simen1]

Eg lurer på en ting, er det mulig på internett å skrive inn et registrerings nummer til en bil, og få opp hvem som er eier osv?

9403561[/snapback]

Hvis bilen ligger til salgs på finn.no så kan du finne både registreringsnummer og navn.

[Fruktkake]

det er strek-koder som sorterings maskinen på postens brevsenter leser, der står all info om hvor brevet skal...

9403690[/snapback]

Hvem lager disse ettersom det ikke er slike koder på _alle_ brev?

[Simen1]

Det er en sorteringsmaskin i Oslo som lager strekene. Maskinen leser adresseteksten maskinelt, tolker bokstavene og oversetter det til en kode som inneholder postnummer, gatenavn (sikkert bare de første 3 bokstavene) og gatenummer. De adressene som maskinen ikke forstår går inn til manuell tolking. Noen personer tolker et bilde av brevet og taster inn det som står der. De er sikkert topptrent i tolking av kråkeskrift. Den manuelle tolkingen skjer mens brevet er i maskina.

 

Hensikten med strekkodene er at lokale sorteringsmaskiner rundt i landet ikke er så avanserte at de kan tolke tekst, men enkelt tolker strekkoder.

 

Store utsendere som f.eks skatteetaten, banker, store selskapers fakturakontorer, lønningskontorer etc trykker strekkodene på brevene når de produseres. Ofte er det faktisk posten som produserer brevene for de på en giantisk utskriftsmaskin i Oslo.

[aspic]

Kvifor har vi tidsavrekning etter Jesu fødsel? Ville det ikkje ha vore meir naturleg å hatt det etter jordas "fødsel? Sjølv om det sikkert ville ha blitt eit veldig avrunda tal, så virker det betre enn å rekne tida etter ei fantasybok.

[Konnis]

Er forsåvidt enig med deg aspic, men det hadde blitt veldig tungvindt å sagt at i år er det år 4milliarder osv. Man kunne egentlig laget tidsavregningen etter noe stort vi vet har skjedd, f. eks.... Kommer noen på noe?

[aspic]

Haha.. Eg synes vi skal regne tida etter når vi "fekk" internett.

 

Eg er født 5 år før BI.

[Konnis]

Haha.. Eg synes vi skal regne tida etter når vi "fekk" internett.

 

Eg er født 5 år før BI.

9404012[/snapback]

Da blir det igjen veldig krokete med ting som skjedde i middelalderen etc.

Kanskje vi burde regne etter... noe som skjedde rundt Jesu tid? :!:

Endret 1. september 2007 av Konnis

[Simen1]

Noen startet med dagens tidsregning og så mye brukt som det er i dag så ville det nok blitt svært vanskelig å tilbake på. Ellers så gir det jo litt enklere tall og kortere å skrive enn f.eks år 4700002007. Et annet problem er at estimatet for jordas alder endrer seg når det kommer nye oppdagelser. Det kan skape et fremtidig problem: "Hvorfor har vi tidsregning etter noe vi vet er feil?" Historisk sett prater man også oftere om de siste par tusen årene enn om f.eks tiden fra 0 til 2000 år etter jorda ble til.

 

Å starte tidsregninga ved "big bang" gir ennå større tall og er også ganske usikkert. Når man først skal ha en tidsregning med små og enkle tall så må man jo sette nullpunktet en plass. F.eks ved jesu fødsel, da Columbus oppdaget Amerika, en eller annen stor krig ble slutt, da vulkanen Krakatoa eksploderte eller noe annet. Jeg tror at det ville kostet for mye og gitt for mye kaos til at det er verd bryet å skifte tidsregning til f.eks dag 0, år 0 = Columbus oppdaget Amerika.

[aspic]

Heilt einig med deg Simen1. Men kva trur deykk ville ha vore det mest naturlege å sette tidsregninga etter?

[Isbilen]

Jeg synes ikke en "etter internett"-tidsregning er noen dum ide i det hele tatt, når man tenker på de enorme konsekvensene det har fått og vil få.

[chokke]

ville satt rundt 1850 og industrailisering.

[Zlatzman]

Man kunne definert en slutt på den siste store istiden og regnet tid ut fra den. Likevel tror jeg det beste er å holde på dagens tidsregning.

Endret 1. september 2007 av Zlatzman

[dabear]

Er det noen grunn til at vi ofte oversetter navn?

 

Jeg tenker da feks på København som blir Copenhagen på engelsk, og særlig Cristóbal Colón/Cristoforo Colombo som på mystisk vis har fått mange forskjellige skrivemåter, feks Christofer Columbus på norsk.

[MK2]

Når man *host* laster ned musikk, så varierer kvaliteten på musikken. Ofte kan det gå i 128kbps osv. Men hvilken kvalitet har musikken som har blitt sluppet på cd-plater?

320kbps er vel det høyeste jeg har hørt om? Er dette riktig?

[Simen1]

Er det noen grunn til at vi ofte oversetter navn?

9404175[/snapback]

Jeg tror det bare er for at fonetikken og bokstavene skal bli lettere for f.eks nordmenn. F.eks har vi ikke ñ og ö på norsk. Det er kanskje mer åpenbart praktisk å ha norske navn på f.eks russiske byer enn å skrive og uttale de på russisk.

 

Москва́ -> Moskva

Санкт-Петербу́рг -> Sant Petersburg

Баренцбург -> Barentsburg

 

På samme måte sliter amerikanere med å lese og si f.eks Ålesund, Ørsta, Tromsø, Grieg, Köln, München osv.

[ecko]

Når man *host* laster ned musikk, så varierer kvaliteten på musikken. Ofte kan det gå i 128kbps osv. Men hvilken kvalitet har musikken som har blitt sluppet på cd-plater?

320kbps er vel det høyeste jeg har hørt om? Er dette riktig?

9404320[/snapback]

jeg mener å ha hørt at cder har over 1000kps, men jeg er ikke sikker.

[Simen1]

Når man *host* laster ned musikk, så varierer kvaliteten på musikken. Ofte kan det gå i 128kbps osv. Men hvilken kvalitet har musikken som har blitt sluppet på cd-plater? 320kbps er vel det høyeste jeg har hørt om? Er dette riktig?

9404320[/snapback]

*host* tar backup av egen musikk *host* mener du vel.

 

Musikk på CD har 2 kanaler a 16 bit per sample og 44100 Hz samplingsfrekens.

Altså 2*16*44100 = 1411,2 kbps. Men merk at dette er i et ukomprimert format og kan dermed ikke kvalitetssammenlignes med bitraten for mp3.

 

1411,2 kbps CD-kvalitet tilsvarer teknisk sett omtrent 256 kbps så fremt begge deler er mastret fra en høyere kvalitets kilde og mastret like bra. I praksis er mp3 nesten alltid konvertert fra CD og har dermed lavere kvalitet enn CD på grunn av transkoding. Det er altså nesten kun i teorien at 256 kbps mp3 kan være like bra som CD.

 

CD-formatet kan du gjerne sammenligne med bildeformatet BMP.

mp3-formatet kan du gjerne sammenligne med bildeformatet jpg.

[Codename_Paragon]

Kvifor har vi tidsavrekning etter Jesu fødsel?

9403980[/snapback]

Det sier en god del om kirkens makt, og det er ikke mange år siden kirken hadde enorm makt over samfunnet. Dessuten ville kostnadene være ganske store med å legge om til noe annet, uten at det ville gi oss noe særlig.

 

Dessuten, hadde vi lagt om til noe annet før dataalderen ville vi ha slitt med Y10, Y100 og Y1000 problemer, slik det er slapp vi unna med Y2K pluss et par mindre saker (W1023 etc). Jeg merker meg at det kryper stadig tilbake med 2-sifrede årstall, regner med vi kan se frem til Y3K med stor spenning, kanskje også Y2100.

 

Forøvrig finnes det mange andre tidsregninger som er ibruk idag.