Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Skulle ikke forundre meg om siste verdensfred var da de første menneskene dukket opp på jorda. Ellers har det vel alltid vært en eller annen form for krig et eller annet sted, tror jeg.

Dukket opp?

Uansett hvilken religiøs eller etisk tankegang du følger så har mennesket kommet fra et eller annet sted, og da har de "dukket opp"

 

Forresten så mener jeg at det med verdensfred er en utopisk ønsketenkning som ikke kan komme til noen som helst realitet hvis ikke alle i hele verden er enige i alt. Og det skjer aldri

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg satt og diskuterte med noen kompiser i dag.

Saken går ut på extension-hår. dette håret kan jo være hår som er klippet av et annet menneske hode.

 

Kompissen min mener at det er bleiket eller noe (behandlet med noe) slik at DNAet til "donoren" ikke er der.

 

Jeg derimot mener at DNAet fremdeles er der!

 

 

Hvilken påstand er rett?

Jeg vet ikke så mye om extensions men vanlig hår har uansett ikke vanlig DNA, kun noe som kalles mitokondriell DNA. Mitokondriene er cellenes kraftverk, arvematerialet i disse arves kun fra mor, noe som blant annet gjør at hår har begrenset nytteverdi i kriminalsaker (med mindre hårrøttene er med, der det også er vanlig DNA).

 

Bleking er jo en ganske aggressiv prosess så det er mulig at det mitokondrielle DNAet ødelegges men det vet jeg som sagt ikke noe særlig om.

Lenke til kommentar
Hvor kaldt er det når vanlig spylervæske fryser?

Det kommer an på om hvor konsentrert/uttynnet den er. Vanligvis blander man sånn at den er 100% flytende ved -20 til -40 °C. Merk at slike blandingsvæsker ikke har ett frysepunkt, men to. Mellom de to frysepunktene liquidus og solidus er blandingen en stabil slush.

Lenke til kommentar
Hvordan er det mulig å vise hvor mye strøm det er igjen på et vanlig batteri? Tenker på et AA duracell. (elns.)

Bruker et amperemeter :p </spøk>

 

 

Man kan måle en utladingskurve med spenning vs tid ved en gitt strømstyrke. Arealet under utladingskurven viser hvor stor maks-energi (Wh) batteriet har plass til. Når man skal måle gjenværende energi så måler man egentlig bare spenningen for å finne ut hvor på utladingskurven batteriet befinner seg. Gode/presise batterimålere er altså avhengig av å måle utladingskurven fra tid til annen. Utladingskurven kan variere en god del fra produsent til produsent og mellom batterityper. Helt generelt så synker spenningen lite i starten og faller stadig brattere.

 

Merk at de fleste apparater man bruker batterier i ikke utnytter all energien i batteriet. De lader bare batteriene ut til de passerer en minimum-spenning. Ulike apparater har ulik minimum-spenning. Derfor kan man oppleve at et batteri som akkurat går tomt i ett apparat kan fungere fint en stund i et annet apparat før spenningen blir for lav for det apparatet også.

 

Stort strømtrekk (ampere) kan gi et ekstra, midlertidig, spenningsfall. Derfor kan man oppleve at f.eks et batteri som har gått tomt i et kamera som har tatt bilder med blits (stort strømtrekk) godt kan fungere litt til i samme kamera en stund etterpå, så fremt man ikke slår på blitsen. Altså bruk med lavt strømtrekk.

 

Jeg vet jo hva en transistor gjør, det jeg lurer på er hvordan den funker, hva som gjør at den kan skifte motstands verdi utifra mengden strøm som den får

Jeg vil sammenligne transistoren med tre ting:

1. En hevert. Base-strømmen er en energitilførsel som trekker "vannet" over toppen av "slangen". Deretter renner det av seg selv på grunn av spenningsforskjellen mellom katode og emitter. Fjerner man base-strømmen så fører den ikke "vannet" opp til toppen av slangen lengre og man får ingen katode-emitter-strøm.

2. En varmepumpe. Man tilfører litt energi (base) som setter i gang transport av en større energimengde (varme).

3. En magnetventil. Man tilfører litt energi (base) som setter i gang transport av en større energimengde (vann).

 

Transistorer bruker selvsagt et annet prinsipp for å få det til, men det som skjer på elektronnivå er faktisk ikke helt ulikt 1, 2 og 3. Det svak base-strøm bestemmer spenningen på tynne base-sjiktet som igjen gjør at elektroner enten lokkes over gapet mellom katode og emitter eller hindres i den overgangen.

 

Et par dypere forklaringer med skisser og ulike transistortyper finner du her:

http://www.explainthatstuff.com/howtransistorswork.html

http://www.satcure-focus.com/tutor/page4.htm

Lenke til kommentar
Hvordan er det mulig å vise hvor mye strøm det er igjen på et vanlig batteri? Tenker på et AA duracell. (elns.)

Bruker et amperemeter :p </spøk>

 

 

Man kan måle en utladingskurve med spenning vs tid ved en gitt strømstyrke. Arealet under utladingskurven viser hvor stor maks-energi (Wh) batteriet har plass til. Når man skal måle gjenværende energi så måler man egentlig bare spenningen for å finne ut hvor på utladingskurven batteriet befinner seg. Gode/presise batterimålere er altså avhengig av å måle utladingskurven fra tid til annen. Utladingskurven kan variere en god del fra produsent til produsent og mellom batterityper. Helt generelt så synker spenningen lite i starten og faller stadig brattere.

 

Merk at de fleste apparater man bruker batterier i ikke utnytter all energien i batteriet. De lader bare batteriene ut til de passerer en minimum-spenning. Ulike apparater har ulik minimum-spenning. Derfor kan man oppleve at et batteri som akkurat går tomt i ett apparat kan fungere fint en stund i et annet apparat før spenningen blir for lav for det apparatet også.

 

Stort strømtrekk (ampere) kan gi et ekstra, midlertidig, spenningsfall. Derfor kan man oppleve at f.eks et batteri som har gått tomt i et kamera som har tatt bilder med blits (stort strømtrekk) godt kan fungere litt til i samme kamera en stund etterpå, så fremt man ikke slår på blitsen. Altså bruk med lavt strømtrekk.

 

Det forklarte en del. Flott å fyldig svar. :w00t:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...