Snedige ting du lurer på V.2

[SeaLion]

Der har jeg lagt merke til dette antrekket. Noen som har peil på hva de heter?

Hettegenser?

[Abnegation]

Vet ikke hva de heter, men jeg kjøpte iallefall min på Roskilde festival.

[€uropa]

Jeg satt å tenkte på dette med personlige verdier.

 

Kan en uten personlige verdier leve ett godt liv ?

 

Det blir vel det samme som å spørre om han kan leve et dårlig liv. Hvis han aldri opplever noe som godt eller dårlig, har han ikke en målestokk å gå på, så det blir nok verken eller.

[Martin HaTh]

Vi hadde om frostsprengning i geografien, så jeg begynte å tenke litt.

Hvis du har en beholder, solid, VELDIG STERK beholder, og du fyller den med vann, helt fullt. Deretter fryser du den ned til -50C feks.

 

Når vann fryser utvider det seg jo med 10%, men om det ikke er mer plass, hva skjer? Vil det fryse allikevel, eller får man bare VELDIG kaldt vann?

[iSimen]

Vil nok tro at med mindre beholderen er 100% uknuselig vil den nok til slutt knuses, ellers tror jeg at isen bare blir mer kompakt?

[Krillekongen]

Jeg tipper at vannet ikke fryser, men blir underkjølt. Det har minusgrader, men er ikke fryst.

[793]

Jeg så en dokumentar om isbreer på National Georgaphic for en liten stund tilbake. Der påsto de at det forekom en eksplosjon inni den omtalte isbreen, grunnet vann ble fanget inni isbreen og nedkjølt under frysepunktet. Der fortsatte det underkjøte vannet å skape trykk, inntil isen rundt var blitt såpass oppsprukket og svekket at det underkjøte vannet eksploderte ut.

 

Jeg vil anta at en beholder som ble utsatt for underkjøt vann enten ville utvidet seg tilstrekkelig til at vannet lot seg fryse, eller sprenge på et eller annet tidspunkt.

[Salt kjeks]

Er det slik at frysepunktet blir en lavere temperatur ved svært høyt trykk?

 

Jeg så noen på TV en gang, som presset solid, massiv is ut et lite hull (ca 3-4 cm diameter) fra en svært kraftig beholder. Da trykket økte smeltet isen ved hullet slik at isen kom ut omtrent slik avføring kommer ut ("pølseform", ca samme fart ). Da isen kom ut frøs den umiddelbart.

 

Jeg forstod imidlertid ikke hvorfor isen bare smeltet rett ved dette hullet. Jeg mener at resten av isen i beholderen ble værende i fast form. Er det noen som kan forklare det?

[Bikeridr]

Er det slik at frysepunktet blir en lavere temperatur ved svært høyt trykk?

 

Jeg så noen på TV en gang, som presset solid, massiv is ut et lite hull (ca 3-4 cm diameter) fra en svært kraftig beholder. Da trykket økte smeltet isen ved hullet slik at isen kom ut omtrent slik avføring kommer ut ("pølseform", ca samme fart ). Da isen kom ut frøs den umiddelbart.

 

Jeg forstod imidlertid ikke hvorfor isen bare smeltet rett ved dette hullet. Jeg mener at resten av isen i beholderen ble værende i fast form. Er det noen som kan forklare det?

Det er riktig. Isen "smelter" ved høyere trykk (egentlig forandrer aggregattilstand), men når trykket fjernes "fryser" den til igjen. Det er bl.a dette prinsippet en skøyteløper utnytter. Isen under skøyteskjæret "smelter" pga ekstremt høyt lokalt trykk. Dette danner en vannhinne mellom skøyteskjæret og isen med nær 0 friksjon og skøyteløperen oppnår lettere glid og større fart.

 

På den annen side senkes kokepunktet ved *lavere* trykk, men frysepunktet forandrer seg ikke nevneverdig.

Teksnisk sett heter det vel ikke "frysepunkt" men "triplingspunkt. Det er da et medium (f.ex vann) kan være i alle aggregattilstander; dvs gass væske og solid (damp, vann, is) samtidig.

Ved nær 100% vacuum vil vannet kun ha et "doblingspunkt". Vannet vil gå direkte fra is til damp, uten å "være innom" tilstanden vann.

 

 

Lavere kokepunkt utnyttes ombord i båter når de produserer ferskvann fra sjøvann. Da senkes trykket slik at vannet koker på ca 35°C og man kondenserer deretter dampen til vann. Saltet blir ikke med i dampen.

 

Edit: Litt skirveleif, og så vil jeg legge til et eksperiment man kan gjøre hjemme på kjøkkenbenken. (Fritt etter husken fra NRK for leeenge siden og programmet "Fysikk på roterommet")

Man tager en tom melkekartong og fyller den full med vann. Dette legges i fryseboksen over natten eller tilstrekkelig lenge så alt vannet er gjennomfrosset. Deretter tar man en tynn streng eller "blomstertråd" og fester en vekt på 2-3 kg på hver ende av strengen. Isblokken tas ut av melkekartongen og legges slik at midten henger fritt. Man tager saa den eminente streng og legger over isblokken og lar vektene gjøre jobben. Sakte men sikkert vil strengen arbeide seg gjennom isblokken og den vil, etter at strengen er gått helt igjennom, være like hel.

Endret 1. desember 2009 av Bikeridr

[Salt kjeks]

Takker for flott svar

 

Er det noen grunn til at isen smelter akkurat ved hullet i tanken, og ikke andre steder? Jeg ville trodd at det lavere trykket som kunne oppstå pga hullet ville gjøre at området rundt hullet smeltet sist, altså etter resten av tanken?

[Obi von Knobi]

Om foreldre ikke komme til unnsetning når babyen griner på natten, vil den etterhvert slutte å grine på natten da? Hva vil det gjøre psykologisk med babyen når h*n blir eldre?

[kizzykazz]

Kva er før-vitskap?

Diskuterer Karl Popper og Hemmeligheten (The Secret).

[EB_Veyron]

Det er riktig. Isen "smelter" ved høyere trykk (egentlig forandrer aggregattilstand), men når trykket fjernes "fryser" den til igjen. Det er bl.a dette prinsippet en skøyteløper utnytter. Isen under skøyteskjæret "smelter" pga ekstremt høyt lokalt trykk. Dette danner en vannhinne mellom skøyteskjæret og isen med nær 0 friksjon og skøyteløperen oppnår lettere glid og større fart.

 

På den annen side senkes kokepunktet ved *lavere* trykk, men frysepunktet forandrer seg ikke nevneverdig.

Teksnisk sett heter det vel ikke "frysepunkt" men "triplingspunkt. Det er da et medium (f.ex vann) kan være i alle aggregattilstander; dvs gass væske og solid (damp, vann, is) samtidig.

Ved nær 100% vacuum vil vannet kun ha et "doblingspunkt". Vannet vil gå direkte fra is til damp, uten å "være innom" tilstanden vann.

Det er ikke lenger en akseptert forklaring det du kommer med om skøyteløperen (kilde). Og når man setter is under høyt trykk forandres ikke aggregattilstanden. Den går over i en annen fase. Dvs. en annen sammensetning på molekylnivå som gjør at den får andre egenskaper. Under høyt trykk vil isen plastifiseres dvs at den oppfører seg plastisk(den "flyter"). Dette gjør at den kan presses ut som en pølse ut av et hull når beholderen settes under trykk. Når den går ut i fri luft med atmosfærisk trykk vil den ikke lenger være under trykk og den vil gå over i "vanlig" isfase igjen dvs. fast og sprø.

 

Er det noen grunn til at isen smelter akkurat ved hullet i tanken, og ikke andre steder? Jeg ville trodd at det lavere trykket som kunne oppstå pga hullet ville gjøre at området rundt hullet smeltet sist, altså etter resten av tanken?

Egenspenninger i isen gjør at trykket avtar gradvis gjennom isen utover mot hullet og den går gradvis over til fast form. Trykket i beholderen presser på all isen men ved hullet er det atmosfæretrykk så her vil det ikke være noen kraft som holder den tilbake og den vil derfor presses ut. Isen smelter ikke bare ved hullet, men det er mer denne plastifiseringen av all isen under trykk som "mater" på ut av hullet.

 

 

edit: I isbreer dannes det høyt trykk under vekten av all isen når den når en viss tykkelse(>50 m eller noe). Dette plastifiserer isen slik at breen sakte men sikkert beveger seg nedover dalsiden.

Endret 1. desember 2009 av EB_Veyron

[Kaplan]

Kva er før-vitskap?

Diskuterer Karl Popper og Hemmeligheten (The Secret).

Vel, The Secret er et typisk eksempel på pseudovitenskapelig humbug, tøys og tullball, noe salige Karl Popper hadde en hel del å si om, hvis jeg husker rett. Har aldri hørt om før-vit(en)skap.

[Bikeridr]

Det er ikke lenger en akseptert forklaring det du kommer med om skøyteløperen (kilde). Og når man setter is under høyt trykk forandres ikke aggregattilstanden. Den går over i en annen fase.

Var ikke klar over at skøyteteorien var blitt "gammeldags" så takk for opplysningen

Men jeg må pirke litt jeg også: Aggregattilstand og fase er, ifølge lenkene det samme. (Faseovergang, derimot, er hva som skjer når et stoff *forandrer* aggregattilstand).

[EB_Veyron]

Alltid tenkt at aggregattilstander (l,s,g) ble delt opp i egne faser igjen men da vet man det.

[Cyberfrog]

Om foreldre ikke komme til unnsetning når babyen griner på natten, vil den etterhvert slutte å grine på natten da?

Hvis gråten skyldes f.eks. magesmerter som går over, så vil den sikkert slutte. Gråt er som kjent en form for kommunikasjon. Hvis spørsmålet går ut på om selv få dager gamle spedbarn er smarte nok til å til slutt tenke noe som ligner på "fuck it, dette funker visst ikke denne gangen" - det aner jeg ikke, men tviler vel egentlig på det.

 

Hva vil det gjøre psykologisk med babyen når h*n blir eldre?

Jeg håper inderlig man aldri har studerte dette direkte. Det er åpenbart ganske ugjennomførbart og etisk sett veldig problematisk. Konsensus blant fagfolk tror jeg er at man skal respondere raskt på gråt (men om babyen sutrer litt før den faller i søvn, så trenger ikke det være noen krise).

 

"Tilknytning" kan være et nøkkelord. Det er en utbredt oppfatning at hvordan barna knytter seg til foreldrene, i stor grad vil påvirke hvordan barnet senere vil forholde seg til andre mennesker.

[aklla]

i følge 'psykologen' på jobb vil ikke babyen slutte å gråte før babyens behov er tatt hånd om, uavhengig av hva som skjedde i går natt.

nå tenker jeg på sped-barn, vistnok lærer de veldig lite om oppførsel og slikt, de lærer stort sett å kjenne igjen ting og få kontroll på kroppen.

[Simen1]

Vi hadde om frostsprengning i geografien, så jeg begynte å tenke litt.

Hvis du har en beholder, solid, VELDIG STERK beholder, og du fyller den med vann, helt fullt. Deretter fryser du den ned til -50C feks.

 

Når vann fryser utvider det seg jo med 10%, men om det ikke er mer plass, hva skjer? Vil det fryse allikevel, eller får man bare VELDIG kaldt vann?

I praksis ville man ikke klart å lage en solid nok beholder til at det lar seg prøve. Beholderen ville blitt tøyd eller sprukket.

 

Hvis vi snakker om et hypotetisk materiale med uendelig styrke så ville vannet enten forblitt flytende eller størknet til en eller annen is, avhengig av hvor langt temperaturen senkes og kompressibiliteten til vannet. (Ja, det finnes flere typer is med ulik krystallstruktur.)

 

 

Kva er før-vitskap?

Snu det heller på hodet og spør hva vitenskap er og hva de manglet før vitenskapelig metode ble etablert.

 

Kort svart: Før vitenskapen var det ikke vitenskap.

 

Jeg leste forresten en bra artikkel i avisa Klassekampen i forrige uke. Den handlet om "alternative vitenskaper". Dvs. den slo fast at det bare finnes én vitenskap, mens det som ofte blir omtalt som alternative vitenskaper ikke er vitenskap i det hele tatt.

[Reeve]

Vi hadde om frostsprengning i geografien, så jeg begynte å tenke litt.

Hvis du har en beholder, solid, VELDIG STERK beholder, og du fyller den med vann, helt fullt. Deretter fryser du den ned til -50C feks.

 

Når vann fryser utvider det seg jo med 10%, men om det ikke er mer plass, hva skjer? Vil det fryse allikevel, eller får man bare VELDIG kaldt vann?

I praksis ville man ikke klart å lage en solid nok beholder til at det lar seg prøve. Beholderen ville blitt tøyd eller sprukket.

 

Hvis vi snakker om et hypotetisk materiale med uendelig styrke så ville vannet enten forblitt flytende eller størknet til en eller annen is, avhengig av hvor langt temperaturen senkes og kompressibiliteten til vannet. (Ja, det finnes flere typer is med ulik krystallstruktur.)

Vel, jeg er uenig i at det ikke er mulig å lage en solid nok beholder, da det allerede er gjort, selv om jeg antar det er gjort andre veien, altså at vann har blitt komprimert med en enormt trykk (i flg. wikipedia, 70 GPa), for å så bli frosset. Da ble en is, kalt Ice X dannet, som hadde en svært høy massetetthet på 2,51 g/cm².

 

Det var en lengre artikkel i et Illustrert Vitenskap for en del måneder, kanskje et par år siden om dette. Jeg kan se om jeg finner den.