Snedige ting du lurer på V.2

[Kahuna]

Da må selvsagt lysrørene og diodene være spesiallaget for dette formålet.

Og deres virkemåte er ikke tema for denne diskusjonen.

Men jeg setter pris på om noen finner det ut, slik at jeg kan lære mer om dimmere.

Thyristorer er en fin ting, men langt fra perfekte i situasjoner som krever mye strøm.

Når man "dimmer" motoren i et tog med denne teknologien, kan man få elektriske forstyrrelser til resten av nettet.

Løst fra hukommelsen så mener jeg at lysrør dimmes etter ca samme prinsipp som glødetråder.

 

LEDs dimmes på en annen måte. De skrus av og på med høyere frekvens enn det øyet vårt oppfatter (kHz), noe diodene tåler aldeles utmerket.

[storken]

Vet besteforeldrene mine fikk slike lysrør installert i stua når de pussa opp. De kan reguleres veldig lavt og lyset blir mer lilla på lav effekt, mer normalt lys ved full effekt. Dimminga går såpass ned at det kan være "skumring" i stua om ikke noe annet lys står på.

[Jotun]

Men lurer på om det ikke må være slike nye typer lysrør uten tenner for å kunne dimme?

 

Edit: Fant dette:

 

Om lysrør kan dimmes avhenger helt av hvilken forkobling det er i armaturen.

Ø38mm. lysrør kan dimmes dersom armaturen har glødetrafo og magnetisk reaktor.

Ø26mm. lysrør kan dimmes dersom armaturen har elektronisk reaktor for dimming.

Reaktoren skal være merket. De fleste armaturer med Ø26mm. lysrør er IKKE laget

for dimming med vanlig dimmer. Vanlige sparepærer kan IKKE dimmes.

 

Pluss at ved dimming av alle lysrør må det settes inn bunnlast, altså en resistiv last. Dette er jo fordi lysrørene er induktive og eller de elektroniske trafoene vel er kapasitive.

Endret 24. november 2009 av Jotun

[storken]

Nja, jeg tror de har en tennerfunksjon fortsatt, siden om du dimmer dem oppover slås de på ved nesten full effekt. Så kan man igjen dimme ned uten at de slår seg av. Ja, det er vel disse nye typene, men tenneren vil jeg påstå fortsatt er der.

 

Edit: Om man kommer til en slik bomstasjon som bare er på den ene sia av veien og tenker "faen heller, det er natt - jeg legger meg i motsatt kjørefil og kjører forbi" for så å gjennomføre denne tanken i praksis - har autopass noen måte å oppdage dette?

Endret 24. november 2009 av storken

[Jotun]

Ja. Kan dimme alle typer så lenge forkoblingen er korrekt.

 

Men disse nye typene har jo ikke tenner. Har lysrør fra Living på kjøkkenet, der er ingen tenner. Elektronisk enhet som ordner saken istedet for den tradisjonelle tenneren.

 

Veldig grei side med spørsmål og svar om dimmere

Endret 24. november 2009 av Jotun

[Ituca]

Er det noen automatikk eller logikk i at dersom en person som har fått en for eksempel en infulsena/forkjølesle/kyssesyken ganske mildt - og deretter smitter en annen person - gjør at denne personen får det forløpet like mildt? Tilsvarende hvis en som er veldig dårlig smitter en: Har denne personen følgelig større sjanse for å bli rammet hardere? Eller er det ingen sammenheng i det hele tatt?

 

Bare lurer.

 

 

Automatikk eller logikk i det?

 

Hadde du brukt litt mere av hode ditt så hadde du nok fort funnet ut av det.

Hvis du ikke engang kan si svaret - om det aldri er så "åpenbart" - er det vel ikke vits å i svare i det hele tatt?

 

Virusmengden må da vittelig ha noe å si, og det er da fair enough å kanskje tenke seg at dersom en som er mild syk smitter en annen med ikke like hissige bakterier også vil påføre vedkommende et mildere forløp? Selvsagt har forusetninger som immunsystem og underliggende sykdommer det meste å si, men ut fra to "normale" personer?

[SML]

Kan dere vær så snill og diskutere dimming i en annen tråd? Evnt lag en ny tråd.

[sultanIverigste]

Hvorfor har mange negere stor nese?

[Abnegation]

Hadde dette vært stedet for rasistiske vitser, så hadde jeg svart at det var fordi lufta er gratis. Men ettersom jeg ikke skal synke til et så lavt nivå, så sier jeg det ikke.

[sultanIverigste]

Hvis du ser på TV har manga av de mye større nesebor! Og nesa deres er veldig bred og tykk. Jeg undrer meg hvorfor den har blitt sånn! Er det noe med klimaet?

[Mannen med ljåen]

Det er visstnok dette fenomenet med store nesebor som gjør både dem og geparder i stand til å løpe så fort. Det er jo alltid en afrikaner som vinner disse løpekonkurransene i OL.

 

Det gjør dem i stand til å puste mer, så de får mer oksygen.

Endret 24. november 2009 av Mannen med ljåen

[ATWindsor]

Det er visstnok dette fenomenet med store nesebor som gjør både dem og geparder i stand til å løpe så fort. Det er jo alltid en afrikaner som vinner disse løpekonkurransene i OL.

 

Det gjør dem i stand til å puste mer, så de får mer oksygen.

 

Negere er jo tradisjonelt overlenge i kortdistanse, men ikke like overlenge i lengre distanser. Er virkelig oksygenopptak så viktig på feks en 100 meter? Skulle tro det var mye viktigere på lengre distanser.

 

AtW

[kallepetrus]

nei det er ikke viktig på 100 meter. flere ikke ALLE holder faktisk pusten under selve 100 meteren.

[Ozelot]

Det er visstnok dette fenomenet med store nesebor som gjør både dem og geparder i stand til å løpe så fort. Det er jo alltid en afrikaner som vinner disse løpekonkurransene i OL.

 

Det gjør dem i stand til å puste mer, så de får mer oksygen.

 

Om det er ironi fra din side, er jeg usikker på, men hvorfor ikke åpne munnen?

[Mannen med ljåen]

Jeg brukte ordet "visstnok".

 

Det betyr at jeg siterer noe som jeg har lest en plass, som ikke nødvendigvis er helt sant.

 

Dette er selvsagt ikke basert på researc jeg har gjort selv.

[Nedward]

Hvorfor har mange negere stor nese?

Kanskje fordi mørkhudede har utviklet seg i varmere strøk, hvor lufta normalt sett ikke trenger oppvarming. Mens i kaldere strøk, så vil det være mer praktisk å varme lufta.

 

Når det gjelder kortdistanseløp, så er det minimalt med luftopptak.

En 100 meter er det man kaller en anaerob øvelse.

[endrebjo]

En 100 meter er det man kaller en anaerob øvelse.

Tja... Jeg ville heller kalt det en sprintøvelse.

Anaerobt arbeid er definert som muskelforbrenning uten tilstrekkelig tilgang på oksygen, altså at hele blodomløpet har underskudd på oksygen og hjertet/lungene ikke klarer å fylle på nok. Da får man anaerob forbrenning/reaksjon i musklene, og et av produktene av disse reaksjonene er melkesyre. Aerob forbrenning/reaksjon har CO2 som produkt, og denne tar blodstrømmen kjapt med seg. Melkesyren hoper seg derimot mye letter opp og dermed stivner man. Og i mine øyne er ikke 100m langt nok til at man klarer og stivne skikkelig eller tømme kroppen for oksygen. 200/400/800 er helt klart anaerobe øvelser.

Endret 24. november 2009 av endrebjo

[Obi von Knobi]

En normal dose LSD er 150 mikrogram. Hva skjer om noen drikker en desiliter (eller flere liter for den saks skyld)? Dør man bare eller får man noen sinnsyke hallusinasjoner og blir sinnsyk selv? På Den Siste Revejakta så

var det en som drakk en desiliter eller så, han begynte å klore opp halsen sin, derfor jeg lurer.

[€uropa]

Det er visstnok dette fenomenet med store nesebor som gjør både dem og geparder i stand til å løpe så fort. Det er jo alltid en afrikaner som vinner disse løpekonkurransene i OL.

 

Det gjør dem i stand til å puste mer, så de får mer oksygen.

 

Negere er jo tradisjonelt overlenge i kortdistanse, men ikke like overlenge i lengre distanser. Er virkelig oksygenopptak så viktig på feks en 100 meter? Skulle tro det var mye viktigere på lengre distanser.

 

AtW

 

På skolen har jeg hørt at de er raskere fordi de fleste afrikanere har tynnere ben enn andre raser. Hvorfor de har tynnere ben vet jeg ikke.

[€uropa]

Kan jeg som ordinær nordmann på noen måte bli same, altså få de samme spesielle rettighetene som samer har?

Hvis du:

har samisk som hjemmespråk, eller

har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller

er barn av person som står eller har stått i manntallet.

 

Så ja.

 

Personlig så gjelder punkt 2 og 3 for meg så jeg skal melde meg inn i manntallet.

 

Den kjappeste måten er altså å lære seg samisk og bruke det til daglig på samme nivå som norsk? Hvordan kontrollerer de at jeg bruker samisk som hjemmespråk?