Ituca Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 (endret) Er det noen automatikk eller logikk i at dersom en person som har fått en for eksempel en infulsena/forkjølesle/kyssesyken ganske mildt - og deretter smitter en annen person - gjør at denne personen får det forløpet like mildt? Tilsvarende hvis en som er veldig dårlig smitter en: Har denne personen følgelig større sjanse for å bli rammet hardere? Eller er det ingen sammenheng i det hele tatt? Bare lurer. Endret 23. november 2009 av Ituca Lenke til kommentar
iSimen Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 (endret) Jeg håper du tuller nå. Samene har opplevd så mye dritt gjennom tiden at dette er det minste de kan få. @ituca: Viruset er vel det samme, immunforsvaret og eventuelle underliggende sykdommer og gener avgjør vel hvor sterk reaksjonen er? Endret 23. november 2009 av LanSi Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 (endret) Etter det jeg har hørt, er forskjellsbehandlingen der samene har FLERE rettigheter enn oss andre, rasistisk og lovstridig, ifølge FN. Uansett er den regelen om å stille foran i skolekøen tåpelig. De samene som skal begynne på skole er UNGE. De samene som opplevde fæle ting på søttitallet skal ikke begynne på skole i 2009. Det er helt andre mennesker, selv om de kler seg i samme slags drakter ved festlige anledninger. Hvis vi skal ta avstand fra rasisme, kan ikke samene gis rettigheter som vanlige folk ikke har. Da måtte man i så fall utbetale en engangssum til de som levde på den tiden da samer ble diskriminert. Ikke gi de unge fordeler, de har aldri opplevd diskriminering, og fortjener ingen kompensasjon. De gamle samene får ingen nytte av denne kompensasjonen, selv om det er de som burde hatt den. Endret 23. november 2009 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Tharos. Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Jeg har tre slike lysdimmere med fjernkontroll. Sånne man stapper i stikkontakta, og setter lyskontakta i den igjen. Da jeg gikk elektro, som er... faen meg over 10 år siden nå, så hadde vi spenningsregulatorer. Brødboksstore blikkbokser, med en diger trafo inni, og skruknotter foran. Hva er egentlig inni disse fjernstyrte dimmerne jeg har nå? De veier ingenting, men klarer å opptil 300W, på 230V. Lenke til kommentar
Ituca Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Et spørsmål i samme gate som forrige: Siden Tamiflu virker på virusinfeksjoner, hvorfor i all verden brukes ikke dette i forbindelse med kyssesyken (så man får mindre sykdomssymptoner- og forløp)?? Lenke til kommentar
GeO Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Edit: Og jeg stiller meg samtidig ganske tvilende til destillasjon av saltsyre for å oppnå høyere konsentrasjon. Jeg tror nemlig at hele saken blir én løsning med ett kokepunkt (kokepunktet avhenger av konsentrasjonen), ikke en blanding som f.eks sprit og vann. Dermed vil dampen ha samme konsentrasjon som løsningen, og du vil bare ende opp med masse sur damp på rommet ditt. Det er jo nettopp det som skjer med vann og sprit også - du får en blanding der væsken og dampen har samme sammensetning (azeotrop blanding). Men du har nok rett i at det samme skjer med HCl. Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Er det noen automatikk eller logikk i at dersom en person som har fått en for eksempel en infulsena/forkjølesle/kyssesyken ganske mildt - og deretter smitter en annen person - gjør at denne personen får det forløpet like mildt? Tilsvarende hvis en som er veldig dårlig smitter en: Har denne personen følgelig større sjanse for å bli rammet hardere? Eller er det ingen sammenheng i det hele tatt? Bare lurer. Automatikk eller logikk i det? Hadde du brukt litt mere av hode ditt så hadde du nok fort funnet ut av det. Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 (endret) Er det "utfellingen" i kjølerøret som står for all adskillelsen i et hjemmeapparat da? Jeg trodde at det var hovedsaklig sprit som dampet av når man holdt det på 60-70⁰C, og at kjølerøret tok seg av det resterende vannet. Edit: Og mangler det et 'ikke' i siste setningen? Endret 23. november 2009 av endrebjo Lenke til kommentar
Funkmasterfleksnes Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Hva skjer med omkommede personer på nettsider som Facebook og liknende? Hva om ingen andre kan passordet eller har tilgang til mailen så det kan endres. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 (endret) Tharos: Ingeniørene har funnet på noe svinaktig genialt. I stedet for å regulere spenningen med en motstand (som blir varm) eller en transformator (som er stor og tung, og blir varm), så slår de strømmen av og på veldig fort. Som du vet, utvikler ikke brytere noen varme uansett om de er av eller på. Moderne dimmere virker som brytere som slås av og på flere ganger i sekundet. Hvis bryteren er mest av, lyser pæra lite, og hvis bryteren er mest på, lyser pæra mye. Du kan dimme en lyspære selv ved å slå lysbryteren av og på så fort du klarer, men sannsynligvis får du krampe i tommelen etter noen få minutter. Dimmeren gjør dette kontinuerlig. En lyspære er treg. Den bruker litt tid frå strømmen slås på, til den blir så varm at den lyser. Den er også treg når strømmen slås av, fordi pæra fortsatt er varm, og lyser noen millisekunder etter at strømmen er slått av. Derfor rekker ikke pæra å blinke, selv om dimmeren slår strømmen av og på flere ganger i sekundet. Ikke alle lamper er egnet til slike dimmere. Dioder vil sannsynligvis blinke merkbart. Jeg tør ikke spekulere i hvordan lysstoffrør reagerer på slike dimmere. De utnytter lyspærens treghet, så den lyser svakt i stedet for å blinke. Endret 23. november 2009 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Er det mulig å bygge med horisontalt glasstak på samme måte som man kan bygge med glassgulv mellom etasjer, eller blir det problemer med snø osv? Lenke til kommentar
fox Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Mannen med ljåen, har du vært i Nord-Norge? Det er mye diskriminering der, ja i selveste 2009. Lenke til kommentar
boffeeen Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 (endret) Analogue: Ingenting. Den er der til siden i seg selv tas ned eller noen fjerner profilen. Når jeg forsøkte å finne en artikkel om en person som hadde dødd i en ulykke i fjor, var første treff etter noen artikler om ulykken facebookprofilen hans. Endret 23. november 2009 av xBoffen Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 F.eks facebook har nå egne prosedyrer for å ta seg av profilen til omkomne personer. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 (endret) Fox: Jeg er klar over at det fortsatt finnes rasisme og diskriminering i 2009. Men denne begås av privatpersoner, ikke som offisiell politikk fra myndighetene. Tiden da minoriteter ble tvangssterilisert eller tvangsintegrert i skoler der de ikke fikk bruke morsmålet, er over. Staten kan ikke gi samer erstatning for den urett som begås mot dem av klassekamerater og privatpersoner. Staten skal gi erstatning for saker den selv er ansvarlig for. Jann-Ove: Hva innebærer dette, og hvordan vet Facebook hvem som er død? Hvilke beviser krever de fra påståtte pårørende som påstår at noen er død, og hva gjør de så? Kunne jeg herpe kontoen din ved å påstå at jeg er moren din, og at du døde i en flyulikke i forrige uke? Må jeg bevise dette? Endret 23. november 2009 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 F.eks facebook har nå egne prosedyrer for å ta seg av profilen til omkomne personer. En kamerat av meg som døde i høstferien "er fortsatt på facebook". I starten var det helt stille der, men etterhvert ble det en slags side man kunne skrive "til han", og nå er det fullt opp og ned med siste hilsener. Lenke til kommentar
oldboy Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Jeg har tre slike lysdimmere med fjernkontroll. Sånne man stapper i stikkontakta, og setter lyskontakta i den igjen. Da jeg gikk elektro, som er... faen meg over 10 år siden nå, så hadde vi spenningsregulatorer. Brødboksstore blikkbokser, med en diger trafo inni, og skruknotter foran.Hva er egentlig inni disse fjernstyrte dimmerne jeg har nå? De veier ingenting, men klarer å opptil 300W, på 230V. Det er faseregulering i dagens dimmere... Og det er for lenge siden jeg gikk elektro til at jeg husker de tekniske detaljene Lenke til kommentar
SML Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Etter det jeg har hørt, er forskjellsbehandlingen der samene har FLERE rettigheter enn oss andre, rasistisk og lovstridig, ifølge FN. Uansett er den regelen om å stille foran i skolekøen tåpelig. De samene som skal begynne på skole er UNGE. De samene som opplevde fæle ting på søttitallet skal ikke begynne på skole i 2009. Det er helt andre mennesker, selv om de kler seg i samme slags drakter ved festlige anledninger. Hvis vi skal ta avstand fra rasisme, kan ikke samene gis rettigheter som vanlige folk ikke har. Da måtte man i så fall utbetale en engangssum til de som levde på den tiden da samer ble diskriminert. Ikke gi de unge fordeler, de har aldri opplevd diskriminering, og fortjener ingen kompensasjon. De gamle samene får ingen nytte av denne kompensasjonen, selv om det er de som burde hatt den. Velkommen til Norge, landet hvor rasismen går en vei. Lenke til kommentar
GeO Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Er det "utfellingen" i kjølerøret som står for all adskillelsen i et hjemmeapparat da? Jeg trodde at det var hovedsaklig sprit som dampet av når man holdt det på 60-70⁰C, og at kjølerøret tok seg av det resterende vannet. Edit: Og mangler det et 'ikke' i siste setningen? Mulig jeg formulerte meg klønete. Når man destillerer sprit med mindre enn 96 vol% etanol så vil det være mer etanol i dampen enn i væsken som varmes opp. Destillatet samles opp og fordampes på nytt (i praksis skjer dette av seg selv flere ganger når dampen går gjennom apparatet), og på denne måten øker konsentrasjonen av etanol mer og mer, helt til man når den berømte 96 %-grensen, der dampen også inneholder 96 % etanol og det altså ikke har noen effekt å destillere videre. Det jeg mente var at det samme vil skje med saltsyre - du kan starte med fortynnet saltsyre, og destillere deg oppover til en eller annen grense der dampen har samme sammensetning som væsken. Det jeg ville få frem var at det ikke er noen prinsipiell forskjell på det som skjer med etanol og saltsyre i denne prosessen. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 (endret) For å bli mer spesifikk, brukes vel thyristorer. De fungerer bare ved vekselstrøm. Thyristoren er en dobbel diode som i utgangspunktet ikke leder strøm fram til lampa. En spenningspuls åpner thyristoren, og den leder resten av sinuskurven fram til pæra. En thyristor fungerer slik at den ikke åpner for strøm før den får en spenningspuls. Når thyristoren har mottatt en spenningspuls, vil den være en leder sålenge det er spenning. Når sinuskurven kommer til nullpunktet, slutter den å lede. Dimmingen foregår ved å forskyve det punktet på sinuskurven der thyristoren får ordre om å åpne. Ved full belysning slipper den gjennom hele sinuskurven. Ved avslått lys slipper den gjennom ingenting. Thyristoren fungerer ALDRI som en motstand. Men den utnytter vekselstrømmens sinuskurve, og slipper gjennom den bakerste delen av kurven. Dimming foregår ved å forskyve når på sinuskurven den skal begynne å lede. Deretter leder thyristoren til sinuskurven når sitt nullpunkt. Når neste periode starter, starter ikke thyristoren umiddelbart, men venter på neste tenningspuls. Denne metoden brukes også til å regulere hastigheten på enkelte tog, som f.eks. de røde lokaltogene på østlandet. Det er genialt, men langt fra perfekt. Men det funker til å regulere lyspærer. Kurven viser hvordan thyristoren deler opp hver eneste sinuskurve, og bare utnytter den kraften du behøver: Resultatet er en dimmer som ikke blir varm, fordi du aldri har en motstand i seriekobling med lyspæra. Ved høyt strømforbruk på dimmeren, gir du en ujevn belastning på det elektriske anlegget, noe som ikke alltid er like populært. Endret 23. november 2009 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå