Gjest Slettet-T9cKWhDpN0 Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 økes produksjonen av tarmgass ved press på testiklene? tenker på at man blir så dårlig av press og slag mot dem. Lenke til kommentar
KKake Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 En person som har måtte fjerne tarmsystemet sitt, hvordan får h*n i seg næringsstoffene man trenger? Via sprøyter? Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Det skal gå an å sende SMS i hvert fall. Det er hovedsaklig nyttig for døve som ikke kan prate tydelig. Nei, det går faktisk ikke an per i dag. Dette er noe som døve kjemper for. Det er ikke bare døve som vil tjene på mulighet til å sende SMS. Hva hvis en normalthørende kommer ut for en ulykke og en døv er den første som kommer til ulykkesstedet? http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=521359 http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ha-SMS...ing-926044.html Innlegget ditt kom samtidig med mitt, så så det aldri. Da håper jeg de får fikset dette. Ser at vanlige mennesker også kan ha bruk for det. F. eks. om jeg setter noe i halsen og ikke klarer å prate. Har jo ikke tekst-telefon heller, så kan ikke bruke det andre systemet. Lenke til kommentar
Sveern Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Ikke så veldig snedig, men bare lurer på en kjapp ting. Skal man regne med flere etasjer når man regner byggets areal? F.eks. hovedetasjen er på 75 m^2, og har en full kjeller på 75 m^2, er bygget da på 75 eller 150 m^2? Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Er kjelleren din en del av huset som du bruker? er det feks soverom stue eller noe sånt der så regner du med kjelleren. Hvis kjelleren din ser ut som en bunker og det går ikke ann å bruke den til noe annet enn å oppevare ting, så tar du ikke med kjelleren. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Arealet er da 150 m2. Det er dette man som regel tar utgangspunkt i ved regning av boligareal. Men husk at det er en rekke regler for utregning av boareal osv i prospekter. Wikipedia om boareal, bruttoareal, nettoareal, bruksareal og primærrom. Men det kan også presiseres at bygget har en grunnareal på 75 m2. Det brukes mest i forbindelse med regning på tomteutnyttelse og beregninger av grunnforhold vs belastning osv. Lenke til kommentar
Sveern Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 (endret) Full kjeller med soverom og bad og hele pakka, er ei hytte... Altså et boareal på 150 og et grunnareal på 75 (?) Spørsmålet kan vel også formuleres som hvilken kategori går det under i tabellen i §8.21 c her? http://www.lovdata.no/for/sf/kr/tr-19970122-0033-015.html Endret 18. oktober 2009 av Sveern Lenke til kommentar
Nerowulf Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Hvorfor er tiden et (på en måte) 6talls system. Altså 60 minutter, 60 sekunder. Hadde det ikke vært mye lettere å hatt et slags 10-tallssystem? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Fritidsboliger under 150 m2 BRA med laftede yttervegger § 8-21. Krav til energieffektivitet For beregning av bruksareal (BRA) legges definisjonene i NS 3940 til grunn. Bruksareal (BRA) er alt areal innenfor omsluttende vegger. Bruksareal for en bruksenhet er det arealet av bruksenheten og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger. Bruksareal for en etasje er summen av bruksarealet for etasjens bruksenheter og feller deler pluss konstruksjonsarealet for innvendige vegger. Bruksareal for åpent overbygd areal er areal under utkragete bygningsdeler og takoverbygg. Bruksareal for en bygning er summen av bruksarealet for alle måleverdige plan/etasjer uavhengig av bruken. Bruksareal for bebyggelsen på en tomt er summen av bruksarealet for alle bygninger og åpent overbygd areal. For at arealet skal tilfredsstille kravene til måleverdighet må det være minimum 190 cm takhøye over minimum 60 cm bredde. Videre stilles det som krav at arealet har gulv og faste vegg/tak-konstruksjoner. Ved skråtak beregnes arealet ved å måle bredden som tilfredsstiller kravet til 190 cm takhøyde, for å så legge til 60 cm på hver side. Bruksareal er mest brukt av kommunale/offentlige etater, og brukes blant annet til beregning av vann/avløpsgebyr samt eiendomsskatt. http://no.wikipedia.org/wiki/Bruksareal Bruksareal (BRA)Bruksareal er det arealet av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger med fradrag som angitt nedenfor. En etasjes bruksareal er summen av bruksarealene for etasjens bruksenheter og fellesdeler. For å beregne bruksareal tas mål fra innsiden av ytterveggen eller annen begrensende bygningsdel. I bruksarealene medregnes: - vegger innenfor en bruksenhet - innredningsenheter, frittliggende rør og ledninger - kanal som er mindre enn 0,5 m² og ikke tilknyttet omsluttende vegg I bruksarealet medregnes ikke: - areal som opptas av vegger mellom bruksenheter og mellom bruksenheter og felles deler, samt søyler, skorsteiner, kanaler o.l. som er tilsluttet slike deler - areal som opptas av vegger mellom bruksenhet og tilhørende tilleggsdel som har atkomst bare fra fellesdel, f.eks. trapperom - areal som opptas av andre vertikale bygningsdeler Innvendige skillevegger måles med tykkelse inntil 0,5 m. Bruksareal egner seg til å angi størrelse på bruksenheter i samme bygning, f.eks. leiligheter. Oppmåling gjøres innvendig mellom ytterveggene. Målingen kan foregå med en elektronisk, digital avstandsmåler eller med målebånd. Bruksareal er et sentralt begrep i arealmåling, og benyttes av Husbanken, meklere, i statistikk osv. Boligareal (bruksareal av boligs hoveddel) Boligareal er defineret i NS 3940 som bruksarealet av boligens hoveddel. Begrepet er velegnet til å illustrere størrelsen på en bolig og er det som brukes mest for å sammenlikne boliger i forskjellige bygningstyper. Boder, også på etasjeplan, regnes som tilleggsdel. I et tillegg sier NS 3940 at boligareal bør angis ved markedsføring av boliger. Ønskelige tilleggsopplysninger kan være: - bruttoareal av boligen - bruks- eller nettoareal av boder o.l. som tilhører boligen og av rom til felles bruk i flerfamiliehus - areal av balkonger, terrasser, garasjer - bebygd areal for småhus, eller grunnflate Hvilke arealbegreper som er lagt til grunn for målinger, bør alltid angis. http://www.arkitektstua.no/Arealbegreper.h...eal%20%28BRA%29 NS3940 kan kjøpes her. Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 du kan vel ikke regne med kjelleren som en del av selve huset hvis det ikke går ann å bruke den ? Sier du at huset er på 150m2 så må du isåfall spesifisere at 75m2 er ubrukelig, hvis det er det. Normalt sett tar man vel ikke med ubrukelige kjellere? Lenke til kommentar
Sveern Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Kjellern er i bruk. En kjapp ting til, utvendige eller innvendige mål? Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 (endret) Ah, så ikke det andre innlegget ditt et boareal på 150 og et grunnareal på 75 blir riktig Bo arealet burde vel bli målt innvendig mens grunnarealet er selve flaten som huset er bygd på. Om det blir målt innvendig til vanlig vet jeg ikke. Endret 18. oktober 2009 av myrdan Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 http://www.lovdata.no/for/sf/kr/tr-19970122-0033-015.html Merk at forskriften ikke har tilbakevirkende kraft for eksisterende bygg. For nye bygg kan enkeltvise spesifikasjoner (f.eks U-verdi for vinduer) fravikes dersom det likevel ikke fører til økt energibruk på grunn av andre sparetiltak (f.eks bedre isolasjon i veggene). Det er noen merkelige krav der hvis du regner på det, så ta en sjekk. I praksis gjelder forskriften (TEK07) ikke for majoriteten av nye boliger. Det er også en formulering "dersom det medfører til vesentlig økt kostnad over boligens levetid" som slår i hjel mye av forskriften. Kort og greit er TEK07 en fiasko på energi + boliger. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Hvorfor er tiden et (på en måte) 6talls system. Altså 60 minutter, 60 sekunder. Hadde det ikke vært mye lettere å hatt et slags 10-tallssystem? Jeg tror det var under den franske revolusjonen noen prøvde å lage et titallssystem, men de fikk det ikke til å gå opp. Lenke til kommentar
No Matter What You Say Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 I går da jeg gikk til et vorspiel, og hadde på meg en jakke laget for polarstrøk, svettet jeg som en gris. Men da jeg var full og skulle hjem, med samme bekledning, svettet jeg ikke i det hele tatt. Temperatur forskjellen gjorde sikkert at jeg svettet mindre. Men det jeg lurer på er om alkoholen kan ha hatt noe å si. Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Det var nok helst det at det var mye kaldere når du gikk hjem enn når du gikk dit på ettermiddagen. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-T9cKWhDpN0 Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 kanskje kroppen ikke klarer å styre temperaturen så godt når den er beruset, og at funksjonene som har noe å si på kroppstemperatur som skjelving og svetting ikke funker like bra. Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 sånn fungerer alkohol på meg vertfall. Har jeg drikki fryser jeg som regel mindre når jeg går ut i kulda. Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 (endret) Hvorfor er tiden et (på en måte) 6talls system. Altså 60 minutter, 60 sekunder. Hadde det ikke vært mye lettere å hatt et slags 10-tallssystem? Sammenligning mellom 60-tallssystemet og 10-tallssystemet. 1/2 time 60: 30 minutter 10: 5 minutter 1/3 time 60: 20 minutter 10: 3,333333333333333333333333333333333333... minutter 1/4 time 60: 15 minutter 10: 2,5 minutter 1/6 time 60: 10 minutter 10: 1,666666666666666666666666666666666666... minutter 1/12 time 60: 5 minutter 10: 0,833333333333333333333333333333333333... minutter 1/15 time 60: 4 minutter 10: 0,666666666666666666666666666666666666... minutter Man får rett og slett mye penere tall når man deler med mange av de vanligste divisorene. I tidligere tider ble 60 ansett som et "perfekt" tall av matematikerne, fordi den kunne deles på mange av de vanligste divisorene og likevel gi et heltall. Endret 18. oktober 2009 av A-Jay Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 18. oktober 2009 Rapporter Del Skrevet 18. oktober 2009 Jeg tror ikke tallsystemet for tid har så mye å gjøre med brøker, men breddegrader og lengdegrader som er inndelt i det samme systemet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå