Snedige ting du lurer på V.2

[Krillekongen]

Greit at de man kjøper er bedre. Men er man nødt til å sette så svære kameraer oppå dem?

 

Det må da være en grunn til at de bruker så store og dyre kameraer.

Gir de bedre bilde enn et moderne hjemmekamera?

 

Altså, kameraene man får kjøpt på Elkjøp er DRITT i forhold til de kameraene man vanligvis bruker i TV-produksjoner. Ja, de gir bedre bilde. At et kamera man får kjøpt på Elkjøp tar opp i HD betyr ikke at det er et bra et.

[SeaLion]

Heftig diskusjon på gang her ...

 

Hvis vi tar en mann på 180, også tenker vi oss en kjempe på 20 meter. Kroppen er helt totalt lik, bare at den som er 20 meter har selvsagt mye større skjelett og muskler osv.

 

Hvis begge to faller fremover og slår panna i bakken. Vil en vanlig person som er 1,80 tåle mer siden tyngdekraften ikke vil dra personen ned med like stor kraft som den som er 20 meter. Men til gjengjeld er skallen, skjelettet og musklene mye mer "solide".

 

Er det noen som helst grunn til og tro at den største vil bli mer skadet ved å falle fremover.

 

Setter pris på et litt kjapt svar, er et litt "synsespørsmål".

Jeg beklager at jeg ikke så dette spørsmålet "kjapt", for halv-ett da sov jeg.

 

En person som er bare dobbelt så høy som en normal person, og dobbelt så brei og dobbelt så tykk, slik at formen tilsynelatende er lik, bare større, vil rett og slett ikke klare å stå oppreist. For kroppen til vedkommende har blitt 8 ganger så tung (2x2x2). Overflaten ville bare ha økt med en faktor på 4 (2x2). Tverrsnittet i beina ville bare ha økt med en faktor på 4 (2x2)

 

Hvis vi sier at fyren på 1,80 var en kraftkar på 100 kg, så ville altså minikjempen på 3,60 veie 800 kg, og det før vedkommende fikk kraftige nok bein til å kunne stå oppreist. Vedkommende minikjempe måtte hatt bein med et tverrsnitt på minst 8 ganger opprinnelig tykkelse før han kunne stått oppreist.

 

Se på smådyr som mus og insekter og se hvor slanke bein de har i forhold til kroppen. Likevel kan de hoppe rundt uten å knekke beina. Det er fordi disse dyra har en svært liten kroppsvekt i forhold til størrelsen. Elefanter har fire svært tykke bein som er minimumsstørrelsen for at elefanter skal kunne stå oppreist. Hvis en dyretemmer hadde bedt en elefant hoppe ned fra en taburett i sirkuset i stedet for å gå forsiktig ned, så kunne elefanten faktisk risikert å brekke beina, såpass på grensen er en elefant.

 

Hvordan en kjempe på 20 meter måtte ha vært bygd for å ikke knekke sammen er ikke så lett å tenke seg. La oss tenke oss en forholdsvis "normal" kraftkar på 2 meter og gange opp vedkommende til 20 meter. Høyden er altså 10 ganger så stor. Overflaten er 100 ganger så stor (10x10) og volumet er 1000 ganger så stort (10x10x10). Hvis kraftkaren på 2 meter veide 150 kg, så veier altså kjempen på 20 meter 150 tonn (som tilsvarer omtrent størrelse og vekt på en blåhval). Og dette før beina måtte styrkes slik at vedkommende kunne stå oppreist. Tverrsnittet på beina måtte altså bli ikke hundre ganger så stort, men tusen ganger så stort, altså forholdsvis 10 ganger så tykke. Kjempen ville hatt store problemer med å gå, for beina ville stått i veien for hverandre. Jeg tipper at totalprofilen på 20-meterskjempen ville sett ut omtrent som en pyramide, enormt kraftig nederst og med en forholdsvis liten kropp og hode øverst.

 

Hvis 20-meterskjempen i det hele tatt kunne falle forover ville det vært totalt ødeleggende. Hodets vekt ville altså vært 1000 ganger så tungt som minikjempen vår på 2 meter. Tykkelsen på skallen ville bare vært 10 ganger så tykk. Tyngdeakselerasjonen er som kjent på 9,8 m/s², et fall på ca 2 meter vil føre til en kollisjon med underlaget med bare bare noen få km/t, mens et fall fra 20 meter tilsvarer en krasj i 80 km/t. Uten kollisjonspute ville kjempens panne blitt most mot bakken. Kjempen ville aldri ha reist seg igjen.

 

"Skrekkfilmer" der monstrene er 10 meter store insekter eller digre aper ala King Kong er så urealistiske at de er til å le seg skakk av. For biologer er slike filmer å regne som komedier. For filmskaperne har misforstått noe vesentlig. Monstrene deres ville aldri kunne ha løftet kroppen sin fra bakken, beina ville vært for tynne og spinkle.

 

 

Forresten: Mange tror at de største dinosaurene var de aller største dyra i klodens historie. Det var de ikke, verdens største dyr i klodens historie er blåhvalen, som altså er et nålevende dyr. De største som er målt veide 177 tonn.

 

Men selv blåhvalen blir en miniputt i forhold til verdens største organisme. Det er en enkelt sopp i en skog i USA. Man har tatt DNA-prøver fra hele skogen og funnet ut at det er det samme soppindividet som lever i bakken i hele denne skogen. Soppen består kun av kilometervis med hårtynne tråder i bakken, men totalvekten av alle disse trådene er anslått til 5000 tonn.

Endret 18. oktober 2009 av SeaLion

[Simen1]

 

Heftig diskusjon på gang her..

 

Vist vi tar en mann på 180, også tenker vi oss en kjempe på 20 meter. Kroppen er helt totalt lik, bare at den som er 20 meter er selvsagt mye større skjelett og muskler osv.

 

Vist begge to faller fremover og slår panna i bakken. Vil en vanlig person som er 1.80 tåler mer siden tyngdekraften ikke vil dra personen ned med like stor kraft som den som er 20 meter. Men til gjengjeld er skallen, skjelettet og muslkene mye mer "solide".

 

Er det noen som helst grunn til og tro at den største vil bli mer skadet ved og falle fremover.

 

Setter pris på ett litt kjapt svar, er ett litt "synse" spørsmål..

Tusen takk for svar.. Det var da som pokker at jeg skulle ha feil her da.. hehe..

Jeg synes ikke du fikk noe godt svar på hvorfor du tar feil. Grunnen er at høyde er en lineær størrelse, mens vekt kommer av volum * tetthet. Dobler man høyden på et menneske og holder alle proporsjoner likt så vil volumet bli 8 ganger så stort. (dobbel høyde * dobbel bredde * dobbel lengde = 8 ganger volumet).

 

Hva skjer da når han med dobbelt så tykk hodeskalle og 8 ganger så tungt hode smeller i bakken? Jo - det går mye lettere galt.

 

Beina vil være dobbelt så brede i to retninger og dermed ha 4 ganger så høyt tverrsnittsareal. Dette skal holde 8 ganger så høy vekt. Det vil si at beina må bære dobbelt så mye vekt per kvadratcemtimeter tverrsnitt. Skalerer man opp størrelsen nok så vil vekta alene brekke beina.

 

Det er en av evolusjonens store utfordringer med å skalere opp dyrenes størrelse og en av grunnene til at hverken elefanter, mammut eller store dinosaurer noen gang har kunnet hoppe.

 

Vesentlig mindre dyr enn mennesket har mer hjelp av luftmotstanden når de faller. På grunn av lavere vekt per areal som luftmotstanden virker på så vil terminalhastigheten bli lavere enn for mennesker. Slipper du en frosk fra 20 etasje så faller den kanskje med 5 meter per sekund på slutten. Et menneske som faller fra 20 etasje vil nærme seg 50 meter per sekund. Slipper man ei død flue fra 20 etasje så vil den kanskje bare falle med 1 m/s.

[Simen1]

Det er flere tilfeller av pus som faller fra skyskrapere. Jo høyere de faller, jo bedre overlever de. Faller de en kort distanse, rekker de ike å snu seg i lufta. Faller de langt, rekker de å snu seg slik at de kan bruke luftmotstanden mest mulig effektivt, og terminalhastigheten oppnås.

Katter har vist høyest skaderisiko ved fall fra ca 2-3 meters høyde. Da kan det hende de ikke rekker å snu seg og dermed lander på ryggen. Faller de kortere så er hastigheten så lav at det ikke skaper noe særlig skade å lande på ryggen. Faller de lengre så rekker de å snu seg sånn at de kan lande på beina. Katten begrenser terminalhastigheten kraftig ved å spenne ut beina som en fallskjerm. Når den lander så er den spent med lengst mulig bein mot bakken. Beina fungerer som støtdempere for kroppen under landingen. "Støtdemperene" har hele 20~30 cm gange slik at landingen blir ganske myk for kroppen. Lav landingshastighet og gode støtdempere er altså trikset som gjør at katter kan overleve fall fra skyskrapere.

 

Vi mennesker etterligner kattene på to måter (ikke samtidig):

- Bruk av fallskjerm for å begrense terminalhastigheten

- Bruk av madrasser/esker for å gjøre landinger myke for stuntmenn

[GSP<3]

Er det dårlig for muskler/ledd å bruke støttebandasje (kne/ankel) under løping/jogging 3 ganger i uken over lengre tid (1 år)?

[CorporalClegg]

Hva er solens lysstyrke målt i lumen?

[ATWindsor]

Hva er solens lysstyrke målt i lumen?

 

http://wiki.answers.com/Q/How_many_lumens_does_the_sun_emit

 

Uten kilde, men det burde være greit å verifisere solens effekt, og så regne selv hvor mange lumen det tilsvarer.

 

AtW

[Mannen med ljåen]

Hva er årsaken til at alle detektiver går i sånn spesiell frakk, og hører på/spiller jazz på film?

[Bytex]

Fordi filmgenren de da er i heter Film Noir, og da er laidback jazz og grumsete fortellerstemmer det som definerer genren.

 

Derrick gikk også alltid med grå frakk, men musikken var mere 70-talls syremusikk så det ble en genre for seg selv.

Endret 18. oktober 2009 av Bytex

[Mannen med ljåen]

Takk for svaret, Bytex.

 

Lokk til drikkebeger har flere sånne knotter som man kan presse ned. Noen er merket "diet", andre kan ha andre merker.

 

Jeg har aldri opplevd at de som jobber på macdonalds har brydd seg om å presse dem ned.

 

Hvor brukes dette systemet?

Endret 18. oktober 2009 av Mannen med ljåen

[Kokobananas]

Takk for svaret, Bytex.

 

Lokk til drikkebeger har flere sånne knotter som man kan presse ned. Noen er merket "diet", andre kan ha andre merker.

 

Jeg har aldri opplevd at de som jobber på macdonalds har brydd seg om å presse dem ned.

 

Hvor brukes dette systemet?

 

Blir som regel alltid brukt når pappa bestiller for hele familien og dermed skal ta med seg mange drikkebeger til bordet der vi sitter. Siden det da ofte er minst to som skal ha cola, men mamma vil ha sukkerfritt og brødrene mine vil ha skikkelig vare, blir knotten for diet trykket ned slik at det ikke blir surr.

 

Hvis du bestiller én meny med lettbrus er det jo unødvendig å trykke ned knotten fordi du ikke uten videre forveksler den med noen andres drikke

[Bikeridr]

Takk for svaret, Bytex.

 

Lokk til drikkebeger har flere sånne knotter som man kan presse ned. Noen er merket "diet", andre kan ha andre merker.

 

Jeg har aldri opplevd at de som jobber på macdonalds har brydd seg om å presse dem ned.

 

Hvor brukes dette systemet?

Prøv å ta med deg en kamerat/venninne/ledsager til søppelmatsjappa. Så bestiller dere hhv en "diet" cola og en "regular" cola. Da skal, om servitøren gjr det riktig, ha trykket ned "diet-knotten" på den ene brusen. Hvis ikke kan dere jo saksøke for milliarder, i og med at den ene av dere kanskje har diabetes og ikke kan drikke sukkerlake..

[Bytex]

Bortsett fra at vi ikke bor i USA og usaklige søksmål aldri kommer til rettssalen her engang.

[Bikeridr]

Bortsett fra at vi ikke bor i USA og usaklige søksmål aldri kommer til rettssalen her engang.

Nei heldigvis.

[Matsemann]

Går det an å sende sms/tekstmelding til nødnummer? 113, 110 og 112, altså.

 

Hva med mms?

[Simen1]

Det skal gå an å sende SMS i hvert fall. Det er hovedsaklig nyttig for døve som ikke kan prate tydelig.

[A-Jay]

Det skal gå an å sende SMS i hvert fall. Det er hovedsaklig nyttig for døve som ikke kan prate tydelig.

Nei, det går faktisk ikke an per i dag. Dette er noe som døve kjemper for. Det er ikke bare døve som vil tjene på mulighet til å sende SMS. Hva hvis en normalthørende kommer ut for en ulykke og en døv er den første som kommer til ulykkesstedet?

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=521359

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ha-SMS...ing-926044.html

Endret 18. oktober 2009 av A-Jay

[Matsemann]

Takk for svar. Fant også denne.

«Vi skal etablere et felles og landsdekkende nødnett for helse, politi og brannvesen. Da skal det bli mulig å sende SMS og MMS til nødsentralene. Dette vil gjøre det lettere for personer med nedsatt hørsels- eller taleevne som i dag har vanskeligheter med å benytte de ordinære telefontjenester. En arbeidsgruppe legger frem en utredning med forslag til løsninger 1. juni 2009. Det er etablert en egen nødtelefon for hørselshemmede. De kan ringe nødnummeret 1412 som dekker både brann, politi og helsevesenet (hørende ringer 110, 112 og 113). Denne nødmeldingstjenesten er etablert av Telenor og driftes av Opplysningen. Tjenesten svarer på teksttelefonhenvendelser (ikke SMS) og krever at den som henvender seg har teksttelefon. Operatøren formidler beskjed videre til Politiet.»

[Carl Sagan]

Ofte på skruene i elektroniske apparater er det noe blått på gjengene. Er det for å se om skruene har vært skrudd ut (og dermed apparatet åpnet)?

[Mannen med ljåen]

Nei det er Loctite.

Det holder skruen på plass, så den ikke rister løs ved daglig bruk.

En slags lim, kan man si.