Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg mener å ha lest at det vokser cirka en centimeter i måneden i gjennomsnitt. Skal se om jeg finner noe kilde, men det virker riktig ut fra egne erfaringer.

 

edit: Her skriver de 1,25cm per måned. Litt mer enn jeg husket, men ikke så alt for langt unna. :p

Endret av L4r5
Lenke til kommentar
På min egen lille 'pengebinge' så veier 0.77l med mynt 2.8kg, dvs ca 3.6kg per liter. Eller ca 60% luft. 8224 tonn med mynt fyller da ca 2284m3, en terning på 13.1 meter. Imponerende men et godt stykke igjen til vi fyller bingen. :)

 

 

Edit: kommafeil..

Men så har jo ikke Skrue millioner eller milliarder. Han har fantasillioner...

Lenke til kommentar
Men så har jo ikke Skrue millioner eller milliarder. Han har fantasillioner...

 

Skrue er også en amerikaner, sannsynligvis har de flere mynter i omløp enn det norge har :)

Nå har også Skrue diverse valutaer i pengebingen sin etter som jeg husker. Så kan være alt fra Hong Kong-dollar til Sør-Afrikansk mynt nedi der. Uansett så er det totalt urealistisk. Men gøy å prøve å analysere donald-universet.

Lenke til kommentar
Testet de med vanlige eller sparelyspærer? Det er vel for sparelyspærer og lysrør at det gjelder at man bruker mer strøm på å skru av/på enn å la de stå på?

 

EDIT: Det sliter vel også mer på pæren å skru av og på ofte, og da får man mer utgifter til utskiftning. Det må vel også tas med i budsjettet?

De testet med et vidt spekter. Hvis jeg ikke husker helt feil lønnet det seg å skru av absolutt alle typer lys, lysstoffrør var "værst" med rundt 2 sekunder ute av rommet før det lønnet seg.

Lenke til kommentar
Når de tar røntgen på TV, står de bak en stor tavle der man ser beina tvers gjennom.

Har røntgen noen gang fungert på den måten, og hvordan?

Jepp, teknologien er da omtrent som en CRT-monitor, røntgenstrålene treffer et stoff på skjermen som lyser i synlig lys når det blir truffet av røntgenstråler på baksiden. I CRT-monitorer (inkludet bilderørs-TV) er det et belegg på innsiden av glasset som lyser når det blir truffet av en elektronstråle.

 

Helt i starten, før man oppdaget hvor farlige røntgenstråler var, fantes det sånne gjennomlysningsskjermer på de utroligste steder. Bl.a hadde en skobutikk i Oslo et røntgenapparat der man kunne se hvor godt skoen passet. Man tok på seg skoen og stakk foten inn i røntgenapparatet (som sto midt i butikken), og kunden kunne da selv se passformen gjennom ei lysstoff-glassplate øverst i boksen. Dette røntgenapparatet står nå på Teknisk museum.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar
Jeg mener å ha lest at det vokser cirka en centimeter i måneden i gjennomsnitt. Skal se om jeg finner noe kilde, men det virker riktig ut fra egne erfaringer.

 

edit: Her skriver de 1,25cm per måned. Litt mer enn jeg husket, men ikke så alt for langt unna. :p

 

Oppfølgerspørsmål: Hvor mange hår finnes på et menneskehode?

Lenke til kommentar
Storbritannia var det eneste landet som støttet USA ved invasjonen, og ingen andre har følt for å blande seg inn på noe senere tidspunkt. Det er politikk; hvis et land mener det er galt å gå inn i landet gjør de det ikke, særlig når heller ikke NATO støttet invasjonen.

 

Det er feil. Koalisjonen bestod ved invasjonen av USA, Storbritania, Australia, Spania, Danmark og Polen.

Lenke til kommentar
Jeg spør igjen: Kan mennesker på noen måte påvirke driften til litosfæreplatene?

Hmm, neppe særlig mye.

 

Jeg kan se for meg at vi potensielt kan utløse naturlig oppbygget spenningsenergi ved å detonere en atombombe under bakken. F.eks under Los Angeles. Hadde man gjort dette jevnlig ville man fått flere små jordskjelv med korte mellomrom i stedet for enorme jordskjelv med lengre mellomrom. Nå er det vel over 100 år siden siste store jordskjelv i Los Angeles så det kommer vel et stort et snart. Men ikke regn med at atombomber under byer, til beste for befolkningen, blir et seriøst forslag fra noen i overskuelig fremtid.

 

En annen måte vi kan påvirke kontinentaldriften er ved å bygge demninger. Menneskeheten har bygget så mange demninger gjennom historien at jordas fordeling masse har flyttet seg ørlite mot polene. Det har resultert i ørlite raskere jordrotasjon (noen mikrosekunder per år eller noe sånt). Det kan tenkes at endringen i rotasjonshastighet gir en ørliten påvirkning av platetektonikken.

 

Hvor mye mer energi bruker man på å slå av og på lyset enn å bare la det være på? Hvor lenge bør jeg forlate rommet før det er forsvarlig å slå av lyset til jeg kommer tilbake igjen?

Praktisk talt brukes det ikke energi på å starte eller slukke en pære. Til alle praktiske formål kan du regne energibruken som proporsjonal med tiden den står på. Også når det bare er snakk om en liten tur ut av rommet.

 

Hvor mye aske er det fra et kremert lik?

Et par liter.

 

Hvorfor bruker de sånne digre kameraer som sitter på skulderen når de gjør opptak for TV?

Er ikke vanlige kameraer som du finner på Elkjøp snart gode nok?

Man får dem jo i HD. Hva kan de dyre kameraene som hjemmekameraene ikke kan?

Nei, elkjøp-kameraer er ikke i nærheten like gode. Store og dyre kameraer har f.eks: mye bedre stabilitet, mye bedre muligheter for manuell og automatisk styring av erfarne filmere, langt mindre bildestøy, mye bedre optisk skarphet, mye bedre egenskaper i dårlig belysning, bedre autofokus, mye bedre lydkvalitet på både intern og eksterne mikrofoner, mye bedre batterikapasitet og lagringskapasitet, mye bedre søker, og en rekke andre egenskaper som jeg ikke kommer på i farta.

 

Sagt på en annen måte: Det er mange grunner til at Nikon D3s koster 45 000 kr, mens Sony Ericsson Satio koster 5200 kr, selv om begge har 12 megapixler. Det samme gjelder videokameraer.

 

Forøvrig så bruker de ikke bare store kameraer til TV-produksjon. Noen ganger brukes "ekjøp-kameraer" på grunn av størrelse (f.eks på en hjelmen til en bobsledekjører) eller for å gi en slags hjemmeopptak-følelse (f.eks intervju med folk i en folkemasse).

 

Hva er mest miljøvennlig hvis man tar forhånd for at man sliter ut pæra ved å slå lyset mye av og på.

Innkjøpskostnaden er langt mindre enn energikostnaden for både glødetrådpærer, halogenpærer og sparepærer. For LED er det motsatt. Pærene lever lenge selv om de slåes normalt ofte av og på. F.eks har lysstoffrøret på toalettet på jobben vart i over et år selv om det slåes på og av omtrent hvert 5. minutt hele arbeidsdagen. LED får ikke kortere levetid av å slåes av og på, men faktisk ørlite lengre på grunn av lavere temperatur rett etter det slåes på. Alt i alt så betyr det altså ikke av- og på-slåing noe for utgiftene til nye pærer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...