Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Går det ann og skyte med en pistol i verdensrommet?

Ja.

Men du kan risikere at kulen blir "stående i ro" og at det er du som blir slynget bakover. Siden du vil være vektløs (dog ikke masseløs) har jo rekylen ingen plass å "gjøre av" seg, og da fyker du i motsatt retning og kulen vil få en heller lav fremdriftsfart. Utgangshastigheten vil være omtrent den samme, men det er du som får -800m/s istedet for at kula får +800m/s..

 

Nei, dette risikerer man ikke. Som du sier, så er man vektløs, men ikke masseløs. Kraft er lik motkraft, det vil si at kulen, som har en mye mindre masse enn deg, vil få mye større hastighet, som følge av den samme kraften.

Endret av Zeke
Lenke til kommentar
1: Flyttes romskip lettere i verdensrommet om de er aerodynamiske?

Vet at det ikke er luft=aero i verdensrommet, men mtp. dark matter.

Nei. I prinsippet kunne man satt på en rakettmotor og brukt den internasjonale romstasjonen som selve romskipet på en ferd mot Mars, hvis bare en av modulene var en frakoblingsbar strømlinjet Mars-lander, for på Mars er det jo en (tynn) atmosfære. Den eneste grunnen til at nesten alle romskip hittil har vært strømlinjeformede er fordi de har startet fra bakken. Det eneste eksemplet på romskip hittil som ikke trengte å være strømlinjeformede (og heller ikke var det) var månelanderne i Apolloprogrammet, for på månen er det jo ingen atmosfære av betydning.

 

2: Hva er grunnen til at jorda ikke blir sugd inn i sola? Er det pga. at den går i bane rundt sola? Hvorfor går den i bane rundt sola, og er grunnen den samme som at den (og alle(?) andre himmellegemer) roterer (rundt seg selv), dvs bevegelsen som skjedde når legemet ble laget/dannet?
Det er omløpshastigheten i planetbanen som gjør at en planet (f.eks Jorda) ikke faller ned i sola. Jorda har en snittfart i sin bane på ca 107.800 km/t og det tar ca 365,26 døgn på ett omløp (det er dette vi kaller et år).

 

Det at de fleste planeter spinner rundt sin egen akse har ingenting med dette å gjøre, derimot bestemmer dette aksespinnet lengden på planetdøgnet. Jorda spinner rundt sin egen akse på ca 24 timer.

 

3: Vet vi om farten universet utvider seg med er stabil, økende eller minkende fart? Kan vi i såfall finne ut hvor lenge det kommer til å utvide seg? Vil det trekke seg sammen etterpå, eller forbli så stort som det har blitt?
De aller nyeste og mest presise målingene siden 2002 tyder på at universet utvider seg og at utvidelsen øker i hastighet hele tiden. Idéen med det pulserende universet som bremses ned og siden trekker seg sammen i et Big Crunch er derfor ikke lengre en mulig forklaringsmodell. Universet vil antagelig ende opp i et Big Rip i stedet.

http://antwrp.gsfc.nasa.gov/apod/ap071021.html

 

3b: Vet vi om universet er ungt eller gammelt i sin eventuelle livsfase?
Det vet vi ikke, men det er ingenting vi foreløpig har oppdaget som tyder på at universet vil ta slutt innen overskuelig framtid, antagelig vil det fortsette å eksistere i evighet. I såfall er universet fortsatt relativt ungt med sine ca 13,7 milliarder år siden starten.

 

4: Da sorte hull suger opp en ting etter den andre, og at de har tilnærmet(?) evig masse, er det ikke logisk å anta at etter en viss tid har svarte hull sugd opp all massen i universet og samlet seg til et felles svart hull, for å så eksplodere (the big bang) og bli et "nytt" univers igjen?
Hmm, jo, det er kanskje logisk i en forenklet målestokk, men avstandene i universet er så enorme at i praksis vil ikke dette skje. Det er kun forholdsvis nære objekter som står i fare for å tiltrukket av sorte hull. Det er f.eks minst to store sorte hull i vår egen galakse Melkeveien, men de utgjør ingen fare for flesteparten av stjernene og planetene i galaksen. Det er større sjangs for at galaksen til slutt går i oppløsning enn at de sorte hullene i galaksen skal "suge" den i seg.

 

Og avstandene mellom galaksene er så store at den eneste sjangsen et sort hull i én galakse har for å suge i seg noe fra nabogalaksen er at de to galaksene først kolliderer og blir til én galakse.

 

5: Hvis man, teoretisk sett, hadde flyttet masse fra vårt kjente univers og til litt over grensene over hva som er vårt univers - ville det da blitt en del av universet, eller er det kun restene av big bang som kan utvide universet? Litt enklere forklart: er universet definert av hvor det er masse?
Til det siste spørsmålet er svaret ja.

Hvis et masseobjekt i en eventuell ytterkant av universet flytter seg lengre ut, så vil rommet strekkes etter objektet slik at det fortsatt er en del av universet.

 

Hvis universet virkelig har en yttergrense, så finnes det absolutt ingenting utenfor denne grensen, heller ikke rom (som faktisk er "noe"). Det er massedistrubusjonen som definerer universets utbredelse, rom kan kun eksistere som et slags "mellomrom". Når universet utvides, så er det rommet mellom masseobjektene som utvider seg.

 

6: Er solvinder en form for kosmisk stråling?
Nei. solvinden består av ionisert gass og støv som blåses ut fra solas overflate. Solvinden er altså en virkelig "vind" der materie forflytter seg i rommet.
Lenke til kommentar
Det er omløpshastigheten i planetbanen som gjør at en planet (f.eks Jorda) ikke faller ned i sola. Jorda har en snittfart i sin bane på ca 107.800 km/t og det tar ca 365,26 døgn på ett omløp (det er dette vi kaller et år).

 

Det at de fleste planeter spinner rundt sin egen akse har ingenting med dette å gjøre, derimot bestemmer dette aksespinnet lengden på planetdøgnet. Jorda spinner rundt sin egen akse på ca 24 timer.

Vil ikke jorda da tilslutt bli sugd inn i Sola, sett at sola varer evig (og ikke blir til en rød kjempe)? DVS den nærmer seg Sola nå? Det er jo ingen motkraft som holder jorda borte fra sola, kun sola som trekker jorda til seg, i tillegg til at jorda's utgangsfart.

 

Tusen takk for hjelp, virkelig nyttig :)

Lenke til kommentar
Det er en kraft som holder jorda unna sola; sentrifugalkraften.

Sentrifugalkraften eksisterer ikke i treghetssystemer, kun sentripetalkraft, som i dette tilfellet er tyngdekraften. Det som holder jorden unna sola er banefarten. Forestill deg at du står på et imaginært fjell som rager over atmosfæren. Her har du en ekstremt kraftig kanon, med variabel styrke. Jo større utgangsfart kanonkulen får, jo lengre vil den gå. I en viss utgangsfart vil den så falle rundt hele jorden og komme tilbake til utgangspunktet, for så å bare fortsette rundt jorden. I praksis er det det samme som skjer med jorden, bare at den går i en elliptisk og ikke sirkulær bane rundt sola.

Endret av Frexxia
Lenke til kommentar
Det er en kraft som holder jorda unna sola; sentrifugalkraften.
Sentripetalkraften. ;)

EDIT: Takk, Frexxia! Finnes det måter å regne på, som sier hvilken fart legemet (kulen må ha) for dette? Hvor stor fart må den da ha for å komme ut av atmosfæren og ut i verdensrommet, a la asteroidene/kometene som sirkler halveis rundt Jupiter for å så bli slunget ut i rommet igjen?

 

Hørte på en dokumentar at første "zonde" skulle sendes til en av jupiters måner (den med is på) i 2016 - er dette fortsatt planen (det var en gammel dokumentar)?

 

Hva hindret planetesimalene som surret rundt sola i å gå i bane rundt hverandre, istedenfor å krasje sammen og bli til protoplaneter og deretter planeter?

Endret av Todda7
Lenke til kommentar
Det er en kraft som holder jorda unna sola; sentrifugalkraften.

Sentrifugalkraften eksisterer ikke i treghetssystemer, kun sentripetalkraft, som i dette tilfellet er tyngdekraften. Det som holder jorden unna sola er banefarten. Forestill deg at du står på et imaginært fjell som rager over atmosfæren. Her har du en ekstremt kraftig kanon, med variabel styrke. Jo større utgangsfart kanonkulen får, jo lengre vil den gå. I en viss utgangsfart vil den så falle rundt hele jorden og komme tilbake til utgangspunktet, for så å bare fortsette rundt jorden. I praksis er det det samme som skjer med jorden, bare at den går i en elliptisk og ikke sirkulær bane rundt sola.

Jepp, dette er den korrekte beskrivelsen. Det er Jordas banehastighet som holder den unna sola, hadde noe bremset Jordas hastighet så ville Jorda til slutt falt inn i sola.

 

I prinsippet er det faktisk en bremse i systemet: Omtrent slik månen trekker på Jorda og er skyld i utbulningen på Jordas hav som gir flo og fjære, så drar faktisk Jorda også ut en tilsvarende (men selvsagt laaangt mindre) utbulning på solas overflate. Denne bremser Jordas banehastighet ørlite hele tiden. Men effekten er så liten at sola vil gå til grunne lenge før Jorda eventuelt ble dratt inn.

 

Imidlertid vil denne efekten bli enden på Jorda på en annen måte. Når sola om ca 4-5 milliarder år er utbrent og blåser seg opp til en rød kjempe, så vil solas masse altså bli fordelt over et større område. Dermed minker gravitasjonstiltrekningen og Jorda burde derfor få en videre/større planetbane (lengre ut i rommet). Tidligere trodde man at dette ville redde Jorda fra å bli slukt av sola. Men fordi solas overflate kommer nærmere, så vil også tidevannsbølgen fra Jorda på solas overflate bli større og bremsingen vil derfor bli større. Enden på dette blir at Jorda bremses mye at den til slutt faller inn i den digre sola.

Lenke til kommentar
Det er en kraft som holder jorda unna sola; sentrifugalkraften.
Sentripetalkraften. ;)

Jeg vet at sentrifugalkraften ikke er noen "ekte" kraft, men sentripetalkraften synes jeg heller ikke er et fullgodt svar. Den peker jo innover mot solen. Joda, det er denne kraften som får Jorden til å følge banen sin, men når det er snakk om hva som holder Jorden unna solen, så vil jeg si det er Jordens treghet og banehastighet.

Endret av Zeke
Lenke til kommentar
Vil ikke da sentripentalkraften sende jorda gradvis innover mot Sola?

Hvis jorda ikke beveger seg raskt nok, jo.

Hvordan har det seg da at planetene har akkuratt stor nok fart til å a) ikke bli trukket gradvis innover mot sola eller b) bli gradvis sendt utover?

Planetbanene er likevektsystemer. Hvis en planet mister litt fart, så vil den bare få en trangere/mindre bane rundt sola. Den vil fortsette å sirkle rundt sola i sin nye bane. Planetene må bremses svært mye før de får en såpass trang ellipsebane at de krasjer med sola.

Lenke til kommentar
Imidlertid vil denne efekten bli enden på Jorda på en annen måte. Når sola om ca 4-5 milliarder år er utbrent og blåser seg opp til en rød kjempe, så vil solas masse altså bli fordelt over et større område. Dermed minker gravitasjonstiltrekningen og Jorda burde derfor få en videre/større planetbane (lengre ut i rommet). Tidligere trodde man at dette ville redde Jorda fra å bli slukt av sola. Men fordi solas overflate kommer nærmere, så vil også tidevannsbølgen fra Jorda på solas overflate bli større og bremsingen vil derfor bli større. Enden på dette blir at Jorda bremses mye at den til slutt faller inn i den digre sola.

Det kommer vel av at en del av massen vil bli blåst vekk, forbi Jorden. Massetettheten har ingenting med hvor kraftig gravitasjonsfeltet blir direkte. Altså, er man 20 000 kilomter fra sentrum til et sort hull med masse tilsvarende Jorden, eller 20 000 kilometer fra sentrum til Jorden, så vil disse to trekke på deg med akkurat like mye kraft.

Lenke til kommentar
Imidlertid vil denne efekten bli enden på Jorda på en annen måte. Når sola om ca 4-5 milliarder år er utbrent og blåser seg opp til en rød kjempe, så vil solas masse altså bli fordelt over et større område. Dermed minker gravitasjonstiltrekningen og Jorda burde derfor få en videre/større planetbane (lengre ut i rommet). Tidligere trodde man at dette ville redde Jorda fra å bli slukt av sola. Men fordi solas overflate kommer nærmere, så vil også tidevannsbølgen fra Jorda på solas overflate bli større og bremsingen vil derfor bli større. Enden på dette blir at Jorda bremses mye at den til slutt faller inn i den digre sola.

Det kommer vel av at en del av massen vil bli blåst vekk, forbi Jorden.

Ved nærmere ettertanke innser jeg at du har helt rett. Takk for rettelsen!

Lenke til kommentar
Når vet jeg ikke nøyaktig hvilket krutt som brukes i moderne ammunisjon, men jeg er ganske sikker på at nitroglyserin inngår som en del av det.

Kruttet i brennkammeret i patronen er bare ganske vanlig krutt. En moderne sortkrutt-blanding. I tennstiften finnes det derimot en detonator. Det kan i teorien være nitroglyserin, men i praksis tror jeg det brukes billigere detonatorer som kaliumperklorat.

Kruttet som brukes i dag er ikke vanlig svartkrutt, men mer moderne røyksvakt krutt. Dette kruttet er basert på cellulose-nitrat. Det kan jo naturligvis diskuteres om dette er en moderne svartkrutt-blanding eller ikke da, men innholdet er hvertfall ganske forskjellig.

Lenke til kommentar

I perfekt vacuum: nei, aldri.

I praksis finnes det ikke perfekt vacuum, så den vil møte en viss luftmotstand.

 

EDIT:

Hvis jeg skyter en pistolkule i rommet, er det noen som vet hvor lenge den vil fortsette i en tilnærmet rett linje?

En halvtime? Tusen år?

 

Jeg skyter kulen fra et sted langt unna gravitasjonsfeltet til Jorden, ellers kommer den vel tilbake, og ender opp som en satellitt? Eller er en pistolkule fyrt av fra ISS rask nok til å komme unna?

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...