Simen1 Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 et litt snedig ett her. det jeg lurer på er: Når man hopper i strikk oppnår man en viss hastighet i fallet ned, det jeg lurer på er om man på noe tidspunkt oppnår høyere hastighet når strikken trekker tilbake? Uten å være skråsikker så vil eg si nei. Grunnen vil være at det er kroppens vekt og fart som blir brukt til å strekke strikken, og da vil det være en god strikk om den skal kunne trekke kroppen enda hardere opp enn fallet ned Jeg er skråsikker og kan bekrefte det Jotun sier. EDIT: Har enda eit spørsmål; Må vatten vere ved sitt trippelpunkt for å kunne sublimere? Nei. Man kan ha sublimasjon under trippelpunktet også. F.eks kan man tørke klær på utendørs tørkestativ i kuldegrader. Da fordamper isen direkte fra fast til gassform. PS. Det er ikke lufttrykket som avgjør, men damptrykket (Partialtrykket av H2O(g) i lufta). Dersom damptrykket ved f.eks -40°C er i området for fast fase så vil dampen kondensere til iskrystaller (snø). Dersom damptrykket er i inne i gassfasen så vil isen fordampe. Begge deler krever en del utveksling av varme så ingen av delene skjer øyeblikkelig. Reaksjonshastigheten er begrenset av blant annet utveksling av varme. Derfor vil frosne klær på tørkesnora tørke raskere i stiv kuling enn når det er vindstille. Selv om temperaturen er lik. Trykkskalaen er damptrykket, ikke lufttrykket. Lenke til kommentar
Sovende Panda Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 Kvifor bekymrer me mennesker oss? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 Kvifor bekymrer me mennesker oss? Fordi det gjør oss bedre til å overleve. AtW Lenke til kommentar
Roiku Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 Er det sant at vann virvler andre veien (med klokka?) sør for ekvator? Jeg har vært sør for streken selv, men tenkte selvfølgelig ikke over dette der og da. Om det er sant, nøyaktig hvorfor er det slik? Fenomenet har sikkert et navn? Hvilken effekt har dette om du står akkurat på ekvator? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 Det er snakk om korioliseffekten, men det er ikke sant. Den er alt for svak til å kunne påvirke vannvirvler. Men den har en effekt på langt større systemer som roterer saktere, for eksempel orkaner. Det vil si at orkaner over ekvator snurrer alltid samme vei, og omvendt. Det er også svart på mange ganger før i denne tråden. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 I hvor mange av verdens toaletter virvler vannet? Jeg har aldri sett en virvel i do før. Hjemme fosser vannet ned før jeg rekker å se det gamle forsvinne og på togtoalettene blir vannet bare sugd rett ned. Lenke til kommentar
lockdog Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 (endret) Hvem har sagt noe som helst om toaletter? Hvis du fyller vasken din med vann og lar det renne ut vil det nok dukke opp slike virvler du kan stå å se på. Edit; Men på eldre toaletter i statene er det slik at det spyles i en virvel. Endret 24. september 2009 av lockdog Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 Hvem har sagt noe som helst om toaletter? Jeg regnet med at det var toaletter det var snakk om, siden det alltid har vært det de gangene jeg har hørt om fenomenet tidligere. Lenke til kommentar
GeO Skrevet 24. september 2009 Del Skrevet 24. september 2009 Jeg har en sterk mistanke om at den toalettvarianten av myten om korioliseffekten skriver seg fra en episode av The Simpsons hvor Bart ringer til Australia for å sjekke om dette stemmer (noe det visstnok gjør ). Lenke til kommentar
Bikeridr Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Jeg har en sterk mistanke om at den toalettvarianten av myten om korioliseffekten skriver seg fra en episode av The Simpsons hvor Bart ringer til Australia for å sjekke om dette stemmer (noe det visstnok gjør ). I tillegg så er svært mange nedspylingssløyfer i toalettene "retningsstyrt", så en får en bevisst snurreeffekt.. Men når det gjelder vasken, badekaret, takrenna eller hva det måtte være av mikroskopiske størrelser (sammenliknet med jordstørrelsen) så er det kun tilfeldighetene som råder. Med over 250 passeringer av ekvator på samvittigheten, så kan jeg skrive under på at effekten er tilfeldig. Prøv bare hjemme; om du stopper "snurren" og snur den, så vil malstrømmen lett følge dine "ordre". Coriolis-effekten påvirker mye større systemer, slik som sykloner, orkaner, tyfoner og skypumper. Et slikt værsystem kan ikke passere ekvator, da dør de naturlig. De oppstår heller "aldri" innenfor 10-15° nord eller sør for ekvator. Mexicogolfen ligger på 20-25°N og her snurrer syklonene mot klokka. I tillegg sirkler de som regel nord-øst (mot klokka). De avtar og "dør" når de er snudd så mye at de begynner å gå sørover igjen. "Hurricane Season" i Mexicogolfen er ca juni-september. (Har jobbet der 4-5 år, så jeg kjenner godt til været og uværet der). Lenke til kommentar
TRD4U Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Synes ikke jeg så veldig mye respons på mitt siste spørsmål, så jeg prøver meg med en aldri så liten repetisjon: a) Kanskje fordi det ikke var relevant, men ingen svarte på om maskinvaren og komponentene i en mobiltelefon har gått av å bli slått av hver kveld eller om det er minst slitasje for disse å være på hele tiden? Tenker vel kanskje spesielt på skjermen her da, men har jo ikke egentlig peiling overhodet. Hva sier dere? b) Et spm. jeg stilte for ganske lenge siden, hvorfor er det farlig å oppgi sitt kontonr. til fremmede? Kan noen (med unntak av de som jobber i bank) faktisk tømme kontoen når de kun kjenner til kontonr.? Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 b) Nei. Ingen kan gjøre noe som helst med bare kontonummeret ditt. For å gjøre noe med kontoen må de nødvendigvis inn på nettbanken, som er beskyttet med både personlig passord og kodebrikke. Og du får ikke gjort noe over telefon av sikkerhetsgrunner. Lenke til kommentar
Nord-Skandinav Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Er det forskjell på størrelsen av celler mellom forskjellige dyr? Er for eksempel en sædcelle fra en elefant større en fra en kanin? Lenke til kommentar
Sondring Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 (endret) Er det forskjell på størrelsen av celler mellom forskjellige dyr? Det er i all fall stor forskjell på planter og dyr: http://phytophactor.blogspot.com/2009/06/w...ggest-cell.html Det er jo stor forskjell internt på samme dyr også; sædcellen er en av de minste cellene vi har, mens eggcellen er enorm i forhold: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Sperm-egg.jpg Også: http://www.wisegeek.com/what-is-the-larges...ogical-cell.htm Endret 25. september 2009 av Sondring Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Tror det var pungrotten ellerno som hadde verdens største sædceller, mens spermhvalen hadde verdens minste. Tror det var noe slikt jeg så, en sen aftenskveld på Discovery Channel. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Navnet til spermhvalen var altså ment som en spøk? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Navnet til spermhvalen var altså ment som en spøk? Nei, navnet var begrunnet i en misforståelse, en melkehvit voks som denne hvalen skiller ut på hodet, ble opprinnelig tatt for å være sæd: The whale was named after the milky-white waxy substance, spermaceti, found in its head and originally mistaken for sperm. http://en.wikipedia.org/wiki/Sperm_Whale Lenke til kommentar
Mr. Hermonella Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Hva er maks fart for elektrisitet under perfekte forhold? Lenke til kommentar
No Matter What You Say Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Hva er det som gjør at Safari kjeks er så sinnssykt avhengighetsskapende? Er det fordi det består av 50% MSG? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 25. september 2009 Del Skrevet 25. september 2009 Hva er maks fart for elektrisitet under perfekte forhold? Selve strømmen går svært fort, relativt nært lyshastigheten, mens selve elektronene i ledningene forflytter seg omtrent i gangfart. I og med at vi har vekselstrøm i fordelingsnettet så betyr det at de samme elektronene i ledningene går fram og tilbake noen få cm, fram og tilbake, fram og tilbake (de snur 100 ganger per sekund, dette kalles 50 Hz), og de elektronene som var i boligen din da du flyttet inn, de er der fremdeles, i den samme ledningsbiten, selv flere tiår etterpå. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå