SirDrinkAlot Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 (endret) Utgangspunktet her var jo snakk om hvor mange bilder vi kunne oppfatte. Det gir mer mening å snakke om synssystemet som helhet, jeg oppfatter det som kun slurvete begrepsbruk at folk bruker "øyet" det er ganske vanlig å bruke "øyet" når man i realiteten mener hele synssystemet. Ellers så er jo også det du får ut av et kamer behandlet masse, rent rådata fra kamraet er jo langt mindre informasjonsrikt enn når det er behandlet. I praksis får man heller ikke den samme type realtime-info ut av et kamera selv om man hypotetisk sett kunne ha gjort det. Når man får gjort det i praksis (satt sammen bilder i realtime med høyere oppløsning) så skal jeg gladelig si at kameraet også har høyere oppløsning. AtW Utgangspunktet var hvor mange bilder vi kan oppfatte ja, som han senere sa skulle tolkes som hvor mange fargekombinasjoner kan settes sammen for å skape ulike bilder øyet kan oppfatte, gitt at øyet har "x antall piksler". Dette er en kombinatorikkoppgave jeg ikke har tenkt til å prøve å løse. Deretter gikk diskusjonen over til hvor stor er denne "x" da? Og det var det du kommenterte meg på, derfor er kritikken din ikke på sin plass. Det blir mye mer komplisert når vi setter sammen bildene fra begge øynene og lager en 3dimensjonal representasjon i hjernen. Poenget mitt var at det ikke lengre går an å prate om piksler i en 2dimensjonal matrise når vi prater om denne representasjonen i hjernen. Det kan godt hende jeg tar feil dog. Men jeg vil ha et mer teknisk svar som kan overbevise meg hvis det er tilfellet. Jeg vet jo at hjernens prosessering av synet er det vi har kartlagt best og det finnes modeller som imiterer dette perfekt. Så kanskje de har svaret. En liten digresjon: Hvis jeg husker rett så blir faktisk bildene lagret i hjernen på en overflate og ikke over et volum. Dette får meg til å tenke på det holografiske prinsipp igjen, rart hvordan disse tingene henger sammen. Endret 10. september 2009 av SirDrinkAlot Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 på sveisemasker så kommer det et belegg på frontglasset etter at man har sveiset en del. det blir ganske grovt og får små "kviser". hva kommer det av? lyset/varmen, sprut fra sveisingen? en mor og hennes 2 døtre. om man skal finne 2 som er nærmest i slekt, hvem blir det? mot og datter, eller søster og søster? En datter har faktisk i overkant av 50% av sine gener fra mora på grunn av at X-kromosomet er litt større enn Y-kromosomet og det arves alltid fra mor. Med andre ord vil mor og datter være litt over 50% genetisk like. To søstre kan ha fra 0 til 100% genetisk likhet. 0%: adopterte søstre ~25%: halvsøstre med ulik far ~50%: søstre med samme mor og samme far ~100%: eneggede tvillinger Prosentandelen på ~50% vil variere fra tilfelle til tilfelle. Det kan bare fastslås med en svært grundig dna-analyse. Hvis vi forenkler litt og sier at det er nøyaktig 50% genetisk likhet mellom søstrene og nøyaktig 50% genetisk likhet mellom mor og datter i begge tilfeller så er alle tre nøyaktig like beslektet med hverandre. Hver datter har 50% av genene til mora si, men av disse 50% kommer 100% fra mora. Altså er mor og datter nærmeste slektninger. Eller for å si det på en annen måte. Vi ser bort fra genene som kommer fra faren deres, og konsentrerer oss kun om de som kommer fra mora (cirka 50% av det totale genomet). Av disse genene kommer alt fra mora, men siden det er tilfeldig hvilke gener som komme fra mora, vil døtrene aldri ha 100% felles gener. Altså har mor og datter flere gener til felles enn søsken, og blir da de nærmeste slektningene. Hvorfor skal man ignorere genetiske likheter mellom søstrene pga farens gener? Det er feil at søstre ikke kan ha 100% like gener: Eneggede tvillinger. Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 (endret) Hvorfor skal man ignorere genetiske likheter mellom søstrene pga farens gener? Man skal ikke overse disse likhetene. Og hvis man regner med cirka 50% likhet på gener arvet fra faren og 50% på gener arvet fra moren får man totalt 50% likhet, cirka samme som likhet med moren. Altså er søsknene cirka like mye i slekt med hverandre som med moren. Jeg innser nå at jeg tok feil i alt det jeg skrev før, beklager bryderiet. Endret 10. september 2009 av A-Jay Lenke til kommentar
Martin HaTh Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 på sveisemasker så kommer det et belegg på frontglasset etter at man har sveiset en del. det blir ganske grovt og får små "kviser". hva kommer det av? lyset/varmen, sprut fra sveisingen? en mor og hennes 2 døtre. om man skal finne 2 som er nærmest i slekt, hvem blir det? mot og datter, eller søster og søster? En datter har faktisk i overkant av 50% av sine gener fra mora på grunn av at X-kromosomet er litt større enn Y-kromosomet og det arves alltid fra mor. Med andre ord vil mor og datter være litt over 50% genetisk like. To søstre kan ha fra 0 til 100% genetisk likhet. 0%: adopterte søstre ~25%: halvsøstre med ulik far ~50%: søstre med samme mor og samme far ~100%: eneggede tvillinger Prosentandelen på ~50% vil variere fra tilfelle til tilfelle. Det kan bare fastslås med en svært grundig dna-analyse. Hvis vi forenkler litt og sier at det er nøyaktig 50% genetisk likhet mellom søstrene og nøyaktig 50% genetisk likhet mellom mor og datter i begge tilfeller så er alle tre nøyaktig like beslektet med hverandre. Hver datter har 50% av genene til mora si, men av disse 50% kommer 100% fra mora. Altså er mor og datter nærmeste slektninger. Eller for å si det på en annen måte. Vi ser bort fra genene som kommer fra faren deres, og konsentrerer oss kun om de som kommer fra mora (cirka 50% av det totale genomet). Av disse genene kommer alt fra mora, men siden det er tilfeldig hvilke gener som komme fra mora, vil døtrene aldri ha 100% felles gener. Altså har mor og datter flere gener til felles enn søsken, og blir da de nærmeste slektningene. Hvorfor skal man ignorere genetiske likheter mellom søstrene pga farens gener? Det er feil at søstre ikke kan ha 100% like gener: Eneggede tvillinger. Men la oss si at man deler alle advelige egenskaper i 2. Morens arvelige egenskaper(1 og 2) og farens arvelige egenskaper(1 og 2). ' Da kan jo barn #1 få morens nr. 1, og farens nr. 2, og barn #2 få omvendt? Altså er de ikke like i det hele tatt, mens begge er 50% like hver forelder? Eller? Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Skal man finne ut hvem som er nærmest i slekt teller man vel antall "foreldre-avkom" ledd man må gå for å komme frem til gitt person. (litt dårlig forklart) Altså mor-datter = 1 < datter1-mor-datter2 = 2. Istedet for å regne prosent delte gener. 2 personer kan teoretisk ha helt like gener uten at de behøver å være nært beslektet av den grunn. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-T9cKWhDpN0 Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 på sveisemasker så kommer det et belegg på frontglasset etter at man har sveiset en del. det blir ganske grovt og får små "kviser". hva kommer det av? lyset/varmen, sprut fra sveisingen? plasdelen på masken er helt fin. om USA av en eller annen grunn hadde angrepet oss med ALT de har å sende over sjøen, hva ville skjedd? ja det er usannsynlig, men hva om de hadde oppdaget noe ekstremt verdifult i norge som måtte holdes hemmelig, eller drit i hvorfor så lenge det ikke er norge som har yppet på seg bråk. hva ville resten av verden ha gjort? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Men la oss si at man deler alle advelige egenskaper i 2. Morens arvelige egenskaper(1 og 2) og farens arvelige egenskaper(1 og 2). 'Da kan jo barn #1 få morens nr. 1, og farens nr. 2, og barn #2 få omvendt? Altså er de ikke like i det hele tatt, mens begge er 50% like hver forelder? Eller? Med tanke på det store antallet gener som er involvert er det svært usannsynlig. Antallet gener som er like mellom to søsken vil (i praksis) alltid være rundt 50% (vi ser bort fra tvillinger), jmf. de store talls lov. Skal man finne ut hvem som er nærmest i slekt teller man vel antall "foreldre-avkom" ledd man må gå for å komme frem til gitt person. (litt dårlig forklart) Altså mor-datter = 1 < datter1-mor-datter2 = 2. Istedet for å regne prosent delte gener. 2 personer kan teoretisk ha helt like gener uten at de behøver å være nært beslektet av den grunn. Det er vel en annen måte å se slektskap på. Men søsken og foreldre-barn har samme andel delte gener. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 på sveisemasker så kommer det et belegg på frontglasset etter at man har sveiset en del. det blir ganske grovt og får små "kviser". hva kommer det av? lyset/varmen, sprut fra sveisingen? en mor og hennes 2 døtre. om man skal finne 2 som er nærmest i slekt, hvem blir det? mot og datter, eller søster og søster? En datter har faktisk i overkant av 50% av sine gener fra mora på grunn av at X-kromosomet er litt større enn Y-kromosomet og det arves alltid fra mor. Med andre ord vil mor og datter være litt over 50% genetisk like. To søstre kan ha fra 0 til 100% genetisk likhet. 0%: adopterte søstre ~25%: halvsøstre med ulik far ~50%: søstre med samme mor og samme far ~100%: eneggede tvillinger Er det ikke langt mer enn 50% genetisk likhet for søstre med samme foreldre? Jeg tenker, de får jo de samme 50% fra far og fra mor, og skulle derfor ideellt sett vært identisk (som eneggede tvillinger), men pga. små forskjeller i DNA-et pga. feilkopiering da sæd- og eggcellen fusjoneres, blir ikke vanlige søstre helt like. Det er i hvertfall slik jeg tenker. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 om USA av en eller annen grunn hadde angrepet oss med ALT de har å sende over sjøen, hva ville skjedd? ja det er usannsynlig, men hva om de hadde oppdaget noe ekstremt verdifult i norge som måtte holdes hemmelig, eller drit i hvorfor så lenge det ikke er norge som har yppet på seg bråk. hva ville resten av verden ha gjort? Masse fordømming. Så ville nok en del land kjørt beinveien til USA all den tid landet nå ligger forsvarsløst siden alt de har er i Norge Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Er det ikke langt mer enn 50% genetisk likhet for søstre med samme foreldre? Jeg tenker, de får jo de samme 50% fra far og fra mor, og skulle derfor ideellt sett vært identisk (som eneggede tvillinger), men pga. små forskjeller i DNA-et pga. feilkopiering da sæd- og eggcellen fusjoneres, blir ikke vanlige søstre helt like. Det er i hvertfall slik jeg tenker. Det er ikke plass eller praktisk mulig å få 100% av genomet til begge foreldre slik du ser ut til å anta, vi får kun 50 prosent. Hvis vi hadde fått 100% ville genomet blitt doblet i størrelse for hver generasjon, og blitt drøye 1000 ganger så stort etter 10 generasjoner, og 1 million ganger så stort etter 20 generasjoner. Det sier seg selv at det ikke går an. Altså, vi får bare 50% av genene til hver enkelt foreldre, som tilsammen utgjør 100%, eller et fullt menneskegenom (noe forenklet). Jeg husker ikke nøyaktig hvordan utvelgelsen foregår, men det tilsier da at det ett eller annet sted rett og slett kastes "kron og mynt" for hvert enkelt gen, for hvilket gen som skal overføres til neste generasjon og hvilket som ikke skal det (svært overforenklet). Da dikterer enkel sannsynlighetsregning at søsken i gjennomsnitt vil ha 50% av genomet felles. Lenke til kommentar
Applebee Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Hei igjen Fikk skolebevis i dag (Går EF1A, eller Elektrofag VG1 om du vil), og jeg lurte på om det er studentbevis? Får jeg studentrabatt da som f.eks i Alpinanlegget? Lenke til kommentar
Applebee Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 YES Lykkelig : ) Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Vurderer å kjøre til Tyskland. Broren min sier det er forbudt å ta med olje. Kan man ikke ha med litt ekstra olje når man kjører en litt eldre bil som må fylles på av og til? Er dette forbudet evt. tatt bort? Lenke til kommentar
Revolution Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Hvis man f.eks. kutter et hårstrå vil det være atomer i begge ender på hårstrået, så barberbladet er nødt til å komme mellom to atomer hvis man skal kutte gjennom noe, forutsatt at det ikke er bygd opp av noe annet enn atomer. Er helt enig, har tenkt litt på det nå, og det de sa var at eggen på barberbladet ofte kun var 1-2 atomer på sitt tynneste, noe som er sylskarpt Lenke til kommentar
Nissen Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Hvis man f.eks. kutter et hårstrå vil det være atomer i begge ender på hårstrået, så barberbladet er nødt til å komme mellom to atomer hvis man skal kutte gjennom noe, forutsatt at det ikke er bygd opp av noe annet enn atomer. Er helt enig, har tenkt litt på det nå, og det de sa var at eggen på barberbladet ofte kun var 1-2 atomer på sitt tynneste, noe som er sylskarpt Er nok dessverre relativt umulig å lage barberblad med en kvass kant på 1-2 atomer. Fun-fact: Ved å spre alle atomene i 1 gram aluminium ut over jorden, ville man klart å dekke hele jordens overflate med over 3000 lag atomer (Kilde; kjemi-læreren) Lenke til kommentar
Carl Sagan Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Hvis man f.eks. kutter et hårstrå vil det være atomer i begge ender på hårstrået, så barberbladet er nødt til å komme mellom to atomer hvis man skal kutte gjennom noe, forutsatt at det ikke er bygd opp av noe annet enn atomer. Er helt enig, har tenkt litt på det nå, og det de sa var at eggen på barberbladet ofte kun var 1-2 atomer på sitt tynneste, noe som er sylskarpt Er nok dessverre relativt umulig å lage barberblad med en kvass kant på 1-2 atomer. Fun-fact: Ved å spre alle atomene i 1 gram aluminium ut over jorden, ville man klart å dekke hele jordens overflate med over 3000 lag atomer (Kilde; kjemi-læreren) Hvordan kan atomene i aluminium ta mer plass enn aluminiumet selv? Lenke til kommentar
GeO Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Fun-fact: Ved å spre alle atomene i 1 gram aluminium ut over jorden, ville man klart å dekke hele jordens overflate med over 3000 lag atomer (Kilde; kjemi-læreren) Jeg får litt lyst til å sjekke om dette høres rimelig ut. 1 g aluminium tilsvarer (1 g)/(26,98 g/mol) = 0,037 mol Al-atomer. Antallet atomer er altså 0,037·6,022·1023 = 2,2·1022. Al-atomer har en radius på 143 pm i metallbinding, så «skyggen» av et slikt atom opptar et areal på pi·(143·10-12 m)2 = 6,4·10-20 m². For å finne arealet av et flak bestående av bare Al-atomer, ganger vi sammen de to tallene og får et totalt areal på 1434 m² (ca. en femtedel av gressmatten på Lerkendal). Regner her med at arealet av et atom i et tynnvalset flak tilsvarer arealet av en sirkel med samme radius som atomet, noe som sikkert ikke blir helt riktig, men allikevel da ... Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Det skal nok være en viss avstand mellom disse atomene også i dette "fun factet" Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 10. september 2009 Del Skrevet 10. september 2009 Fun-fact: Ved å spre alle atomene i 1 gram aluminium ut over jorden, ville man klart å dekke hele jordens overflate med over 3000 lag atomer (Kilde; kjemi-læreren) Slike funfact er lite interessante om man ikke oppgir all informasjonen. Man kunne godt ha dekt hele jordas overflate med 1 million lag, men avstanden mellom atomene villle vært tilsvarende lengere unna hverandre. Jeg kan dekke jordas overflate med 2 atomer, 2 ganger med ett atom pr. jordas overflate... Ifølge mine utregninger blir avstanden mellom hvert atom i ditt senario ~0.1mikrometer, ganske stor avstand i atomverden altså. Jeg har ikke dobbelsjekka så det kan hende jeg tar feil. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå