myrdan Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Det er normalt, du stopper blodtillførselen i armen, har hørt om at det har sjedd med flere andre. Du bruker ikke nerver til å bevege armen din, du bruker sener og muskler, så nei, det er ikke det samme. Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 (endret) myrdan: de forholder seg vel til det de faktisk vet kan funke, ettersom de ikke har peiling til hvordan liv oppstod her eller evt. andre steder, kun hva som må til her for å holde på liv.så er det greit å ikke behandle alle planeter som om de kan ha liv. de jobber i blinde, så da er det greit å finne noe å forholde seg til, jorden er det eneste de har. Enig i at det er greit å ikke behandle alle planeter som om de ha liv, mange av dem er ikke planeter en gang, i mine øyne. kun svære gassklumper uten overflate, så der kan det umulig finnes liv. Men å overse en haug av andre planeter som det kunne ha vært liv på, syns jeg blir litt feil.. kjipt å lete i flere 100 år også oppdager vi at det er liv på mercur feks som vi har oversett totalt siden vi ikke trodde at det kunne oppstå liv der. Endret 8. september 2009 av myrdan Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Du bruker ikke nerver til å bevege armen din, du bruker sener og muskler, så nei, det er ikke det samme. Nervene sender signalene som har med bevegelse å gjøre. Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Hvis du går dypere inn i systemet ja, tenkte ikke helt over det. Men fremdeles, nærver som kjenner smerte er ikke det samme. Du kjenner smerte om du ryker nærver, men nå tenker jeg på nærver som sitter rett under huden som er der for å føle. Mulig jeg missforstod spørsmålet litt. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Hvorfor får folk poser under øynene?Beskriv prosessen gjerne detaljert Dette spørsmålet har kommet en gang før. Du får gjerne poser under øynene når du er trøtt. Hvorfor de fylles med blod når du er trøtt vet jeg ikke. Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Hva er kravene for at en planet skal bli kalt planet ? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 (endret) Astronomene som leter etter liv ser alltid etter vann og andre ting som er livsviktige for liv sånn sånn vi kjenner det. Men er det ikke muliheter for at liv på andre planeter kan ha utviklet seg på andre måter enn det, det har gjort på planeten våres? Hadde vi visst om andre typer liv, altså at vi hadde faktisk annen erfaring enn med livet på Jorda, så kunne vi sikkert sett etter andre typer liv. Den avdøde astronomen Carl Sagan fantaserte f.eks at det kunne finnes spesielle ballongvesner som fløt omkring i atmosfæren på gassplaneter uten overflate. Men å sende ballongsonder ned i Jupiters atmosfære for å lete etter ballongvesner, når vi ikke en gang vet om det virkelig er mulig med slike vesner, det virker lite målrettet. Sondene og ferdene er svært dyre (hundrevis av millioner per sonde), så man kan ikke bare spre sonder rundt om som om det var geværkuler. Vi vet at livet eksisterer på Jorda, og vi vet hva livet på Jorda trenger, derfor ser vi etter forhold som ligner på de som vi vet det finnes liv i her. Relativt nylig er det oppdaget steinspisende bakterier langt nede i Jordas overflate, mange naturlige huler har oppstått ved at kolonier med steinspisende bakterier har spist i fjellgrunnen. De sondene som nå ferdes på Mars ble faktisk konstruert før man hadde oppdaget disse steinspiserbakteriene, så nå forbereder ESA og NASA nye sonder som skal bore seg dypt ned i Marsoverflaten for å lete etter spor av tilsvarende liv der. Det å konstruere å bygge romsonder, og å sende dem avgårde, tar imidlertid flere år, så slike sonder kan først lande på Mars i ca 2020. En annen klode i solsystemet der man ser for seg at det kan finnes liv, er Jupitermånen Europa, som er dekket av is som ser ut til å flyte på et underliggende hav (sprekksystemer i isen ligner de man ser på havis på Jorda). Å sende dyre og avanserte liv-leter-sonder til Merkur, som er en overopphetet steinørkenplanet på størrelsen med vår måne, det er såpass far-out at ingen ville vurdert det seriøst, uten at man på forhånd hadde oppdaget noe interessant og lovende ved å se på Merkur gjennom kikkert. Eller funnet steinørkenliv på vår egen måne, liv av en type som burde kunne trives på Merkur. Endret 8. september 2009 av SeaLion Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Hva er kravene for at en planet skal bli kalt planet ? http://en.wikipedia.org/wiki/2006_definition_of_planet The definition of "planet" set in 2006 by the International Astronomical Union (IAU) states that in the Solar System a planet is a celestial body that: 1. is in orbit around the Sun, 2. has sufficient mass to assume hydrostatic equilibrium (a nearly round shape), and 3. has "cleared the neighbourhood" around its orbit. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+981287349 Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 (endret) Hva er kravene for at en planet skal bli kalt planet ? Det må være i bane rundt Solen. Det må ha så stor masse at dets selvgravitasjon er sterkere enn kreftene i et fast legeme, slik at legemet kommer i hydrostatisk likevekt (blir kuleformet). Det må ha renset opp i nabolaget rundt sin egen bane. Edit: Bytex kom meg i forkjøpet Endret 8. september 2009 av Slettet+981287349 Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Det er vann på mercur, som er en av kriteriene... Joda, skjønner jo at det blir dyrt å sende opp raketter til alle mulig planeter. Det jeg stusser over, er at det virker som om forskere utelukker liv på planeter som ikke har disse byggeklossene som vi har på jorden. Fun fact om mercur: et år på mercur er kortere enn en dag på mercur Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Hva er kravene for at en planet skal bli kalt planet? Den skal ferdes rundt en moderstjerne uten å være stjerne selv (da kalles det en dobbeltstjerne). Og den skal ha en såpass størrelse at den stort sett har ryddet sin egen bane for andre legemer. Små planeter som er såpass små at de ikke klarer å rydde unna andre objekter fra sin egen bane, men altså deler banen sin med lignende objekter, kalles dvergplaneter hvis de stort sett består av stein (eksempler er de såkalte asteroidene mellom Mars og Jupiter) og plutoider hvis de stort sett består av is (oppkalt etter Pluto). Pluto ble for noen år siden degradert til en plutoide, så med den nye definisjonen er det kun 8 planeter i solsystemet. Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Takker for bra og mange svar om planeter Syns ikke planeter lagd av gass kan kalles planeter, burde være fast form spør du meg, men men. Lenke til kommentar
Nissen Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Takker for bra og mange svar om planeter Syns ikke planeter lagd av gass kan kalles planeter, burde være fast form spør du meg, men men. Er vel ingen planeter som er laget bare av gass? Dersom du tenker på jupiter, og lignende, så har jo disse en hard kjerne (bestående av store deler jern) i sentrum som danner gravitasjonsfeltet som da holder gassen på plass. Akkurat som jorda har gassen "luft" rundt sin faste kjerne, har jupiter sine gasser rundt sin faste kjerne.. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Jeg skulle til å påpeke dette selv. Jeg forstår logikken din, men det er lettere å dele inn planetene i gassplaneter og terrestriske(?) planeter, enn å sitte og drøfte om en planet virkelig er en planet fordi den består av mye gass. Hvor stor prosent gass skulle vært grensen for hvor mye gass en planet kan bestå av? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Takker for bra og mange svar om planeter Syns ikke planeter lagd av gass kan kalles planeter, burde være fast form spør du meg, men men. Hvis man slapp en jordisk ubåt ned i Jupiters atmosfære, så ville den ganske fort blitt knust av trykket i atosfæren. Det er nemlig langt større trykk nede i Jupiters atmosfære enn nede i Jordas hav. Når kometer og asterioder krasjer med Jupiter, så krasjer de virkelig og ødelegges, de kommer ikke ut på baksiden. Likevel er det godt mulig at Jupiter ikke har noen fast overflate, men kun består av gass. Jupiter har dessuten måner. Man skiller mellom steinplaneter og gassplaneter, i vårt solsystem er det fire av hver type. De fleste såkalte exoplanetene (planeter i andre solsystem) som man har påvist hittil er digre gassplaneter, de er selvsagt lettest å påvise fordi de er så store. Lenke til kommentar
Applebee Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Jeg og en kompis har vært uenige om en ting lenge, og det er uendelighet. Jeg mener at om man kaster en terning hele unendeligheten vil man etterhvert ha gått innom alle tallene på terningen. Han mener man kan godt kaste samme tall hele tiden. Tror ikke det går ant, siden en gang vil det gå over til et annet tall siden den blir kastet i uendelig tid.. Hvem har rett? OG, mener jeg leste en gang her i tråden om at hvis man vet at universet er uendelig, er det garrantert en person som ser helt lik ut og gjør akkurat det samme som deg. Stemmer dette? Lenke til kommentar
Bikeridr Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 (endret) Jupiter of Saturn som er de to store gasskjempene har begge jernkjerner som er større enn jorden. [Edit]Presisjon: Begge har jernkjerner som har større radius/diameter enn jordens totale radius/omkrets inkludert atmosfæren[/Edit] Endret 8. september 2009 av Bikeridr Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 (endret) Applebee, det finnes ingen ting som beviser eller motbeviser at det kan finnes en kopi av deg et annet sted i universet, så det går nok bare på filosofi. Det kan godt være at man vil fortsette å få samme tallet på en terning om man fortsetter å kaste den i det uendelige, men sannsynligheten er nok svært liten. Jeg tror man før eller senere vil ha vært innom alle tallene. Hva ville skjedd om man prøvd å gå på Jupiter? Ville gassene etterhvert bli så tette at man kunne stå på dem eller ville man fortsette å falle inn i Jupiter til ble knust av trykket. Hvor stor er den faste kjernen til Jupiter i diameter? Endret 8. september 2009 av Zarac Lenke til kommentar
Grankongla Skrevet 8. september 2009 Del Skrevet 8. september 2009 Jeg og en kompis har vært uenige om en ting lenge, og det er uendelighet. Jeg mener at om man kaster en terning hele unendeligheten vil man etterhvert ha gått innom alle tallene på terningen. Han mener man kan godt kaste samme tall hele tiden. Tror ikke det går ant, siden en gang vil det gå over til et annet tall siden den blir kastet i uendelig tid.. Hvem har rett? La oss si at du skal kaste terningen i uendeligheten uten å få en eneste sekser. Hver gang du kaster terningen vil det være 1/6 sjanse for å få en sekser, og 5/6 sjanse for å ikke få det. Denne sannsynligheten er den samme ved hvert eneste kast, så i teorien skal det være mulig. Men nå er jo teori og praksis to vidt forskjellige ting, og man ville nok mest sannsynlig fått opptil flere seksere. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå