Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hvorfor blir noen ganger så vannvittig mye skum i kranene når man bytter ølfat og hvorfor er det så vanskelig å få krana til å oppføre seg skikkelig etterpå?

 

Skummet kjem vel fordi slangane til sjølve krana berre inneheld restar, pluss gassen som sørger for at ølen kjem fram. Når du set inn eit nytt ølfat, vil jo ikkje slangane fylle seg opp automatisk idet du koblar på slangen, du må jo få pumpa ølen fram til krana først - og i slangen ligg der ølrestar og luft som må ut. Ergo får du skum.

 

Du har jo fått svar. Det er luft i systemet. Gjelder alle væskefylte systemer. Kommer det luft/gass i systemet vil dette kunne lage skum, og ikke minst vil lufta kunne være vrien å få ut av systemet og lage trøbbel. Dette gjelder hvertfall de fleste industrisystemer.

 

Og siden øl skummer fort så vil det jo bare komme skum enda raskere.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvem var det som bestemte at "norskfaget" i skolen ikke lengre skal handle om og/å-regler, grammatikk, rettskriving og orddeling, men i stedet fakta om Henrik Ibsen, Wergeland, Amalie Skram, og for ikke å glemme DIKTANALYSE!

 

Det har jo ikke alltid vært sånn. Generasjoner før oss lærte å skrive korrekt, de tok diktater, og fikk rettskrivingen vurdert.

Det har jeg ikke gjort siden barneskolen. Vi hadde aldri pugging på ungdomsskolen og videregående.

 

Når skjedde denne forandringen?

Er det debatt om å bytte ut litteraturhistorie med rettskriving igjen?

Evt. skille ut svadaen som et eget valgfag, og lære oss SPRÅKET igjen?

 

Har man noen gyldige grunner for dette?

Er det de lave snittkarakterene til lærerstudentene som rett og slett gjør det umulig å lære elevene skikkelig norsk?

Lenke til kommentar
Dersom for eksempel Russland hadde nuket Amazonas til helvete[...]

 

Først og fremst hadde det vært veldig, veldig, kjipt for de som bor i Amazoas. Så går det sikkert med "gaske mye" atombomber på ett slikt prosjekt, så det blir nok litt kjipt nedfall i "nærområdene" (stort sett begreset til Sør-Amerika østkyst, da det "meste" nok vil regne ned før det passerer Andesfjellene eller falle ned i Sør-Atlanteren). Det vil (kanskje) bli såppas store skogbranner at det skygger litt for solen en tid og dermed gir noe lavere temperatur, men etter ett år eller to har nok det gitt seg. Ellers skjer det nok ikke så mye.

Endret av M98kF1
Lenke til kommentar

Regnskogene er mer eller midre CO2-nøytrale. Det er de store barskogene (Sibir og Canada) og alger i sjøen som virkelig gjør noen forskjell på oksygen produksjon og carbon-binding. Angående ressurser så kommer det vel ikke så veldig mange produkter fra regnskogen, det meste av utyttelse av den er jo og hogge den ned for å lage beiteland eller få tak i noe verdifult nede i bakken... Gruvedrift, ojleutvinnig og sånnt vil nok gå som normalt når den værste stråligen har gitt seg (10 år eller noe sånn)

Lenke til kommentar
Er det sant at atomprøvesprengninger under bakken etterlater svære, runde glasshuler?

Hvor lenge er en sånn hule radioaktiv?

Kan hulene brukes til noe, som for eksempel sikker lagring av radioaktive avfallsprodukter, våpen, frøbanker osv..?

 

At det etterlater seg svære glasshuler høres sannsynlig ut vertfall!

Og at det kan brukes til lagring burde vel være mulig, så lenge hulen er holdbar.

Lenke til kommentar
Vi vil gjerne beholde regnskogene av flere grunner enn bare CO2.

Dyreliv, planter, osv...

 

Mange medisiner er basert på planter som vokser der inne. Virkestoffet i Paracet, for eksempel. (Eller var det Ibux?)

 

Det er mye i regnskogen som vi må forske på. CO2 er etter mitt syn det minste problemet i denne sammenhengen.

Greit det, men du trenger vel ikke et område med regnskog på størrelse med Europa for å lage medisiner? Med dyreliv skjer tilsvarende mange steder i verden, men regnskogene får mer oppmerksomhet (jeg påstår ikke at det skjer like fort andre steder).

Lenke til kommentar

Arter utryddes når regnskogen hogges. Du kan ikke hogge ned alt unntatt en kvadratkilometer, og tro at denne kvadratkilometeren inneholder essensen av det som fantes før.

Det vil være mange dyr som ikke kan dele territorie, og mange planter som dør ut.

Og det mangfoldet vi mennesker setter sånn pris på forsvinner.

 

Hvor mye regnskog vi må ha for å ha nok, vet jeg ikke.

Men arter utryddes hele tiden, så vi har allerede mistet mye.

Lenke til kommentar
Vi vil gjerne beholde regnskogene av flere grunner enn bare CO2.

Dyreliv, planter, osv...

 

Mange medisiner er basert på planter som vokser der inne. Virkestoffet i Paracet, for eksempel. (Eller var det Ibux?)

 

Det er mye i regnskogen som vi må forske på. CO2 er etter mitt syn det minste problemet i denne sammenhengen.

Greit det, men du trenger vel ikke et område med regnskog på størrelse med Europa for å lage medisiner? Med dyreliv skjer tilsvarende mange steder i verden, men regnskogene får mer oppmerksomhet (jeg påstår ikke at det skjer like fort andre steder).

Du burde nok lese mye om regnskogen for å få et helhetlig svar. Det kom en dokumentar om den på National Geographic Channel for en stund siden. Du må se på helheten av hvordan regnskogen påvirker oss, alt fra klima til matproduksjon osv. Påvirker du det ene påvirker du det andre. Ta finanskrisen f.eks. det var jo "bare" Lehman Brothers som gikk konkurs.

Endret av Pels
Lenke til kommentar

Det går ikke an nuke en del av verden uten at resten får enorme problemer med nedfall og ødelagte økosystemer. Dette vet atommaktene, og derfor har ingen brukt atomvåpen siden 2. verdenskrig, når man faktisk ikke visste hvor skadelig disse våpnene var.

 

De som har det nå bruker dem kun som pressmiddel. Ingen er "gale nok" til å bruke dem. Det er jo dette som førte til våpenkappløpet mellom øst og vest på 50-80-tallet. USA bygde atomvåpen, så måtte USSR bygge like mange for å kunne gjengjelde et teoretisk angrep, men da måtte jo USA bygge enda flere, osv osv. Helt til nedrustningsavtalene ble signert av begge stormakter.

 

Vi er muligens den smarteste rasen på planeten vår, men også den mest selvdestruktive.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
Hva skjedde egentelig med concorden?

Det var jo flyenes svar på togets høyhastighetstog.

Hvorfor finnes ikke de mer? er jo ingen dum i de med et høyhastighets fly for dem som skal et sted til et annet ganske fort.

Concorde brukte altfor mye bensin. Når man krysser lydmuren går drivstofforbruket rett i været.

 

Allerede på 70-tallet fikk Concorde seg en alvorlig knekk da drivstoffkrisen førte til skyhøye drivstoffpriser. Siden da har Concorde kun vært et superdyrt alternativ for jetsetterne. En tur-retur-billett over dammen kostet noe sånt som 60-80.000 kroner.

 

Faktisk mener jeg å huske at typisk marsjhastighet også for "vanlige" jetfly har gått noe ned de siste årene (altså at man har senket hastigheten på de eksisterende flyene), fordi man nå prioriterer drivstofforbruk høyere enn topphastighet. Men klarer ikke å finne noen kilder på det. Noen som vet?

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar
For dyre i drift og for høy ulykkeprosent i forhold til andre fly.

De fikset vel feilen som førte til krasjet i 2000?

 

Det var nok nedgangen i passasjertall etter 9/11 pluss økte vedlikeholdskostnader (som følge av økt alder) som førte til at Concorde endelig ble skrapet.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar

Har heller ikke noen kilder på det med at vanlige fly har senket farten, men det er sant.

 

Concorde ble så vannvittig dyrt å drive at de gikk med underskudd de siste årene. Men det er jo litt rart fordi man skulle jo tro det var et bra marked for det.

Endret av Hyperio
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...