Snedige ting du lurer på V.2

[beerformyhorses]

Her kommer ett spørsmål som jeg er litt flau over å spørre; det føles utrolig basic:

 

Hvordan går det an å seriekoble batterier?

Jeg har alltid trodd at batterier fungerer ved at en substans med potensiale til å gi fra seg elektroner er koblet til minussiden, og omvendt på plussiden, slik at det skapes en potensiell spenningsforskjell.

Nå falt det meg akkurat inn at hvis dette stemmer er det jo ikke noe vits i å seriekoble batterier. (Det vil jo i så fall bare være de "ytterste" polene som kan gi spenning til en ekstern krets, og de "indre" polene vil jo bare utligne hverandre.)

Vær så snill å forklar meg hvordan dette henger sammen før hodet ekspoderer eller jeg fremstår som en dust IRL.

Du kan tenke på potensialet som en "oppoverbakke" som går langs batteriet. Et elektron som kommer inn på pluss-siden, kommer da inn i bunnen av bakken og blir "dratt"/"dyttet" oppover av batteriet, slik at den får tilført potensiell energi, og kommer ut på minus-siden med fornyet potensiell energi. En lyspære som er tilkoblet batteriet blir da som en "nedoverbakke" hvor elektronene triller utfor og mister sin potensielle energi (som blir gjort om til lys). Så kommer de inn i batteriet igjen og får tilført potensiell energi igjen ved at de blir "dyttet" opp en bakke, osv.

 

Tingen med seriekobling av batterier er da at når du kobler bunnen av en oppoverbakke (pluss-polen) til toppen av en annen slik bakke (minus-polen), så blir de to bakkene som en bakke, bare dobbelt så høy. Så nå får elektronene tilført dobbelt så mye potensiell energi på sin ferd gjennom batteriet. Når spenningen over lyspæren så dobles på grunn av seriekoblingen blir også "nedoverbakken" i lyspæren dobbelt så høy (da høyden på bakken bestemmes av spenningen).

 

Dette er nok ikke en helt fysisk korrekt forklaring, og det kan nok også virke litt rart at potensialet faktisk er høyest hvor spenningen er lavest (ved minus-polen). Men den illustrerer iallefall sånn noenlunde hva som skjer med potensialet til et elektron i et batteri.

Takk for at du prøver å hjelpe!

Imidlertid gjør ikke svaret ditt meg mye klokere; Batterier er da basert på elektrokjemiske prosesser, og ikke en "motor" som "drar" elektronet gjennom batteriet? (Eller er det nettopp slik de elektrokjemiske prosessene virker) Jeg skulle gjerne ønske å forstå nettopp hva som skjer når du seriekobler batterier, jfr spørsmålet, helst med minimal bruk av metaforer.

 

 

Blir lys påvirket av tyngdekraften?

Ja, lys blir f.eks. sugd inn i sorte hull.

E=mc^2 sier at masse kan bli til energi, og energi kan bli til masse. Siden lys har energi, kan det bli til masse, og dermed blir det påvirket av tyngdekraften, selv om det ikke direkte har masse.

 

Lys fra fjerne objekter, f.eks. en fjern galakse, kan bli bøyd rundt en annen galakse som ligger nærmere oss, slik at vi får se et "speilbilde" av den fjerne galaksen ved siden av den nærmeste, selv om de egentlig ligger rett bak hverandre.

Fotoner blir ikke direkte påvirket av gravitasjonen, men massive objekter bøyer romtiden. Iom at fotoner alltid beveger seg "rett" i romtiden, vil de avbøyes av feks krumninger rundt sorte hull. (Og i større eller mindre grad av all masse.)

[JarlG]

Blir lys påvirket av tyngdekraften?

Ja, lys blir f.eks. sugd inn i sorte hull.

E=mc^2 sier at masse kan bli til energi, og energi kan bli til masse. Siden lys har energi, kan det bli til masse, og dermed blir det påvirket av tyngdekraften, selv om det ikke direkte har masse.

 

Lys fra fjerne objekter, f.eks. en fjern galakse, kan bli bøyd rundt en annen galakse som ligger nærmere oss, slik at vi får se et "speilbilde" av den fjerne galaksen ved siden av den nærmeste, selv om de egentlig ligger rett bak hverandre.

Fotoner blir ikke direkte påvirket av gravitasjonen, men massive objekter bøyer romtiden. Iom at fotoner alltid beveger seg "rett" i romtiden, vil de avbøyes av feks krumninger rundt sorte hull. (Og i større eller mindre grad av all masse.)

Men så kan ein vel argumentere med at krummet romtid er gravitasjon? Dersom ein vil vere kverulant, sjølvsagt.

 

Uansett, det er som beerformyhorses sa, og ikkje pga. at fotoner har potensiell masse ifg. .

Eller har den potensielle massen noko å seie?

[Jotun]

Her kommer ett spørsmål som jeg er litt flau over å spørre; det føles utrolig basic:

 

Hvordan går det an å seriekoble batterier?

Jeg har alltid trodd at batterier fungerer ved at en substans med potensiale til å gi fra seg elektroner er koblet til minussiden, og omvendt på plussiden, slik at det skapes en potensiell spenningsforskjell.

Nå falt det meg akkurat inn at hvis dette stemmer er det jo ikke noe vits i å seriekoble batterier. (Det vil jo i så fall bare være de "ytterste" polene som kan gi spenning til en ekstern krets, og de "indre" polene vil jo bare utligne hverandre.)

Vær så snill å forklar meg hvordan dette henger sammen før hodet ekspoderer eller jeg fremstår som en dust IRL.

 

Poenget du misforstår er at minusene på batteriene ikke nødvendigvis har samme potensiale (spenningsnivå). Det har de kun hvis minusene kobles sammen.

 

Hvert batteri hever potensialet fra nivået på minuspolen til plusspolen avhengig av hvor mange celler batteriet består av. 12V i dette eksempelet.

 

Det betyr at når man kobler i serie (pluss på minus) så vil det kun føre til at potensialet på minuspolen på batteri to vil være +12V i forhold til minuspolen på batteri 1, noe som fører til at potensialet på plusspolen på batteri 2 vil være +24V i forhold til minuspolen på batteri 1. Derav spenningsøkning for hvert batteri man kobler inn i serien.

 

Så det du tenker at pluss og minuspolen vil utligne hverandre stemmer kun hvis man kobler sammen pluss og minus på samme batteri. For da vil du få en kortslutning og utligning av potensialet mellom polene.

 

Hva som skjer kjemisk inni batteriet som gjør at forskjellen mellom minus og pluss er 12V får noen andre ta, for det er et annet kapittel, og eg tror egentlig ikke det er den biten du lurer på.

 

Edit: La til en utrolig dårlig frihåndstegning fra Paint som viser spenningene i ethvert punkt i forhold til et annet punkt i koblingen. Så ser man hva spenningene blir rundt om i seriekoblingen.

 

Endret 31. august 2009 av Jotun

[beerformyhorses]

Her kommer ett spørsmål som jeg er litt flau over å spørre; det føles utrolig basic:

 

Hvordan går det an å seriekoble batterier?

Jeg har alltid trodd at batterier fungerer ved at en substans med potensiale til å gi fra seg elektroner er koblet til minussiden, og omvendt på plussiden, slik at det skapes en potensiell spenningsforskjell.

Nå falt det meg akkurat inn at hvis dette stemmer er det jo ikke noe vits i å seriekoble batterier. (Det vil jo i så fall bare være de "ytterste" polene som kan gi spenning til en ekstern krets, og de "indre" polene vil jo bare utligne hverandre.)

Vær så snill å forklar meg hvordan dette henger sammen før hodet ekspoderer eller jeg fremstår som en dust IRL.

[..]

Hva som skjer kjemisk inni batteriet som gjør at forskjellen mellom minus og pluss er 12V får noen andre ta, for det er et annet kapittel, og eg tror egentlig ikke det er den biten du lurer på.

[..]

Jeg var kanskje ikke tydelig nok: Men det er nettopp det jeg lurer på.

Jeg vet godt hvordan det fungerer i praksis, men ikke hvorfor. Takk for svar though.

 

Kan legge til at jeg har lest på Wikipedia. Det er mulig jeg er veldig sløv her, men jeg ser fortsatt ikke løsningen.

[Khaffner]

Leste nettopp litt om Nord-Lock-skivene til bolter, men kan noen forklare meg hvordan man får løsnet boltene?

[Matsemann]

Hvordan klarer dere å skrive med venstre hånd?

Man skriver jo fra venstre mot høyre, og dermed legger dere vel hånda nedi blekket?

Eller at arket krøller seg når dere beveger hånda bortover.

Dtte er problemer som vi høyrehendte slipper.

Er venstreskriving nøyaktig like bra, eller er det et kompromiss fordi høyrehånden deres er for ukoordinert til å skrive med (slik min venstre er)?

Fargen fra blyanten smitter av på armen, og drar det ganske utover arket på slike billige, resirkulerte kladdeark. På bedre ark er det ikke så ille, men jeg må kjøpe slike penner som ikke smitter av.

Man trenger ikke holde og slipper krølling når man skriver på høyre arket i en kladdebok, altså når det er festet til venstre for hånden, så der er det like bra. På andre siden krøller deg seg kanskje litt. Men jeg har hånden nede i arket, og flytter pekefinger og tommel bortover med blyanten, for så å ta pause og flytte hånden litt til siden. Vanskelig å forklare, men jeg drar altså ikke selve hånden bortover arket mens jeg skriver.

 

Jeg vil påstå det er et kompromiss, det å være høyrehendt er nok lettere mtp alt fra golfkøller til sakser, men samtidig er jeg greit koordinert i høyre.

Selv bruker jeg høyre til å kaste, bruke datamus, jeg spiller golf høyrehendt osv., men skriver, klipper, skjærer osv. med venstre.

 

Spesielt slike kniver, denne fra Øyo, er problematiske og feil for venstrehendte.

Da er det faktisk lettere med en vanlig kniv.

 

Mye venstrehendtprat.

[A-Jay]

Først: Jeg regner med at du har skjønt at spenning er et relativt mål. Altså når vi sier at ett batteri er 12 volt så betyr det ikke at minus-polen alltid vil være absolutt 0 volt og pluss-polen alltid er pluss 12 volt. Det betyr at batteriet alltid vil "arbeide" for å holde pluss-polen 12 volt høyere enn minus-polen. Altså hvis vi kobler minus til et potensial som vi definerer til å være 10 volt, vil batteriet "arbeide" for å få pluss-polen opp til 10+12 = 22 volt. Hvis vi kobler minus til 10,000 volt vil batteriet søke å få pluss opp på 10,012 volt. Det samme gjelder andre veien, kobler vi pluss til et potensial som vi definerer til å være 0 volt, vil batteriet "søke" å få minus ned på -12 volt (negativ spenning).

 

Det som skjer når vi kobler sammen to batterier er at siden metallet har svært god ledeevne vil det ene batteriet plutselig "se" null potensial mot minus-polen på det andre batteriet så snart de er i kontakt med hverandre (eller, det er et viss potensial i metallet , men det er mikroskopisk i forhold til potensialet over batteriet). Hvis vi tar det batteriet og definerer minus på det til å være 0 volt. Da vil pluss per definisjon være 12 volt høyere enn minus. Hvis vi så tar minus på et annet batteri og kobler til pluss så "ser" det at "oi, nå er minus-polen et potensial på 12 volt. Da må jeg jobbe for å få pluss-polen 12 volt høyere enn minus-polen". Og når da batteriet søker å "legge til" 12 volt på et potensial på 12 volt, blir summen 24 volt. Det betyr ikke at spenningen på det ene batteriet er absolutt 12 volt, det betyr at siden vi har definert den ene enden av de to batteriene til å være 0 volt, vil den andre enden da være 24 volt høyere på grunn av potensialet over batteriene. Hadde vi definert pluss-enden til å være på 0 volt, ville plutselig minus-enden være på -24 volt. Eller hvis vi definerte pluss til å være -8843 volt, ville plutselig minus være på -8843 + -24 volt = -8867 volt.

 

Altså, spenning er alltid et relativt mål. Det kan sammenlignes med potensiell energi i fysikken, vi definerer det alltid relativt til ett sted, om det så er et sted uendelig langt borte.

 

Hva som skjer kjemisk kan jeg ikke svare på, men det spørs om det vil hjelpe deg så mye så lenge du ikke helt forstår naturen til et elektrisk felt (svar: et elektrisk felt er et felt som akselererer elektrisk laddede partikler (elektroner) og dermed tilfører dem kinetisk energi, på samme måte som et tyngdefelt akselerer et objekt i fritt fall og dermed tilfører det kinetisk energi). Å legge sammen to batterier er da bare det samme som å la et objekt falle dobbelt så langt, det får da økt kinetisk energi tilsvarende.

Endret 31. august 2009 av A-Jay

[SeaLion]

Leste nettopp litt om Nord-Lock-skivene til bolter, men kan noen forklare meg hvordan man får løsnet boltene?

Hvis boltehodet ikke står i et forsenket hull burde det kanskje være nok å sette på en kraftig teip eller lignende langs kanten på skivene som sørger for at de oppfører seg som ei enkelt skive?

[Bikeridr]

Leste nettopp litt om Nord-Lock-skivene til bolter, men kan noen forklare meg hvordan man får løsnet boltene?

I utgangspunktet skal ikke boltene opp der du bruker slike skiver.

Men *må* du ha de opp, så er det bare å ta i litt ekstra. Det som skjer er bare at du "filer vekk" litt av anleggsflaten til bolthodet (både på boltsiden og den gjenstanden som er festet).

Du kan fint montere det sammen igjen, men for at festingen skal være optimal igjen, så må du rengjøre alle annleggsflater (og skiven(e)) for metallspon.

Det sier seg jo selv at jo flere ganger du åpner opp dette, jo dypere blir sporene i anleggsflatene og etterhvert vil bolthodet komme ganske dypt ned.

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

jeg ser på Pirates of Silicon Valley og blir fascinert!

 

jeg forstår ikke hvordan de klarte å få maskinene til å gjøre det de ville. hvordan fikk de til det? om de hadde en maskin, hvordan klarte de å få den til å gjøre ting?

[SirDrinkAlot]

jeg ser på Pirates of Silicon Valley og blir fascinert!

 

jeg forstår ikke hvordan de klarte å få maskinene til å gjøre det de ville. hvordan fikk de til det? om de hadde en maskin, hvordan klarte de å få den til å gjøre ting?

Har du sett den på nytt nå?

[beerformyhorses]

Først: Jeg regner med at du har skjønt at spenning er et relativt mål. Altså når vi sier at ett batteri er 12 volt så betyr det ikke at minus-polen alltid vil være absolutt 0 volt og pluss-polen alltid er pluss 12 volt. Det betyr at batteriet alltid vil "arbeide" for å holde pluss-polen 12 volt høyere enn minus-polen. Altså hvis vi kobler minus til et potensial som vi definerer til å være 10 volt, vil batteriet "arbeide" for å få pluss-polen opp til 10+12 = 22 volt. Hvis vi kobler minus til 10,000 volt vil batteriet søke å få pluss opp på 10,012 volt. Det samme gjelder andre veien, kobler vi pluss til et potensial som vi definerer til å være 0 volt, vil batteriet "søke" å få minus ned på -12 volt (negativ spenning).

 

Det som skjer når vi kobler sammen to batterier er at siden metallet har svært god ledeevne vil det ene batteriet plutselig "se" null potensial mot minus-polen på det andre batteriet så snart de er i kontakt med hverandre (eller, det er et viss potensial i metallet , men det er mikroskopisk i forhold til potensialet over batteriet). Hvis vi tar det batteriet og definerer minus på det til å være 0 volt. Da vil pluss per definisjon være 12 volt høyere enn minus. Hvis vi så tar minus på et annet batteri og kobler til pluss så "ser" det at "oi, nå er minus-polen et potensial på 12 volt. Da må jeg jobbe for å få pluss-polen 12 volt høyere enn minus-polen". Og når da batteriet søker å "legge til" 12 volt på et potensial på 12 volt, blir summen 24 volt. Det betyr ikke at spenningen på det ene batteriet er absolutt 12 volt, det betyr at siden vi har definert den ene enden av de to batteriene til å være 0 volt, vil den andre enden da være 24 volt høyere på grunn av potensialet over batteriene. Hadde vi definert pluss-enden til å være på 0 volt, ville plutselig minus-enden være på -24 volt. Eller hvis vi definerte pluss til å være -8843 volt, ville plutselig minus være på -8843 + -24 volt = -8867 volt.

 

Altså, spenning er alltid et relativt mål. Det kan sammenlignes med potensiell energi i fysikken, vi definerer det alltid relativt til ett sted, om det så er et sted uendelig langt borte.

 

Hva som skjer kjemisk kan jeg ikke svare på, men det spørs om det vil hjelpe deg så mye så lenge du ikke helt forstår naturen til et elektrisk felt (svar: et elektrisk felt er et felt som akselererer elektrisk laddede partikler (elektroner) og dermed tilfører dem kinetisk energi, på samme måte som et tyngdefelt akselerer et objekt i fritt fall og dermed tilfører det kinetisk energi). Å legge sammen to batterier er da bare det samme som å la et objekt falle dobbelt så langt, det får da økt kinetisk energi tilsvarende.

 

Hva er det som får deg til å tro at jeg ikke forstår naturen til et elektrisk felt? Jeg har intet problem med å forstå at spenning er et relativt mål.

Du gir en god forklaring på hvordan vi i praksis benytter batterier, men det er som sagt på ingen måte hva jeg lurer på.

Kanskje er det noe jeg ikke får med meg, men jeg kan enda ikke se at noen har svart på det jeg spør om:

 

Hvordan klarer to like, seriekoblede batterier å skape dobbelt så stor potensiell spenningsforskjell som ett? Jeg vet at de kan det, jeg vet hvordan man kobler dem sammen, og jeg har ikke behov for noen metaforer.

Jeg antar at grunnen er at jeg tenker meg batterier som to "beholdere" med kjemiske forbindelser, der den ene mangler, og den andre har overflod av, elektroner. Er dette en feil måte å forstå batterier på? (Jeg antar det, siden seriekobling er avhengig av at batterier også fungerer som en gjennomgående leder)

 

Jeg setter pris på at du setter av såpass mye tid for å skrive et svar, og beklager hvis det er min feil som ikke klarer å fremstille spørsmålet klarere.

[myrdan]

Tenk på et batteri som et glass med syre, syra gir fra seg en viss spenning.

Så har du 2 glass med syre, logisk nok så får du dobbelt så mye spenning når du har dobbelt så mye syre.

 

Et 1,5v AA batteri har en viss mengde som gir fra seg 1,5 volt, kobler du til et likt batteri i serie, så plusser du på 1,5 volt.

[storken]

1. Hvis du har en perfekt bensin og luftblanding (14,7kg luft til en kg bensin) og antenner den, hvor mye ekspanderer dette da?

 

2. Hvilken turbo er den minste som er produsert? Hvilken serieprodusert turbo er den minste som er produsert?

 

To snedige spørsmål som jeg ikke greier finne svar på xD

[Skjelvgråt]

Hva er "kaos-teorien"? Værsåsnill og forklar det her, og ikke gi link til noe. Forklar det enkelt og ikke avansert!

[Bytex]

Går helt fint å skrive med venstre hånd. Man MÅ ikke legge hånda rett oppå blekket eller blyantstreken. Jeg holder hånda i vinkel eller bare holder håndleddet i lufta mens jeg skriver. Aldri tenkt over det, egentlig.

 

Enkelte penner med veldig vått blekk gidder jeg ikke bruke siden jeg kan brushe borti blekket mens jeg skriver. De fleste vanlige kulepenner har hurtigtørkende blekk som er helt tørt etter et halvt sekund ellernoe.

Endret 31. august 2009 av Bytex

[Kakofoni]

Hva er "kaos-teorien"? Værsåsnill og forklar det her, og ikke gi link til noe. Forklar det enkelt og ikke avansert!

Det kan for eksempel forklares med at du heller vann i et glass med rein saft. Safta blander seg i vannet og vil ikke løse seg opp igjen. Kaosets motsetning er orden, og hadde det vært orden, hadde safta ikke blanda seg med vannet. Altså går vi fra orden ... til kaos.

 

Et annet eksempel fra kaosteorien er hvordan den minste forandring vil gradvis bli markant større, f.eks ved at du reiser millioner av år tilbake i tiden og føkker opp alt mulig i din egen tid fordi du tråkka på en mini-dino.

[GeO]

Tenk på et batteri som et glass med syre, syra gir fra seg en viss spenning.

Så har du 2 glass med syre, logisk nok så får du dobbelt så mye spenning når du har dobbelt så mye syre.

 

Et 1,5v AA batteri har en viss mengde som gir fra seg 1,5 volt, kobler du til et likt batteri i serie, så plusser du på 1,5 volt.

Jeg har en følelse av at dette heller ikke er noe svar på det han spør om. Å si at det er helt logisk at to elektrokjemiske celler gir dobbel spenning er jo ingen forklaring i det hele tatt.

 

Men hvordan skal man egentlig forklare det? Egentlig et snedig spørsmål. Selv tenker jeg at elektronene er ved et høyere potensial ved den ene elektroden (anoden) enn den andre (katoden), dette på grunn av cellereaksjonen. Strømmen går når kretsen er sluttet, for å utligne potensialforskjellen. Når to celler seriekobles, vil anoden på den ene cellen være ved samme potensial som katoden på den andre, og potensialforskjellen «gjentar seg» slik som i den klassiske nedoverbakkeanalogien. Hm, jeg kommer heller ikke frem til noen fullverdig forklaring, merker jeg ...

[myrdan]

Er ikke sommerfugl effekten samme teori som chaos teorien ?

[myrdan]

Tenk på et batteri som et glass med syre, syra gir fra seg en viss spenning.

Så har du 2 glass med syre, logisk nok så får du dobbelt så mye spenning når du har dobbelt så mye syre.

 

Et 1,5v AA batteri har en viss mengde som gir fra seg 1,5 volt, kobler du til et likt batteri i serie, så plusser du på 1,5 volt.

Jeg har en følelse av at dette heller ikke er noe svar på det han spør om. Å si at det er helt logisk at to elektrokjemiske celler gir dobbel spenning er jo ingen forklaring i det hele tatt.

 

Men hvordan skal man egentlig forklare det? Egentlig et snedig spørsmål. Selv tenker jeg at elektronene er ved et høyere potensial ved den ene elektroden (anoden) enn den andre (katoden), dette på grunn av cellereaksjonen. Strømmen går når kretsen er sluttet, for å utligne potensialforskjellen. Når to celler seriekobles, vil anoden på den ene cellen være ved samme potensial som katoden på den andre, og potensialforskjellen «gjentar seg» slik som i den klassiske nedoverbakkeanalogien. Hm, jeg kommer heller ikke frem til noen fullverdig forklaring, merker jeg ...

 

Dessverre skjønte jeg ikke helt hva du mente, kan ikke alle de orda du kommer med vett..

 

Men det jeg tenkte er at batterier funker vel pga syra? så har et batteri nok syre til å gi 1,5 volt og når du har 2 stykker i serie så blir det dobbelt så mye syre og dobbelt så høy volt..

Men etter nøyere tenking nå, så er det vel kanskje strengt tatt sånn du kan se på parralell kobling, for det er vel kanskje styrken på syra som utgjør spenningen?

Og når du har dobbelt så mye syre så varer det dobbelt så lenge, siden du har dobbelt så mye syre å ta av..

Men, hvis noen kunne gi meg en forståelig beskrivelse på dette så hadde jeg blitt veldig glad.

Mulig det andre batteriet funker som en booster og sender elektrodene enda fortere fremover pga et eller annet?