Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Det er blitt besvart FLERE ganger i denne tråden.

 

Man hopper nedi, akselerer, har høyest fart i midten, så bremses man på vei ut mot andre siden igjen, så blir du dratt tilbake igjen av tyngekraften frem, og tilbake igjen, om og om igjen. Men uten luftmotstand og hvis du ikke blir bremset noe, vil du gå frem og tilbake "evig".

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det er blitt besvart FLERE ganger i denne tråden.

 

Man hopper nedi, akselerer, har høyest fart i midten, så bremses man på vei ut mot andre siden igjen, så blir du dratt tilbake igjen av tyngekraften frem, og tilbake igjen, om og om igjen. Men uten luftmotstand og hvis du ikke blir bremset noe, vil du gå frem og tilbake "evig".

Beklager at jeg ikke har lest gjennom 1600 sider fordi jeg lurte på en ting. Men uansett, takk!

Lenke til kommentar

Lurer på noe... Øyenbryn... De vokser ikke særlig som jeg kan se i hvertfall når man ikke har nappet, men hvis man klipper, vil de vokse ut så fort som om man napper dem?

 

Vokser såvidt noe midt på, men ser ikke ut som monobryn. Men fortsatt veldig irriterende, for liker ikke at øyenbrynene henger såvidt sammen.

 

En måte å fjerne det på enkelt?

Lenke til kommentar

Dette er en ting jeg har lurt lenge på og nå husker jeg endelig å spørre her.

 

Når jeg skal ta en heis lurer jeg alltid på hvilken pil jeg egentlig skal trykke på. Sett at jeg står i tredje etasje i et bygg med fem etasjer. Jeg skal ned til første og der står også heisen. Skal jeg da trykke pil opp for å få heisen opp til meg eller skal jeg trykke pil ned fordi jeg skal ned? Lurer egentlig på hva det er heisen reagerer på fordi heisen kommer liksom uansett.

Lenke til kommentar
Dette er en ting jeg har lurt lenge på og nå husker jeg endelig å spørre her.

 

Når jeg skal ta en heis lurer jeg alltid på hvilken pil jeg egentlig skal trykke på. Sett at jeg står i tredje etasje i et bygg med fem etasjer. Jeg skal ned til første og der står også heisen. Skal jeg da trykke pil opp for å få heisen opp til meg eller skal jeg trykke pil ned fordi jeg skal ned? Lurer egentlig på hva det er heisen reagerer på fordi heisen kommer liksom uansett.

Du skal alltid trykke den veien du ønsker å bevege deg. I ditt tilfelle; ned.

Lenke til kommentar
Hvis jeg kjører i en hastighet på 2000 kilometer i timen, og skyter en kule i lik hastighet i samme retning jeg kjører, hva skjer da? Kunne man tatt kula ut av lufta uten å bli skadet? Hva hadde skjedd om jeg skjøt motsatt vei av den retningen jeg kjørte?

1. Ja.

2. Da vil kule og hånd møtes i 4,000 km/t

Lenke til kommentar
Hvis jeg kjører i en hastighet på 2000 kilometer i timen, og skyter en kule i lik hastighet i samme retning jeg kjører, hva skjer da? Kunne man tatt kula ut av lufta uten å bli skadet?
Nei. Geværets hastighet i skuddøyeblikket ville vært 2000 km/t og skuddsalven ville skutt kula framover i forhold til geværet (ikke i forhold til bakken) med 2000 km/t. I forhold til bakken ville kula altså hatt en utgangshastighet fra geværmunningen på 2000+2000=4000 km/t.

 

Hva hadde skjedd om jeg skjøt motsatt vei av den retningen jeg kjørte?
Da ville kula fortsatt beveget seg ut av geværløpet med 2000 km/t. I forhold til bakken ville kulas hastighet derfor bli 2000-2000=0 km/t. Så for en på bakken ville kula vært lett å ta ut av lufta. Men for en eventuell medpassasjer i jagerflyet ville skuddet vært like dødelig farlig som om skytter og offer hadde stått på bakken.

 

Begge disse tilfellene ble løst med klassisk fysikk, for hastighetene er tross alt veldig små i forhold til maksfarten i universet, lyshastigheten i vakuum.

 

Jeg regner nå med at oppfølgerspørsmålet blir et romfartøy som ferdes i nær lyshastighet som sender en lysstråle framover og en annen bakover. Da er man oppe i hastigheter der klassisk fysikk ikke kan benyttes, men der relativitetsteoriene må benyttes for å få korrekte svar.

 

Lysstrålen forover forlater romfartøyet med lyshastigheten, verken mer eller mindre. Etter noen få strakser kan de som er i romskipet derfor se opplyste objekter laaangt foran romskipet.

 

I forhold til bakken beveger denne lysstrålen seg imidlertid med lyshastigheten, verken mer eller mindre. Så for en observatør på bakken vil det derfor se ut som lysstrålen knapt klarer å krype ut foran romskipet. For observatøren på bakken vil dette lyset også se svært mye blåere ut enn det ser ut fra romfartøyet, dette på grunn av den såkalte dopplereffekten.

 

Lysstrålen bakover fra romskipet vil forlate romskipet med lysets hastighet, verken mer eller mindre. Og en observatør på bakken vil måle hastigheten på denne strålen til lysets hastighet, verken mer eller mindre. Observatøren på bakken vil derimot legge merke til en kraftig rødforskyvning på dette lyset, et dopplerfenomen som kan observeres på alle stjerner og galakser som beveger seg raskt bort fra oss.

 

Fordi universets utvidelse er kjent, så kan astronomene bruke rødforskyvningen for lyset fra fjerne objekter som et mål for langt unna disse lyskildene befant seg da de sendte fra seg lyset vi ser nå, opptil flere milliarder år senere.

 

Her er en lydfil som er tatt opp av et passerende tog som godt beskriver dopplereffekten for lydbølger (legg merke til hvordan tonen på togfløyta endres i det lokomotivet passerer de som stod på bakken og tok opp lyden):

http://home.online.no/~selode/hjelp/doppler-train.mp3

 

Tilvarende endres altså også lysbølgenes tetthet på lys fra en lyskilde som nærmer seg eller fjerner seg, men selve lyshastigheten, farten på fotonene, endres ikke, uansett hvor obervatøren er plassert eller hvordan obervatøren beveger seg.

 

Dette er ikke bare resultatet av diverse matematiske ligninger, men dette er også observert direkte i ulike lyshastighetsmålingseksperimenter. Teori og praksis stemmer altså alltid overens og tyder på at Albert Einstein hadde helt rett i at universets fartsgrense er lyshatigheten i vakuum, og at lyshastigheten i vakuum alltid er konstant, uansett hvordan lyskilden og observatøren beveger seg i forhold til hverandre.

 

Lysets hastighet i vakuum er altså en konstant hastighet c, som i dag er definert til:

c = 299 792 458 m/s som igjen er 1 079 252 848,8 km/t

http://no.wikipedia.org/wiki/Lyshastigheten

 

Dette spørsmålet er forøvrig besvart en rekke ganger i denne tråden.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar
Hva er tiden på nordpolen ? Alle tidslinjene møtes jo der.

Matematisk sett er nordpolen bare et punkt. I praksis vil man alltid stå på en eller annen side av dette punktet. Om så bare millimetere unna. Dermed vil man innta den tidssonen som tilhører den siden av nordpolen.

 

Dette illustrerer forresten godt at tid ikke er noe geografisk fenomen, men et universelt fenomen som vi har tilpasset forholdene nærmere ekvator og vår måte å tenke dag/natt på. Det vil selvsagt ikke se ut som natt ett skritt på ene siden av nordpolen og dag når man går et par skritt andre veien. Hvis man ikke tar hensyn til omverden gir det ikke mening å regne tid på og like ved nordpolen. Polekspedisjoner velger nok å forholde seg til tidssonen til der man gikk fra, der man skal til eller hjemlandet.

Lenke til kommentar
Snedig spørsmål: Hva er optimal drikketemperatur på kaffe, te og kakao?

 

Det er selvfølgelig helt individuelt. Selv foretrekker jeg kaffe og kakao en god del varmere enn te.

I følge McDonalds foretrekker de fleste kaffe servert ved 65C eller litt høyere. Iskaffe/te/kakao er jo også likt av mange, men etter min erfaring er det ingen som liker lunken drikke.

 

Finnes det forresten noen drikk som de fleste foretrekker lunken? Jeg kommer ikke på noen i alle fall.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...