Robåt Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Litt videre på heisen... Hvis man har en 1000 meter lang lufttett heissjakt og en heis som tetter sjakten helt og så slipper heisen, kan den luften hardt nok sammen til at den stopper? Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Litt videre på heisen... Hvis man har en 1000 meter lang lufttett heissjakt og en heis som tetter sjakten helt og så slipper heisen, kan den luften hardt nok sammen til at den stopper? Helt klart. Når heisen har fallt 50% av veien ned så er det 1 bars overtrykk under heisen. 1 bar = 1 kg per cm^2. Så øker lufttrykket jo lengre ned den faller, altså den vil bremses til den stopper. Samme prinsippet som trykkluftsylindere. Lenke til kommentar
Henrikenn Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Tror du tar feil der. Av 100mW blir du blind før du rekker å blunke, tror til og med dette gjelder for lasere ned i 20mW. 10mW kan gi permanente mén, men du rekker nok å blunke. Det 'vanlige' er 1-5mW, og 5mW kan faktisk vere skadelig.Ditt andre spm. kan jeg ikke besvare. Sikker på det? De selger jo grønne 50, 100 og 200 mW lasere mange steder. Har sett 50 mW-en. Men tviler på at det kan måle seg med et sveiseblink fra fex et sveiseapparat, og man blir jo ikke blind av et blunk der, kun "solbrent på øyet" hvis man ser for lenge på det. Vil tro det samme gjelder lasere. Man selger jo pistoler, og gevær. Det er jo fortsatt dødelig. Men kikk rett i lasern min, også viss du har syn etterpå, se på et sveiseblink. Tror du merker forskjell Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 I motsetning til pistoler og gevær så er de fleste ikke klar over at lasere er farlige. Vi har jo vokst opp med at lasere er ufarlige leketøy, og først i de senere årene har høyeffekts-lasere blitt tilgjengelig og rimelig. Når det gjelder synsskader er det sånn at hjernen er usedvanlig flink til å lappe over dødsoner i øyet; den dekker jo allerede over det at vi har den gule flekken, og klarer fint å dekke over noen få døde punkt etter laserskader - så derfor er anekdotisk bevis på at det er "ufarlig" å se i 20mW++-lasere ikke noe man kan stole på! Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Litt videre på heisen... Hvis man har en 1000 meter lang lufttett heissjakt og en heis som tetter sjakten helt og så slipper heisen, kan den luften hardt nok sammen til at den stopper? Helt klart. Når heisen har fallt 50% av veien ned så er det 1 bars overtrykk under heisen. 1 bar = 1 kg per cm^2. Så øker lufttrykket jo lengre ned den faller, altså den vil bremses til den stopper. Samme prinsippet som trykkluftsylindere. Nå er det ingen heiser som tetter sjakten helt i det virkelige liv. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Det er på samme måte som hvis du hopper ned på bakken fra et høyt sted: Du bøyer i knærne for å dempe fallet, ikke for å hindre at lårbeinet slås opp i buken. Det er begrenset hvor mye man klarer å dempe et fall. Både på grunn av reaksjonstid (ca 0,1-0,2 sekunder), ren beinstyrke og ren muskelstyrke. Et menneske klarer sjeldent å hoppe særlig høyt fra flatmark og uten hjelpemidler så det sier seg selv at muskelstyrken ikke kan dempe særlig store fallet. Når muskelstyrken blir for liten så får man enten bøye beina og bruke de som en pute å lande på eller ha de strake og gamble på at ikke lårbeinet skyter inn i overkroppen. Jo høyere hastighet jo større er sjansen for det siste. Det tror jeg ikke er korrekt, i alle fall ikke i så stor grad. Du spenner ganske riktig musklene dine når du avventer et støt, men det er da ingen ting i veien for å holde musklene spent over tid. Jo, man spenner musklene kraftigere i et kort øyeblikk enn over tid. Du kan jo prøve selv. Først ett spensthopp (ca 1 sekund varighet) og så en mellomting: flere spensthopp på rad og så til slutt: å holde knærne bøyd med 30 kg på ryggen. (tilsvarer omtrent det kraftigste øyeblikket i et spensthopp) Det som betyr noe er jo hvor fort heisen beveger seg.Nei, det som betyr noe er hvor fort heisen stopper. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Nå er det ingen heiser som tetter sjakten helt i det virkelige liv. Nå har vel spørsmålet beveget seg rimelig langt unna det virkelige liv lenge før forutsetningen om tett sjakt. Faktisk så langt unna virkeligheten at vi heller kan kalle det fallende bil utenfor en skrent, eller bare fritt fall på flatmark. Lenke til kommentar
Crowly Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 (endret) Det er på samme måte som hvis du hopper ned på bakken fra et høyt sted: Du bøyer i knærne for å dempe fallet, ikke for å hindre at lårbeinet slås opp i buken. Det er begrenset hvor mye man klarer å dempe et fall. Både på grunn av reaksjonstid (ca 0,1-0,2 sekunder), ren beinstyrke og ren muskelstyrke. Et menneske klarer sjeldent å hoppe særlig høyt fra flatmark og uten hjelpemidler så det sier seg selv at muskelstyrken ikke kan dempe særlig store fallet. Når muskelstyrken blir for liten så får man enten bøye beina og bruke de som en pute å lande på eller ha de strake og gamble på at ikke lårbeinet skyter inn i overkroppen. Jo høyere hastighet jo større er sjansen for det siste. Satt å så på ett program kalt sport science for en stund tilbake hvor de tok for seg bl.a Parkour/Free Running og hvordan disse utøverene "overlever" hopp fra flere meter uten skader. Nøkkelen er fall teknik, og ved å rulle så omgjør man energien i fallet til fremover bevegelse, og dermed fordele kraften gjevnt utover hele kroppen slik at det blir litt på mye i stedet for mye på litt Endret 19. august 2009 av Crowly Lenke til kommentar
beerformyhorses Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 (endret) Det er på samme måte som hvis du hopper ned på bakken fra et høyt sted: Du bøyer i knærne for å dempe fallet, ikke for å hindre at lårbeinet slås opp i buken. Det er begrenset hvor mye man klarer å dempe et fall. Både på grunn av reaksjonstid (ca 0,1-0,2 sekunder), ren beinstyrke og ren muskelstyrke. Et menneske klarer sjeldent å hoppe særlig høyt fra flatmark og uten hjelpemidler så det sier seg selv at muskelstyrken ikke kan dempe særlig store fallet. Når muskelstyrken blir for liten så får man enten bøye beina og bruke de som en pute å lande på eller ha de strake og gamble på at ikke lårbeinet skyter inn i overkroppen. Jo høyere hastighet jo større er sjansen for det siste. Det tror jeg ikke er korrekt, i alle fall ikke i så stor grad. Du spenner ganske riktig musklene dine når du avventer et støt, men det er da ingen ting i veien for å holde musklene spent over tid. Jo, man spenner musklene kraftigere i et kort øyeblikk enn over tid. Du kan jo prøve selv. Først ett spensthopp (ca 1 sekund varighet) og så en mellomting: flere spensthopp på rad og så til slutt: å holde knærne bøyd med 30 kg på ryggen. (tilsvarer omtrent det kraftigste øyeblikket i et spensthopp) Jeg tror begge quotene tilhører meg, og ikke OV-103. Som sagt har jeg ingen tro på at lårbenpenetrering av overkroppen er noe du behøver å bekymre deg spesielt for. Hvis først lårhalsen skulle ryke (Noe jeg som sagt tror er lite sannsynlig) går den vel på utsiden av bekkenet? Jeg er tilbøyelig til å være enig i at du kanskje ikke oppnår 100% like stor demping hvis du ikke vet når du treffer bakken. Imidlertid snakker vi her om et tidsrom på makimalt et par sekunder, og det skulle ikke være noe problem å stramme musklene i det du treffer bakken. Jeg skal imidlertid ikke si helt sikkert om det faktisk lønner seg å bøye bena, i stedet for å holde dem strake, men jeg vil gå utifra det. Igjen, det å brekke beina vil jo faktisk være en fordel hvis du er i fare for å skade indre organer fra trykket. Det som betyr noe er jo hvor fort heisen beveger seg.Nei, det som betyr noe er hvor fort heisen stopper. doh. edit:bilde i spoiler Endret 19. august 2009 av beerformyhorses Lenke til kommentar
aklla Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 (endret) Det som betyr noe er jo hvor fort heisen beveger seg.Nei, det som betyr noe er hvor fort heisen stopper. når man først begynner med flisespikkeri, så... det som betyr noe er hastigheten og hvor fort den stopper, begge deler altså. om hastighet er irellevant, vil en heis i 1km/t nedover og stoppe på 0,1 sec få større konsekvens enn en som beveger seg i 100 og stopper på 0,5 sec E = m * g * h Endret 19. august 2009 av aklla Lenke til kommentar
Nissen Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Var nettopp hovedpersonen i en litt voldsom traktorulykke, og har fått høre "du er heldig som overlevde osv.". Det jeg lurer på er: var jeg virkelig det?! Jeg kjørte traktor i ca 40 km/t, krasja og stopplengden på krasjet (front) ble ca 0,5 meter. Jeg satt i setet med sikkerhetsbeltet fastspent, slik at kroppen ble slengt fremover med vri om beltet. Hodet ble kasta i bue frem og ned slik at pannen traff styret. Styret knakk og ga etter ca 10cm. Hvor kraftig var slaget mot hode, og hvor kraftig måtte det ha vært for at kraniet skulle briste / for at eg skulle ha daua? Lenke til kommentar
lockdog Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Litt videre på heisen... Hvis man har en 1000 meter lang lufttett heissjakt og en heis som tetter sjakten helt og så slipper heisen, kan den luften hardt nok sammen til at den stopper? Helt klart. Når heisen har fallt 50% av veien ned så er det 1 bars overtrykk under heisen. 1 bar = 1 kg per cm^2. Så øker lufttrykket jo lengre ned den faller, altså den vil bremses til den stopper. Samme prinsippet som trykkluftsylindere. Om heissjakten er helt lufttett og heisen også tetter helt, så vil den aldri komme ned. Trykket vil øke med kvadratet av avstanden den faller, slik at om heisen skal helt til bunns, vil trykket under heisen være uendelig stort. Hvor tette slike heissjakter er vet jeg ikke, men det er godt mulig et slikt fall ville fått en dempende luftpute under seg. Men det hadde nok ikke reddet heispassasjeren. Vil uansett aldri skje, da heiser er veldig trygge. Og om alt av bremser og motorer feiler, så vil heisen gå opp, ikke ned, på grunn av motvektene. En heis er alltid lettere enn motvektene, til og med når den er full. Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Var nettopp hovedpersonen i en litt voldsom traktorulykke, og har fått høre "du er heldig som overlevde osv.".Det jeg lurer på er: var jeg virkelig det?! Jeg kjørte traktor i ca 40 km/t, krasja og stopplengden på krasjet (front) ble ca 0,5 meter. Jeg satt i setet med sikkerhetsbeltet fastspent, slik at kroppen ble slengt fremover med vri om beltet. Hodet ble kasta i bue frem og ned slik at pannen traff styret. Styret knakk og ga etter ca 10cm. Hvor kraftig var slaget mot hode, og hvor kraftig måtte det ha vært for at kraniet skulle briste / for at eg skulle ha daua? Nå er det vanskelig å bedømme hastigheten til hodet ditt utifra infoen som forekommer, men når man tester MC-hjelmer så er grensen 300G på hodet. Og det er en ganske høy grense, ting tyder på at det går sånn passe greit om du er en ung person, men såvidt jeg har fått med meg så er det på grensen, dvs man får ikke umiddelbart synlige skader på hjernefunksjon eller dør, om man er i relativt god form, men det er definitivt et hardt slag. Selve stoppet på 0.5 meter er ganske uproblemtisk i så lav hastighet. Litt over 10 G. riktignok en ganske vesentlig kraftigere nedbremsing man klarer å å gjøre med å tråkke på bremsen, men i seg selv ganske uproblematisk i så kort tid. Så spørsmålet er egentlig hvor hardt du treffer selve styret. Uten at jeg vet så mye om det, så tror jeg ikke jeg ville sagt du var heldig som overlevde, et kraniebrudd er heller ikke nødvendigvis fatalt, og det er ikke så uvanlig å få et brudd et sted eller flere på hodet i bilulykker uren at det betyr at man dør. AtW Lenke til kommentar
Robåt Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Litt videre på heisen... Hvis man har en 1000 meter lang lufttett heissjakt og en heis som tetter sjakten helt og så slipper heisen, kan den luften hardt nok sammen til at den stopper? Helt klart. Når heisen har fallt 50% av veien ned så er det 1 bars overtrykk under heisen. 1 bar = 1 kg per cm^2. Så øker lufttrykket jo lengre ned den faller, altså den vil bremses til den stopper. Samme prinsippet som trykkluftsylindere. Om heissjakten er helt lufttett og heisen også tetter helt, så vil den aldri komme ned. Trykket vil øke med kvadratet av avstanden den faller, slik at om heisen skal helt til bunns, vil trykket under heisen være uendelig stort. Hvor tette slike heissjakter er vet jeg ikke, men det er godt mulig et slikt fall ville fått en dempende luftpute under seg. Men det hadde nok ikke reddet heispassasjeren. Vil uansett aldri skje, da heiser er veldig trygge. Og om alt av bremser og motorer feiler, så vil heisen gå opp, ikke ned, på grunn av motvektene. En heis er alltid lettere enn motvektene, til og med når den er full. Det er jo sånn ting blir varme når man presser den sammen, og ting utvider jo seg når det blir varmt. Så luften hadde blitt presset sammen av heisen, utvidet seg og så hadde hesien blitt dyttet opp igjen og så ned/opp/ned/opp helt til det stoppet helt og den ligger på luften? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Hvorfor skal det så lite til for å dempe et fall egentlig? Jeg har merket at å hoppe fra 1,5-2 meter ned på asfalt eller lignende harde flater både er vanskelig (altså uten å delvis kollapse og være nedi med hendene for å ta imot/rulle), men hvis jeg bare har en madrass (aka. tjukkas fra gymsal) på ca. 30 cm, så kan jeg fint hoppe fra 3 meter og kanskje enda mer, og ikke ha noen som helst problemer med å dempe fint med beina, uten å være nedi med hender eller lignende. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Det som betyr noe er jo hvor fort heisen beveger seg.Nei, det som betyr noe er hvor fort heisen stopper. når man først begynner med flisespikkeri, så... det som betyr noe er hastigheten og hvor fort den stopper, begge deler altså. om hastighet er irellevant, vil en heis i 1km/t nedover og stoppe på 0,1 sec få større konsekvens enn en som beveger seg i 100 og stopper på 0,5 sec E = m * g * h Eller sagt på en annen måte: Hvor fort heisen stopper målt i m/s2 (akselerasjonen) Lenke til kommentar
Vizla Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 (endret) Hvor tette slike heissjakter er vet jeg ikke, men det er godt mulig et slikt fall ville fått en dempende luftpute under seg. Men det hadde nok ikke reddet heispassasjeren. Det var en kvinne som visstnok ble reddet av luftpute under heisen da heisen falt fra, tror jeg, 20. etasje. Litt usikker, men mener det var en gammel heis i Empire State Building. Flere heiser vet jeg også blir designet med dette i tankene, som et "last resort kryss fingre"-tiltak Endret 19. august 2009 av Vizla Lenke til kommentar
minigrill Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 En ting jeg har lurt lenge på. Hvis man har en "sjakt" rett gjennom jordkloden. Et slags svært sugerør, som man kan hoppe ned i. Sjakten ender på andre siden av jorden. Vil man kunne "dette" gjennom og opp på andre siden av jordkloden, eller vil man bli fanget i midten pga. gravitasjonskraften som drar deg i begge ender?? Lenke til kommentar
TheKims Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 Du ville mest sannsynlig stoppet opp i midten. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. august 2009 Del Skrevet 19. august 2009 En ting jeg har lurt lenge på. Hvis man har en "sjakt" rett gjennom jordkloden. Et slags svært sugerør, som man kan hoppe ned i. Sjakten ender på andre siden av jorden. Vil man kunne "dette" gjennom og opp på andre siden av jordkloden, eller vil man bli fanget i midten pga. gravitasjonskraften som drar deg i begge ender?? Hvis du ser bort i fra luftmotstand så kan man ramle ut på andre siden og pendle frem og tilbake mellom endene av rører. Regner man med luftmotstanden (1 atm hele veien) så havner man i midten av jorda med en gang. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå