Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
I Tyskland er det vanlig at toalettet har en "hylle" i toalettskålen, som ekskrementene legger seg på når du ekskrederer, for så å bli spylt ned i skålen når du trekker i snoren. Hva er grunnen til at de har denne hyllen? For å forsterke lukten? Kunne studere ekskrementene før de forsvinner ned i vannet?

 

Syns disse toalettene er artige jeg. Og ganske geniale om man har såkalt renneræv/diarè eller lignende

Ganske kjipt etter en megadump lagd av skikkelig tysk mat :whistle:

 

Da jeg var i New York var dassen 2/3 fylt med vann, om ikke oppmot 3/4. Ikke gøy :wow:

Endret av kleivbo
Lenke til kommentar

Kan vi ikkje det? Eg klarar det heilt fint.

 

Trudde det var den normale måten å puste på, eg. Eg høyrar lyd frå inn pust i munn, samt ein lett bris i nasen. Det er altså ein gjennomstrøyming av luft i begge opningar.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-T9cKWhDpN0
om man av en eller annen grund skulle ha fått stengt av for at det ikke skulle lages mer sæd plutselig, hvor lenge sånn ca ville det man hadde fra før vare? jeg vet det sikkert varierer men lurer.

 

 

hva er greia med gratis frakt på ting fra hong kong som man nesten ikke betaler noe for? hvordan tjener de penger?

 

 

spørsmålet om planeter og hvorfor de er runde. det er sikkert fordi at tyngdekaften til planeneten fordeler det på overflaten likt over tid. kanskje litt dårlig forklart.

 

på paypal så blir jeg spurt om Stat / provins / region. ksla jeg skrive norge/norway eller noe annet der?

på paypalen så står adressen som

 

heiåhåveien 666(addresse9

dalen(Poststed), norway (Stat / provins / region)

1337(postnr)

Norge(land som ble valgt automatisk av paypal)

 

så er det rett å skrive norway der?

Lenke til kommentar
Hvor mange joule energi gir ett sekund med skrik/brøl fra en voksen person i lydenergi?

 

Nå er jeg ikke helt sikker på hvor mye lydeffekt et gjennomsnittsskrik har, men det er neppe særlig mer enn 120 dB (PS: lydeffekt er ikke det samme som lydtrykk) Dvs 1 watt, mao blir det 1 Joule med energi.

 

AtW

Lenke til kommentar
Hvorfor er planeter, måner og stjerner runde? Har alltid lurt på det.

Det er som flere allerede har nevnt tyngdekraften som former de store himmelobjektene til en hovedsaklig rund form. Men det må være en viss minimumstørrelse på objektet, for tyngdekraften er i utgangspunktet en relativt svak kraft. Små måner, asterioder, kometer og meteorer er for små til å bli formet av tyngdekraften og er derfor ofte avlange og og ganske bulkete.

 

De to månene Phobos og Deimos til planteten Mars er gode eksempler på urunde småobjekter. Hvis man måler Phobos i tre retninger er den henholdsvis 27 x 21,6 x 18,8 km. På den ene siden er det en diger innoverbulk.

Phobos.jpg

http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/phobos.html

 

Deimos er mindre enn Phobos, ser ut som en diger bulkete potet og måler 15 x 12,2 x 11 km.

Deimos.jpg

http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/deimos.html

Lenke til kommentar
Sikkert litt rart og dumt spm, men jeg lurer på om det finnes små solsystemer og egene stjerner som ikke tilhører noen galaxe?

Det fantes digre enkeltstjerner uten modergalakser helt i starten på universet, men disse såkalte protostjernene hadde ingen planeter rundt seg. Når disse enkeltstjernene døde og eksploderte ble det imidlertid ikke dannet nye stjerner eller planeter, støvet og gassene etter eksplosjonene ble kun til intergallaktisk gass og støv (inter-gallaktisk = mellom gallaksene). Inne i gallaksene dannes det mer konsentrerte gass- og støvskyer der nye stjerner og tilhørende planeter kan dannes.

 

Grunnen til at protostjernene ikke hadde planeter rundt seg var at det rett og slett ikke fantes noen stoffer enda som kunne danne planeter, det eneste grunnstoffet som fantes i begynnelsen var hydrogen. Men inne i aktive stjerner smelter hydrogenatomene sammen (fusjon) og dette gir tyngre grunnstoff som resultat, mest helium men også tyngre grunnstoff, grunnstoffene helt opp til jern dannes hele tiden inne i stjernene mens de lyser. Først når den første generasjonen protostjerner døde så kunne disse grunnstoffene frigjøres og var dermed tilgjengelig for den neste generasjonen stjerner, og det var først rundt denne andregenerasjonsstjerner de første planetsystemene kunne dannes.

 

Grunnstoffer som er tyngre enn jern (f.eks bly, gull og uran) blir kun dannet når skikkelig digre stjerner eksploderer som såkalte supernovaer.

 

Så når atronomer sier at vi og planeten vår er dannet av stjernestøv, så har de helt rett.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...