SeaLion Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Husker jeg så på den dokumentar på TV, der ble det sagt at all vannet som er på jorda kom med kometer, er det sant? Dette er en av teoriene for fra hvor alt vannet på Jorda kom fra. Det er det beste forslaget hittil, men i og med at ingen var her da det skjedde, og fordi vann ikke har noen avlesbar hukommelse for hvor det har vært tidligere, så vil dette for alltid kun være en kvalifisert gjetning. Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Står mer om temaet her: http://en.wikipedia.org/wiki/Origin_of_water_on_Earth (Hva er det man ikke kan finne på wikipedia egentlig? ) Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Hvor ofte slår "himmellegmer" ned på månen, og hvor trygt vil det være å opprette en base der mtp. dette? Jordas atmosfære treffes av meteoritter hvert minutt i følge denne siden. Nå vet jeg ikke hva de definerer som minstestørrelse for hvis man reduserer kravet til minstestørrelse så vil man også kunne telle flere. (Støvkorn treffer selvsagt oftere enn peanøtt-store meteoritter). På en gjennomsnittlig dag er den største meteoritten som treffer jordatmosfæren 40 cm i diameter. Meteorittene treffer ofte atmosfæren i så stor hastighet at det ikke er jordas tyngdekraft som drar de mot jorda men de bare tilfeldigvis suser av gårde i området og treffer bare dersom jorda tilfeldigvis er i veien for dens bane. Når meteorittene suser gjennom rommet så treffer de lettere jorda enn måten fordi jorda er en større blink. Mer konkret er jorda en ca 3,36 ganger større blink. Hvis vi forutsetter at den første kilden min er korrekt og at meteoritter under deres minstemål er ufarlige for en månebase så vil månen treffes av ca 430 skadelige meteoritter per døgn og 156 000 per år. Månens overflate er ca 38 millioner kvadratkilometer stor. Jo større månebasen er jo større er sjansen for å bli truffet. La oss si at månebasen er 10*10 meter stor. Da er det teoretisk plass til 380 000 000 000 månebaser på overflaten. Årlig vil ca 156 000 av de treffes av meteoritter. Da kan vi regne ut sannsynligheten for at en av de blir truffet et gitt år: 156000/380000000000 = 1:2,4 millioner. En 10*10 meter månebase vil altså treffes av meteorer med skadelig størrelse i gjennomsnitt hvert 2,4 millioner år. Med andre ord er det svært trygt sammenlignet med andre farer astronauter utsetter seg for. På grunn av kosmisk stråling og solvind vil nok bo- og jobb-modulene graves litt ned i overflaten. Kanskje ved å grave et par meter tykt lag med månestøv over modulene. Det vil bli et godt panser mot små meteoritter opp til peanøtt-størrelse. I tillegg faller sannsynligheten betraktelig om en plasserer basen på den siden av månen som alltid vender mot Jorden. Lenke til kommentar
Rata101 Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Jepp, det er et veldig godt poeng. Lenke til kommentar
Cyberfrog Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Hypnose: Det går an å få en person til å "glemme" f.eks. tallet 7, slik at hvis personen skal telle til ti på fingrene kommer h*n bare til 9 fingre... Men hvis du tenker på å glemme f.eks. traumatiske hendelser, og det permanent, så blir det nok ganske umulig. Noen glemselspille finnes vel ikke, selv om man kunne si at dette ligner litt: Therapeutic forgetting for PTSD (posttraumatic stress disorder) Lenke til kommentar
boffeeen Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Foregår månelandinger på "nattid" (når solen ikke peker på månen) eller "dagtid"? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 (endret) I tillegg faller sannsynligheten betraktelig om en plasserer basen på den siden av månen som alltid vender mot Jorden. Risikoen faller, men neppe betydelig. Jorda dekker ikke noen særlig stor del av synsfeltet når man står på månen. Jorda sett fra månen har bre 83% større diameter enn månen sett fra jorda. Meteorer som kommer nært jorda kan bli slynget mot månen av jordas tyngdefelt. Bilder av månens forside og bakside avslører at det ikke er noen nevneverdig forskjell i antall kratere. Jeg må nok trekke det der. - Forsiden er dekket av omkring 30 000 kratere med en diameter på over 1 kilometer.- Månen har 500 000 kratre med en diameter på over 1 kilometer. Kilde Med andre ord er månens forside tryggere enn baksiden. Endret 19. juli 2009 av Simen1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-T9cKWhDpN0 Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Foregår månelandinger på "nattid" (når solen ikke peker på månen) eller "dagtid"? filmen eller filmene jeg har sett av landige har skjedd om dagen. Lenke til kommentar
boffeeen Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 I tillegg faller sannsynligheten betraktelig om en plasserer basen på den siden av månen som alltid vender mot Jorden. Risikoen faller, men neppe betydelig. Jorda dekker ikke noen særlig stor del av synsfeltet når man står på månen. Jorda sett fra månen har bre 83% større diameter enn månen sett fra jorda. Meteorer som kommer nært jorda kan bli slynget mot månen av jordas tyngdefelt. Bilder av månens forside og bakside avslører at det ikke er noen nevneverdig forskjell i antall kratere. Er det ikke slike at det er flere større kometer som har truffet baksiden? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Se det oppdaterte innlegget Lenke til kommentar
Inaktivbruker_101125 Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Hvordan virker en brent cd/dvd-plate? Er det skrevet på 0 og 1 på selve platen, så laserleseren vil lese dette, interprete dette og sende informasjonen videre til prosessoren så den vil utføre handlingene den er gitt beskjed om, eller hva er det egentlig som foregår når en brent cd-plate settes inn? Og hva skjer når den blir brent? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Det er egentlig en ganske lang forklaring så jeg vil bare henvise deg til Howstuffworks.com: CD-burners Lenke til kommentar
Kane Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Honning er såvidt jeg vet lagd av nektar fra blomster, og er utrolig rikt på energi/næring. Vil det i en overlevelsessituasjon være mulig å få i seg denne næringen ved å spise blomster? Og om du skulle gå deg vill i Norge eller lignende land, om man avholder totalt fra sopp, er det være mange andre vekster som er såpass giftige at de er farlige? Eller kan man stort sett knaske ivei på gress og blader uten fare? Lenke til kommentar
Carl Sagan Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Honning er såvidt jeg vet lagd av nektar fra blomster, og er utrolig rikt på energi/næring. Vil det i en overlevelsessituasjon være mulig å få i seg denne næringen ved å spise blomster? Og om du skulle gå deg vill i Norge eller lignende land, om man avholder totalt fra sopp, er det være mange andre vekster som er såpass giftige at de er farlige? Eller kan man stort sett knaske ivei på gress og blader uten fare? Gress og blader vil ikke gi deg næring. Det meste av det andre du kan finne i naturen vil i værste fall gi deg vond mage. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Det er en del naturlig forekommende blomsterplanter i Norge som er særdeles giftige og dødelige. Enkelte typer bær er også giftige men de får man sikkert bare vondt i magen av. Man kan derimot fint overleve på planter om sommeren dersom man vet hvilke som gir noe særlig næring. F.eks blåbær, tyttebær, multer, syregress, gressløk, jordskokk, med mer. Lenke til kommentar
korktavle Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Hvorfor blir det knute på ledninger o.l. som ligger helt i ro? Lenke til kommentar
FLarsen Skrevet 20. juli 2009 Del Skrevet 20. juli 2009 Hvorfor blir det knute på ledninger o.l. som ligger helt i ro? Knuten kommer først når noen/noe rører på ledningen, f. eks. når du plukker den opp. Lenke til kommentar
Erlend85 Skrevet 20. juli 2009 Del Skrevet 20. juli 2009 Erlend, gå og legg deg. Jeg sover kun når jeg trenger en defragmentering, ellers blir jeg virkelig treg. Men tilbake til spm., noen som vet? Lenke til kommentar
Trygve Onnestad Skrevet 20. juli 2009 Del Skrevet 20. juli 2009 Finnes det noe objekt vi vet om som kan ødelegge solen? eller er solen så stor å varm at alt som krasjer med den eksploderer eller brenner opp? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå