Gjest Slettet-T9cKWhDpN0 Skrevet 4. juli 2009 Del Skrevet 4. juli 2009 hvordan bøyer man ordet stupid? så en ellendig film, mr frost eller noe slikt hvor en gutt sa stupid bøyd på en eller annen måte å da sa pappa snømann at det ikke var noe som het det han sa. hva var det han sa? Stupid, stupider, stupidest? tror kanskje han tenkte på det norske ordet stupid. det engelske er ganske åpenbart. nei det engelske. ja det virker åpenbart, men jeg er veldig forvirret etter at jeg så den filmen for mange år siden. Lenke til kommentar
Sondre Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Hva vil skje med bilen hvis man tar en så brå sving som man klarer i rundt 100 km/t? Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 (endret) Hva vil skje med bilen hvis man tar en så brå sving som man klarer i rundt 100 km/t? Kommer an på åssen bil det er og føret du kjører på. En vanlig personbil på tørr asvalt vil nok understyre og svinge svært lite. Altså hjulene står i stor vinkel/sving, men bilen/forhjulene sklir nesten rett frem. De aller fleste biler er laget for å understyre før de overstyrer sånn at de skal være mer forutsigbare for vanlige sjåfører. På våt asvalt ville nok det samme skjedd hvis du ikke gir gass. På snøføre (og kanskje isføre litt etter hvilken typebil) hadde du mer sannsynlig fått sladd etter egne erfaringer. Har prøvd dette selv på tørt, kanskje ikke i 100 km/h, men nærmere 80 km/h på større åpne parkeringsplasser. Sklir nesten bare rett frem. Hvis jeg samtidig gir full gass så får jeg sleng og kan holde en sladd . Men det er bare hvis du ikke svinger så brått at du mister grepet på forhjulene, ellers spinner du bare mens bilen går rett fram. Du har faktisk ikke så godt grep som man skulle tro på tørt føre. Med en litt større kassebil så er det fare for at den tipper hvis du svinger så mye bilen har grep til i stor fart. Hvertfall hvis du da kaster den andre veien igjen. En vanlig bil tipper ikke med mindre du treffer en ordentlig kant mens du farer sidelengs. Fortsatt er tyngdepunktet så lavt at du mest sannsynlig bare flytter hele hjulstillingen under bilen vesentlig mye til siden. Endret 5. juli 2009 av ChrML Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Riks-TV selger månesdkort som gir deg kanalene i 1 måned uten å tegne et helt abbonnement. Men det står ikke hva de mener med en måned. Mener de 30 dager fra det tidspunktet jeg setter kortet i mottageren? Eller mener de fra første til siste dag i en kalendermåned, uten hensyn til hvilken dato man setter inn kortet? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Hva vil skje med bilen hvis man tar en så brå sving som man klarer i rundt 100 km/t? Det er nesten umulig å få en vanlig bil til å velte på flat tørr asfalt, nesten uansett hvor raskt og krapt man svinger (jeg tipper at det er dette du egentig spør om). Friksjonen mellom dekkene og asfalten er ikke stor nok til det. Dekkene sklir heller sidelengs på asfalten. Jeg har selv testet dette på bane med ulike biler, det nærmeste jeg har vært velt har vært er hjulløft på indre bakhjul på en forhjulstrekker på rundt 10 cm, her litt mindre i samme bil (en gammel Fiat 127, legg merke til hjulløftet): Det svenske Vägsikkerhetsverket ville en gang på 60-tallet demonstrere hvor lurt det var å bruke bilbelte ved rundtvelt og inviterte publikum til et grustak. Selv stilte de med en VW Type 1 (Bobla) som de tenkte måtte være lett å få til å slå rundt. Men den gang ei. Etter flere mislykkete forsøk med stadig større fart, så måtte de grave ei grop i bakken og få bakhjulet på bilen til å treffe dette hullet midt i svingmanøvren. Først da veltet bilen. Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 There's this farmer who has chickens, but they wont lay eggs. So he calls a physicist, and he says: I have a solution, but it only works for spherical chickens in a vacuum. Hørte denne vitsen i TV-serien Big Bang Theory, kan noen forklare den for meg? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 (endret) There's this farmer who has chickens, but they wont lay eggs. So he calls a physicist, and he says: I have a solution, but it only works for spherical chickens in a vacuum. Hørte denne vitsen i TV-serien Big Bang Theory, kan noen forklare den for meg? Det finnes en lengre versjon: "A farmer noticed that his chickens were sick, and called in a biologist, a chemist, and a physicist to help diagnose the problem. The biologist observed the chickens, concluding, "I can tell you there's something wrong with your chickens, but I don't know what's causing it." The chemist took fluid samples from the chickens back to his lab, and returned saying, "I can tell you what's infecting your chickens, but I don't know how they got it." Meanwhile, the physicist had been sitting on the floor, scribbling maddly on several notebooks worth of paper. Suddenly, he jumped up, exclaiming, "I have the answer, but it only works for spherical chickens in a vaccuum." Poenget er at i fysikk og andre teoretiske fag har man en tendens til å generalisere/forenkle ting veldig mye. Man må nesten ha hatt fysikk på universitetsnivå for å skjønne denne vitsen. EDIT: En annen vits som går på litt samme greia. A farmer, an engineer, and a physicist were all asked to build a chicken coop. The farmer says, "Well, last time I had so many chickens and my coop was so and so big and this time I have this many chickens so I'll make it this much bigger and that oughtta work just fine." The engineer tackles the problem by surverying, costing materials, reading up on chickens and their needs, writing down a bunch of equations to maximise chicken-to-cost ratio, taking into account the lay of the land and writing a computer program to solve. The physicist looks at the problem and says, "Let's start by assuming spherical chickens....". Endret 5. juli 2009 av A-Jay Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Men hva var det som var morsomt i vitsen jeg quotet? Hvorfor må hønene være sfæriske (kuleformet?) og i vakuum for å bli friske? Eller er vitsen rett og slett at fysikeren gjør ting veldig komplisert? Lenke til kommentar
Skribenten_ Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Dersom man kjører en bil i 100 km/t så vil lyset som blir kastet ut av frontlysene ha en fart på 299 792 458 m/s + 100 km/t ikke sant? Men dersom bilen i teorien rygger med en fart på 299 792 457 m/s og frontlysene kaster lyset fremover med en fart på 299 792 458 m/s. Vil vi da i teorien kunne se lyset gå med en fart på 1 m/s? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Dersom man kjører en bil i 100 km/t så vil lyset som blir kastet ut av frontlysene ha en fart på 299 792 458 m/s + 100 km/t ikke sant? Men dersom bilen i teorien rygger med en fart på 299 792 457 m/s og frontlysene kaster lyset fremover med en fart på 299 792 458 m/s. Vil vi da i teorien kunne se lyset gå med en fart på 1 m/s? Lysets hastighet er konstant i alle referansesystemer, fra utsiden av bilen vil du observere at lyest går i lyshastighet realtivt til deg selv, og det samme vil du observere fra innsiden av bilen. Så svaret på spørsmålet ditt avhenger av om du observerer fra inne i bilen eller står utenfor. AtW Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Men hva var det som var morsomt i vitsen jeg quotet? Hvorfor må hønene være sfæriske (kuleformet?) og i vakuum for å bli friske? Eller er vitsen rett og slett at fysikeren gjør ting veldig komplisert? Vitsen går ut på at fysikeren forenkler en virkelig situasjon så den skal gå an å lage fysiske regnestykker av. Resultatet er at regnestykkene er veldig fjernt fra virkeligheten. Kort sagt: Fysikeren tenker ikke kylling, men matematiske figurer. En såkalt fagidiot som lever i sin egen verden. Dersom man kjører en bil i 100 km/t så vil lyset som blir kastet ut av frontlysene ha en fart på 299 792 458 m/s + 100 km/t ikke sant? Nei, lyset vil bli kastet ut med en hastighet på (299 792 458 m/s) / (lysbrytningsindeksen for luft). Man kan ikke addere hastigheter på den måten når det er snakk om så store hastigheter på grunn av relativistiske effekter. Men dersom bilen i teorien rygger med en fart på 299 792 457 m/s og frontlysene kaster lyset fremover med en fart på 299 792 458 m/s. Vil vi da i teorien kunne se lyset gå med en fart på 1 m/s? Av samme grunn som over vil ikke resultatet bli 1 m/s her heller. Det blir faktisk nøyaktig det samme som i spørsmålet over. Lysets hastighet påvirkes ikke av hastigheten til lyskilden. Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 (endret) Men hva var det som var morsomt i vitsen jeg quotet? Hvorfor må hønene være sfæriske (kuleformet?) og i vakuum for å bli friske? Eller er vitsen rett og slett at fysikeren gjør ting veldig komplisert? Nei. Poenget har ikke noe med hvordan hønene blir friske. Poenget er at fysikeren har sitti å regnet på dette, men har tatt noen antagelser og forenklinger og har basert seg på kuleformede høner i vakuum. I fysikken må man nemlig forenkle en god del fordi virkeligheten har så mange faktorer og komplikasjoner at det er nesten umulig å ta hensyn til alle. Poenget her er at fysikeren kanskje noen ganger forenkler så mye at det ikke lenger stemmer med virkeligheten, dermed kuleformede høner i vakuum. Dette er en vits man kan dra i fysikktimen på universitetet. De fleste andre som ikke er inn i dette vil ikke skjønne bæret . Endret 5. juli 2009 av ChrML Lenke til kommentar
Skribenten_ Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Dersom man kjører en bil i 100 km/t så vil lyset som blir kastet ut av frontlysene ha en fart på 299 792 458 m/s + 100 km/t ikke sant? Men dersom bilen i teorien rygger med en fart på 299 792 457 m/s og frontlysene kaster lyset fremover med en fart på 299 792 458 m/s. Vil vi da i teorien kunne se lyset gå med en fart på 1 m/s? Lysets hastighet er konstant i alle referansesystemer, fra utsiden av bilen vil du observere at lyest går i lyshastighet realtivt til deg selv, og det samme vil du observere fra innsiden av bilen. Så svaret på spørsmålet ditt avhenger av om du observerer fra inne i bilen eller står utenfor. AtW Jeg tenker ikke på lysets hastighet i forhold til bilen, men i forhold til en som står stille og ser på. For en som sitter i bilen så vil lyset alltid være konstant. men ikke for en som står stille og ser det hele utenfra. for en som står og ser på, vil hastigheten på lyset være sin egen hastighet + bilens hastighet. Men dersom bilens hastighet er - (dvs når den rygger) så vet vi alle at + og - gir - derfor 299 792 458 m/s + (-299 792 457 m/s) = 1m/s Lenke til kommentar
Daniel Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Jeg tenker ikke på lysets hastighet i forhold til bilen, men i forhold til en som står stille og ser på.For en som sitter i bilen så vil lyset alltid være konstant. men ikke for en som står stille og ser det hele utenfra. for en som står og ser på, vil hastigheten på lyset være sin egen hastighet + bilens hastighet. Men dersom bilens hastighet er - (dvs når den rygger) så vet vi alle at + og - gir - derfor 299 792 458 m/s + (-299 792 457 m/s) = 1m/s Både sjåføren og fyren som "står stille" utenfor ser lyset bevege seg med akkurat samme hastighet. Lenke til kommentar
Skribenten_ Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Jeg tenker ikke på lysets hastighet i forhold til bilen, men i forhold til en som står stille og ser på.For en som sitter i bilen så vil lyset alltid være konstant. men ikke for en som står stille og ser det hele utenfra. for en som står og ser på, vil hastigheten på lyset være sin egen hastighet + bilens hastighet. Men dersom bilens hastighet er - (dvs når den rygger) så vet vi alle at + og - gir - derfor 299 792 458 m/s + (-299 792 457 m/s) = 1m/s Både sjåføren og fyren som "står stille" utenfor ser lyset bevege seg med akkurat samme hastighet. Hvordan er det mulig? Bilen kjører jo fra han som står stille. Dersom bilen kaster lys mot han, så må jo hastigheten på lyset ta igjen hastigheten til bilen, pluss oppnå sin lysthastighets fart, dersom han som står stille skal oppfatte lyset i lysets hastighets (299 792 458 m/s) Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Jeg tenker ikke på lysets hastighet i forhold til bilen, men i forhold til en som står stille og ser på.For en som sitter i bilen så vil lyset alltid være konstant. men ikke for en som står stille og ser det hele utenfra. for en som står og ser på, vil hastigheten på lyset være sin egen hastighet + bilens hastighet. Men dersom bilens hastighet er - (dvs når den rygger) så vet vi alle at + og - gir - derfor 299 792 458 m/s + (-299 792 457 m/s) = 1m/s Både sjåføren og fyren som "står stille" utenfor ser lyset bevege seg med akkurat samme hastighet. Hvordan er det mulig? Bilen kjører jo fra han som står stille. Dersom bilen kaster lys mot han, så må jo hastigheten på lyset ta igjen hastigheten til bilen, pluss oppnå sin lysthastighets fart, dersom han som står stille skal oppfatte lyset i lysets hastighets (299 792 458 m/s) Lysets hastighet er konstant i alle referansesystemer, han som ser det utenifra, og han som ser det fra bilen vil begge se at lyset beveger seg med samme hastighet i forhold til de. Det er fint mulig, men det fører til endel underlige konsekvenser når det gjelder måling av tid, avstand osv. AtW Lenke til kommentar
Daniel Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Hvordan det er mulig tør jeg ikke si så mye om, men det er nå engang slik universet virker. For alle observatører som ikke akselererer, er lysets hastighet den samme, nemlig c. Det ble eksperimentelt bekreftet av Michelson og Morley allerede i 1887. Lenke til kommentar
ChrML Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 (endret) Er vel derfor vi har kommet frem til at tiden går saktere (altså kjemiske reaksjonene skjer saktere) jo nærmere observatøren nærmer seg lysets hastighet. Hvis avstandene er den samme og hastighetene er den samme, så er det jo bare en forklaring på at både han som sender lyset bak seg og han som står stille og ser imot lyset ser at det forsvinner/kommer i hastigheten C. Nemlig at tiden går i forskjellig tempo. Edit: Men nå er det vel neppe noen som står stille i universet eller. Vi står stille i forhold til jorda kanskje, men den roterer og farer rundt sola i enormt tempo, mens sola farer rundt i galaksen i et stort tempo. Alt har sitt referansesystem og vi kan kun se vårt tempo i forhold til hvordan det rundt beveger seg. Det er ikke et punkt i universet som står stille som alle kan måle farten sin utifra. Endret 5. juli 2009 av ChrML Lenke til kommentar
trudel Skrevet 5. juli 2009 Del Skrevet 5. juli 2009 Hvordan jeg lager pommes frites i frityrkokeren? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå