Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Takk for svar angående mitt eventuelle "Double Slit"-eksperiment!

 

Dykk seier at 'slit'-ene må vere mindre enn bylgjelengda, vil ein blå laser da vere å foretrekke? Vil det vere ein merkbar forskjell? (Trenger ikkje like små 'slits', evt. finere interferensmønster?)

 

Må berre seie at Dr.Quantum ikkje er heilt pålitelig. :hmm:

 

 

Kan dykk forklare kvifor opninga må vere mindre enn bylgjelengda? Skjønner ikkje heilt..

 

Forresten, nokon idéar om kvar eg kan få tak i eit slikt gitter? Evt. pris?

 

Takk! :)

Størrelsen på åpningen må ikke nødvendigvis være mindre enn bølgelengden på lyset, du kan godt ha en åpning som er 2λ eller større og fortsatt få interferens, men interferensen er mer synlig når størrelsen er <λ.

Lenke til kommentar

Hvis jeg mottar søppelpost fra Citibank der de ber meg ta opp hurtiglån, hvordan kan jeg best hevne meg på spammerne?

 

Funker det å fylle konvolutten med potetskrell? Eller vil Posten avvise og kaste brev som de mistenker ikke er helt som de skal?

Må Citi betale portoen hvis jeg fyller svarbrevet med blyplater?

Jeg oppgir selvsagt ikke avsenderadresse...

Lenke til kommentar
Hvis man har 2 like store biler, og skal kjøre en laaaang strekning, vil det da være mer drivstoff effektivt om den ene bilen tauer den andre, også bytter dem på når den ene bilen har tom tank, eller vil bilen som tauer bruke like mye drivstoff de 2 bilene tilsammen ?:p

Noe energi kastes bort i motoren (blir til varme, etc.) så jeg vil anta du sparer litt på å bare bruke én motor om gangen. Dette forutsetter såklart at motoren ikke synker i effektivitet dess mer arbeid den må gjøre.

Endret av FLarsen
Lenke til kommentar

 

Sjekket der før i dag, og søkte etter "fot", men fant ikke noe. Visste ikke at det stod i meter. Men takk for svaret :)

Altså, for det første måler man ikke størrelsen på en båt i meter, men i bruttotonnasje. Og når det gjelder store skip måler vi meter hva lengde og bredde angår, ikke fot. :)

Lenke til kommentar

Hvorfor skal norsk i skolen ha så latterlig mange karakterer? Slik som nå som jeg er ferdig med VGS, får jeg ni standpunktskarakterer, og tre stk, altså en tredjedel forsvinner til norskkarakterer. Greit nok, tallet falmer når vi tar med standpunkt fra 1. og 2. klasse, men allikevel. Syntes det hadde holdt med en eller to. Norsk er jo også det faget jeg syntes det er vanskeligst å få god karakter i, så når jeg får tre firere i norsk, ødelegger det ganske mye for snittet.

 

Hilsen frustrert forumbruker. :)

Lenke til kommentar

Det første vi må gjøre er å kvitte oss med karakteren i Nynorsk, evt. hele nynorsken.

Deretter bør vi kvitte oss med dette tullet med muntlig OG skriftlig karakter.

Og fjern all diktanalyse!

 

Det er grenser for hvor viktig norsk kan være hvis du ikke skal bli forfatter av nye lærebøker i faget.

 

Vi lerer jo isje retskrivign heler, vi lerer barre åm døde forfatere som skreiv på gammeldansk.

 

Se signaturen min.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Det har jeg og lurt på Zeke. Syntes egentlig norskfaget er helt poengløst på VGS nivå, skulle vært valgfag. Da skulle vi lært mer rettskriving på ungdomsskolen, og heller hatt litt praktiske skriveøvelser som jobbsøknader, offentlige brev og slike ting istedenfor å sitte dag opp og ned og analysere dikt...

Lenke til kommentar
Hvis man har 2 like store biler, og skal kjøre en laaaang strekning, vil det da være mer drivstoff effektivt om den ene bilen tauer den andre, også bytter dem på når den ene bilen har tom tank, eller vil bilen som tauer bruke like mye drivstoff de 2 bilene tilsammen ? :p

Noe energi kastes bort i motoren (blir til varme, etc.) så jeg vil anta du sparer litt på å bare bruke én motor om gangen. Dette forutsetter såklart at motoren ikke synker i effektivitet dess mer arbeid den må gjøre.

I praksis så vil hastighetsforskjellen utgjøre litt på drivstoffobruket. Man må kjøre veldig sakte og rolig for at tauing skal være forsvarlig.

 

Tid er penger, og da bør man ikke rote med sånt tull. Stor forskjell på å snegle seg ivei med tauing og det å kjøre effektivt etter fartsgrensene.

Lenke til kommentar
I praksis vil det selvfølgelig ikke fungere å bare lage hull i en serviett. Hvis du først skal gjøre det og vil ha et resultat, hvorfor ikke bare gjøre det skikkelig? Du trenger bedre definerte, sub milimeter åpninger som er parallelle. Du trenger også koherent lys, så du må bruke laseren, derfor må avstanden mellom åpningene væremindre enn strålen. Klarer du dette så vil du få et langt interferensmønster på veggen.

Man trenger ikke koherent lys (lys der hele strålebunten er i fase), men monokromatisk lys (samme bølgelengde).

 

Diskusjon.no wiki: Koherens

Wikipedia: Koherens

Lenke til kommentar
I praksis vil det selvfølgelig ikke fungere å bare lage hull i en serviett. Hvis du først skal gjøre det og vil ha et resultat, hvorfor ikke bare gjøre det skikkelig? Du trenger bedre definerte, sub milimeter åpninger som er parallelle. Du trenger også koherent lys, så du må bruke laseren, derfor må avstanden mellom åpningene væremindre enn strålen. Klarer du dette så vil du få et langt interferensmønster på veggen.

Man trenger ikke koherent lys (lys der hele strålebunten er i fase), men monokromatisk lys (samme bølgelengde).

 

Diskusjon.no wiki: Koherens

Wikipedia: Koherens

Jo, for å utføre "double slit" eksperimentet trenger man koherent lys for å få interferens.

Wikipedia: Double-Slit experiment

Lenke til kommentar
Jo, for å utføre "double slit" eksperimentet trenger man koherent lys for å få interferens.

Wikipedia: Double-Slit experiment

Jeg ser det står der, men det stemmer ikke over ens med andre ting i artikkelen. F.eks kan man observere det samme interferensmønsteret selv om man bare sender ett foton av gangen mot dobbeltspalten. Lysets bølgenatur får det til å interferere med seg selv og danne interferensmønster på bakgrunnen. Dermed kan man godt sende monokromatisk ikke-koherent lys mot spalten så fremt man ikke bombarderer spalten så kraftig at flere samtidige fotoner interfererer med hverandre. Siden lysets hastighet er rimelig stor og avstanden mellom fotonene må være i størrelseorden en bølgelengde for å kunne interferere med hverandre kan man sende rimelig mange fotoner mot spaltene per sekund (<1016) uten at de interfererer med hverandre. Spaltene har også en viss lengde som gjør at man kan gange det tallet ytterligere oppover.

 

Med andre ord: koherensen er irrelevant. Men det må være monokromatisk. (Hvis det hadde flere ulike bølgelengder ville avstanden i interferensmønsteret variert og dermed gitt et helt utvisket resultat.

 

Folk tenker gjerne på laser som lyskilde og det har både egenskapene monokromatisk og koherent. Eksperimentet vil fungere like fint med lys som er sortert på bølgelengde ved hjelp av et prisme. Altså relativt monokromatisk men ikke koherent.

 

Redigert: Dobbeltspalte-eksperimentet ble utført så tidlig som i 1803. En fungerende laser ble første gang demonstrert 16. mai 1960.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Er det lov å taue biler med stang, istedenfor tau?

(siden en stang ikke ville rykke og nappe som et tau ville gjort)

Ja. På tyngre kjøretøy som busser o.l. bruker man kun slepestang. Stang er klart bedre og sikrere enn tau. En sånn stang er imidliertid ikke så grei å putte i personbilers bagasjerom som et slepetau.

 

Det blir jo et problem hvis bilen foran bråstopper. Da har fortsatt den bakerste bilen stor fart og stangen presser den forrerste (er det sånn det skrives?) bilen framover. Så det er nok ikke lov.

I såfall ville det ikke vært tillatt med tilhenger.

Lenke til kommentar
Jo, for å utføre "double slit" eksperimentet trenger man koherent lys for å få interferens.

Wikipedia: Double-Slit experiment

Jeg ser det står der, men det stemmer ikke over ens med andre ting i artikkelen. F.eks kan man observere det samme interferensmønsteret selv om man bare sender ett foton av gangen mot dobbeltspalten. Lysets bølgenatur får det til å interferere med seg selv og danne interferensmønster på bakgrunnen. Dermed kan man godt sende monokromatisk ikke-koherent lys mot spalten så fremt man ikke bombarderer spalten så kraftig at flere samtidige fotoner interfererer med hverandre. Siden lysets hastighet er rimelig stor og avstanden mellom fotonene må være i størrelseorden en bølgelengde for å kunne interferere med hverandre kan man sende rimelig mange fotoner mot spaltene per sekund (<1016) uten at de interfererer med hverandre. Spaltene har også en viss lengde som gjør at man kan gange det tallet ytterligere oppover.

 

Med andre ord: koherensen er irrelevant. Men det må være monokromatisk. (Hvis det hadde flere ulike bølgelengder ville avstanden i interferensmønsteret variert og dermed gitt et helt utvisket resultat.

 

Folk tenker gjerne på laser som lyskilde og det har både egenskapene monokromatisk og koherent. Eksperimentet vil fungere like fint med lys som er sortert på bølgelengde ved hjelp av et prisme. Altså relativt monokromatisk men ikke koherent.

For å se et interferensmønster på en vegg uten og bruke flere fotonmuliplikatorer eller et materiale som er sensitiv for lys og sende et og et foton, så er det du sier irrelevant for hva vi diskuterer her. Uten koherent lys vil man ikke få et interferensmønster på veggen, men en kontinuerlig linje (muligens noe interference). men for å se interferense kantene så er coherence key

Endret av SirDrinkAlot
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...