Snedige ting du lurer på V.2

[SeaLion]

Jeg leste nettopp i fysikkboken min (Aschehoug ERGO Fysikk 1) følgende: Naturvitenskapelige hypoteser må kunne undersøkes eksperimentelt.

 

Men hva med stringteorien? Er den undersøkt eksperimentelt? Holder ikke matematisk bevis i naturvitenskapen?

I teorien ja, men ikke i praksis, i hvertfall vet vi ikke om noen måte å teste den på, utenom akselleratorer som er millioner eller milliarder av ganger sterkere enn LHC.

Jeg leste en eller annen plass at for å kunne påvise eksistensen av strenger så måtte man ha laget en akselerator som var ca. hundre trillioner ganger sterkere enn LHC. Og noen mener fortsatt at LHC egentlig er umulig å lage, og foreløpig har skeptikerne rett, for LHC er vel fortsatt ikke oppe og går.

 

"Strengteorien" (også kalt "M-teorien") regnes da heller ikke en som en skikkelig vitenskaplig teori, faktisk er det kun snakk om en samling av en rekke lignende hypoteser som opererer med universmodeller på fra elleve til tjueseks dimensjoner og med superstrenger som den minste felles byggesteinen i alt. Disse strenge-hypotesene er alle forsøk på å lage "teorien om alt". Men foreløpig vil de altså forbli hypoteser inn i overskuelig framtid, fordi det foreløpig er komplett umulig å påvise eksistensen av de eksperimentelt.

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

reklame for imogas på tv nå. de sier at den sprekker ubehaglige bobler, men hvordan får man luften til å forsvinne da?

 

 

lurer enda på dette.

 

har sett cocaine cowboys 1 og 2 og lurer veldig på om de som sitter og prater om at de har solgt 50 kg kokain på tre uker, får de straff?

 

det ser jo ut som de folkene er frie.

 

jeg lurer enda.

[Khaffner]

 

På den øverste: Hvorfor blir egentlig strålene bøyd innover? Hva skjer i linsen som gjør dette?

[Dynejonas]

Det er vel at lyset alltid bruker kortest mulig vei igjennom glasset.

 

Wikipedia sier:

På grunn av refraksjon (lysbrytning) vil lyset bli avbøyet, lysstrålene blir mer eller mindre sterkt samlet eller spredt alt etter linsens geometriske utforming.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_linse

Endret 13. juni 2009 av Dynejonas

[Wubble]

Korteste veien gjennom der øverste blir jo rett frem.

[Khaffner]

Hvis lyset tok den korteste veien hadde mønsteret vært omvendt for de linsene

[GeO]

Hvis lyset tok den korteste veien hadde mønsteret vært omvendt for de linsene

Ikke korteste vei, men den veien som tar kortest tid. Se på den øverste strålen på den øverste tegningen (konvergerende linse). Hvis strålen hadde gått i rett linje fra startpunktet øverst til venstre og til punktet F, ville den måttet gå gjennom mye mer glass, og da hadde strålegangen tatt lengre tid å gjennomføre.

[Khaffner]

Hvis lyset tok den korteste veien hadde mønsteret vært omvendt for de linsene

Ikke korteste vei, men den veien som tar kortest tid. Se på den øverste strålen på den øverste tegningen (konvergerende linse). Hvis strålen hadde gått i rett linje fra startpunktet øverst til venstre og til punktet F, ville den måttet gå gjennom mye mer glass, og da hadde strålegangen tatt lengre tid å gjennomføre.

Redd jeg ikke forstår helt. Hvor er "startpunktet" du snakker om?

[SeaLion]

 

På den øverste: Hvorfor blir egentlig strålene bøyd innover? Hva skjer i linsen som gjør dette?

Hvis man ser på lys som bølger, representert ved tverrstreker, og vet at lys går saktere i glass, så skjønner man at lyset endrer retning når det går gjennom overflaten på skrå. Bølgene på den ene siden av fotonet bremses først. Og når fotonet kommer ut på den andre siden er det fortsatt den samme siden av lyset som blir holdt igjen lengst.

 

Her er en figur som egentlig beskriver lysbrytingen fra luft til vann, men prinsippet er det samme i glass. Legg merke til hvordan tverrlinjene (bølgestrekene) ligger nærmere hverandre i vannet enn i lufta over, fordi lys går saktere i vann enn i luft:

 

Endret 13. juni 2009 av SeaLion

[Kurt Grusom]

Hva vil det koste å få noen til å sette opp en webside slik at jeg selv enkelt kan fylle den med tekst og bilder?

 

Sånn ca pris altså.

[Khaffner]

Hvis man ser på lys som bølger, representert ved tverrstreker, og vet at lys går saktere i glass, så skjønner man at lyset endrer retning når det går gjennom overflaten på skrå.

 

Jeg skjønner det ikke

[Jann - Ove]

Fins det en oversikt over de forksjellige multicoatingene til de store brilleglassprodusentene?

[SeaLion]

Hvis man ser på lys som bølger, representert ved tverrstreker, og vet at lys går saktere i glass, så skjønner man at lyset endrer retning når det går gjennom overflaten på skrå.

Jeg skjønner det ikke

Jeg fant kun dårlige illustrasjoner på nettet, så jeg laget en kjapp i Illustrator. Her er kun en liten bit av glasslinsa, derfor har jeg forenklet flatene til rette flater, men prinsippet er det samme i en linse, bare at det er mindre lysbryting inn mot midten av linsa. Legg merke til der lyset forlater glasset at lengden mellom bølgene strekkes (der går lyset fortere), og for at dette skal gå opp med de enkelte bølgetoppene, så må lysvinkelen endres:

 

[Superslask]

Hvis man ser på lys som bølger, representert ved tverrstreker, og vet at lys går saktere i glass, så skjønner man at lyset endrer retning når det går gjennom overflaten på skrå.

 

Jeg skjønner det ikke

Forestill deg at du stikker åra nedi vannet på den ene siden av kanoen din, da endrer kanoen retning. Ene siden av "lysstrålen" vil treffe glass først og dermed bremses ned. Prinsippet gjelder også når det forlater glasset, se for deg at du har begge årene i vannet og tar den ene opp først, så den andre.

 

Det er ialfall slik jeg lærte det på ungdomskolen, så forbehold om at det er totalt feil.

[GeO]

Hvis lyset tok den korteste veien hadde mønsteret vært omvendt for de linsene

Ikke korteste vei, men den veien som tar kortest tid. Se på den øverste strålen på den øverste tegningen (konvergerende linse). Hvis strålen hadde gått i rett linje fra startpunktet øverst til venstre og til punktet F, ville den måttet gå gjennom mye mer glass, og da hadde strålegangen tatt lengre tid å gjennomføre.

Redd jeg ikke forstår helt. Hvor er "startpunktet" du snakker om?

Dette var bare min tolkning av Fermats prinsipp (Wikipedia). Jeg brukte som eksempel den øverste strålen som går gjennom den konvergerende linsen. «Startpunktet» er øverst til venstre på tegningen, rett og slett der den øverste strålen begynner. Hvis strålen skulle gått i en rett linje derfra og til punktet F, ville lyset brukt lengre tid på å nå frem, og prinsippet sier at lyset går den veien som tar kortest tid å gå.

[Gjest bruker-182841]

x

Endret 25. november 2017 av bruker-182841

[Mannen med ljåen]

Tviler på slimet er farlig. Jeg er snileelsker og entusiast. jeg har latt alle slags sniler, både med og uten skall, krype i hendene mine.

Har aldri fått noen sykdommer av dem.

 

Det viser seg at de med skall på er helt ok. Slimet er som vann.

Men plukker du opp en sånn brun iberiasnegl, er slimet mye tykkere, og må skrapes av. Det går ikke lett bort med vann.

 

Har aldri hørt at det skal være farlig.

Men det er jo mulig, hvis snilen er syk, at bakterien smitter gjennom slim. Men jeg har aldri hørt om det.

 

 

Snilen bruker slimet til å krype på. Den har jo ikke bein, så den må rulle ut sin egen røde løper for å komme seg frem. Slimet fukter også snilens hud.

Uten slimet ville en tørr snile aldri greidd å krype opp-ned eller på planter og blader.

Endret 13. juni 2009 av Mannen med ljåen

[Ozelot]

Men ville ikke sneglen gått tom for slim eterhvert?

 

Hvis du følger etter en snegle, så vil du jo se at den legger ganske mye slim etter seg.

[Cable89]

Takk for svar!

 

Du formulerer deg slik at det virker som at EIT elektron har to polar, men du meiner vell at eit elektron kan ha eit negativt eller positivt magnetfelt, avhengig av spin? Eller?

 

Det eg har problem med å skjønne er korleis eit materiale kan ha TO polar, da dette vil krevje overvekt av elektronar som gir eit positivt magnetfelt, samt overvekt av elektronar som gir eit negativt magnetfelt. Så vidt eg veit så slår atomar med forskjellige polaritetar seg saman og nøytraliserer kvarandre?

 

Igjen, takk for svar!

 

Forresten, det er godt mogleg at det er min forståing av det fundamentale innafor spin og magnetiske felt som gjer at eg ender opp med disse spørsmåla. Dersom spørsmåla baserer seg på feilaktig 'fakta', si ifrå!

 

Jeg tror du har misforstått dette med spin.

 

Et magnetfelt oppstår når elektroner beveger på seg, når elektronet beveger seg gjennom en strømførende leder dannes det et magnetfelt som er sirkelformet og vinkelrett på bevegelsesretningen. Dette er prinsippet som brukes i elektromagneter.

 

I permanentmagneter derimot beveger ikke elektronene seg igjennom en leder, og da gjelder prinsippet om elektronrotasjon. Som læreboken min fra jeg gikk elektro grunnkurs forklarer veldig bra:

Det vil si et elektron er ikke enten magnetisk positiv eller negativ, men har en nord og sydpol som følge av det magnetiske feltet som dannes av at det roterer rundt sin egen akse.

 

Dette med en magnet med èn pol har forresten blitt en slags "holy grail" for vitenskapsfolk fordi den rett og slett ikke finnes.

New Scientist: Hunting the mysterious monopole

[JarlG]

Ah, tusen takk!

 

Trur eg begynner å skjønne litt av dette no!

 

Må berre takke spesielt for at du tok deg tid til å hente ei side frå læreboka - takk!