A-Jay Skrevet 7. juni 2009 Del Skrevet 7. juni 2009 Hvordan ville Formel-1 sett ut hvis vi hadde tillatt det meste av det som i dag ikke er lov som turbo, sideskjørt for økt downforce, etc.? Det ville vært vanskeligere å hevde seg inn i F1 for lag med ikke fullt så mye penger, så vi ville nok sett færre og mer pengesterke lag. Jeg leste nylig om et spesielt stoff som skulle gjøre olje overflødig. Det var en spesielt dopet grafitt som kunne fungere i lager helt uten olje. Det skulle kunne montere som f.eks ett av tannhjulene i giret på en tråsykkel. Slitestyrken var svært god og det skulle "smøre" kjedet kontinuerlig. Synd jeg ikke husker hvor jeg leste det. http://www.tu.no/nyeteknologier/article208232.ece Lenke til kommentar
Coffey Skrevet 7. juni 2009 Del Skrevet 7. juni 2009 (endret) Hvordan ville Formel-1 sett ut hvis vi hadde tillatt det meste av det som i dag ikke er lov som turbo, sideskjørt for økt downforce, etc.? Mest sannsynlig noe lignende de kjøretøyene som blir brukt til å bryte fartrekorder, bare litt mer kjørbare og trygge. Jeg tipper en blanding av dagens Formel-1 biler og disse her: EDIT: Err, jeg tenkte kjøretøyene jeg. Hele konseptet tipper jeg ville vært mye mer fartsbasert. Endret 7. juni 2009 av KoffeinKanin Lenke til kommentar
Pels Skrevet 7. juni 2009 Del Skrevet 7. juni 2009 Hvordan ville Formel-1 sett ut hvis vi hadde tillatt det meste av det som i dag ikke er lov som turbo, sideskjørt for økt downforce, etc.? En del av restriksjoene er der for at de ikke skal kjøre for fort (turbo etc) eller å gi en urettferdig fordel. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 7. juni 2009 Del Skrevet 7. juni 2009 Hvordan ville Formel-1 sett ut hvis vi hadde tillatt det meste av det som i dag ikke er lov som turbo, sideskjørt for økt downforce, etc.? Tja, det er ikke godt å si, men vi ville nok bare hatt to eller tre deltagende lag, de med relativt ubegrensede midler, omtrent slik det er i WRC nå, der det kun er to fabrikklag. Dessuten hadde nok F1-bilene raskt fått lavprofildekk og bredere og større vinger. Nå går en av reglene ut på at det ikke er tillatt med større felgdiameter enn 13 tommer, dette er nå den eneste grunnen til at F1-bilene fortsatt bruker de dekkdimensjonene de gjør. Bakvingen kan nå maks være 1 meter bred, og ikke stikke lengre opp enn et visst antall cm på det høyeste. Før denne regelen kom ble de første vingene montert høyt over bilen, der de ga bedre effekt. de såkalte skjørtebilene som fantes på 80-tallet var supereffektive inntil et eller annen ujevnhet gjorde at skjørtekanten kom noen cm for høyt over bakken, da forsvant marktrykket og bilen ble umulig å styre. Men selv dagens F1-biler har et så høyt marktrykk at de i teorien kan kjøres oppned i taket i en tunell, helt trygt. I hvertfall intil man må bremse. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Hvorfor har de fleste fotballag navn som er 'geografiske'? I gamle dager dannet man fotballag med kun lokale spillere. ... Det jeg egentlig tenkte på var hvorfor vi ikke ser større navnvariasjon? Er dårlig fantasi et krav for å stifte fotballag? De fleste bergensere er nok klar over at laget deres heter Brann, selv om navnet ikke har noe som helt med gografi å gjøre... Note to self: Neste gang jeg møter en venneslask må jeg spørre hvor de lokale heltene i Vindbjart hentet navnet sitt fra. Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 (endret) Glem det. Laget en egen tråd. Endret 8. juni 2009 av Blomsterbob Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 ...Jeg ble for noen år siden fortalt av en kar som avtjente førstegangstjenesten at Norge kunne utvikle atomvåpen i løpet av 2-3 døgn. ... Si 2-3 år så kommer du nærmere. Norge hadde faktisk et atomvåpenprosjekt på slutten av -40 tallet. Vi kom så langt at vi hadde løst alle viktige vitenskapelige spørsmål men prosjektet ble av flere grunner lagt ned før vi fikk begynt på industrialiseringen(dvs skaffe til veie nok fissilt materiale og sette det sammen til bomber). Våpendelen av prosjektet ble lagt i en skuff mens den sivile delen av prosjektet ble skilt ut til det som i dag er institutt for energiteknikk (det er de som eier og driver reaktoren på Kjeller). Hvor lang tid vi hadde brukt på å skaffe oss bomber i dag er ikke greit å si men alt fra 1-10 år høres sannsynlig ut. Den største hindringen hadde ikke vært tekniske vanskeligheter, ressurser eller press fra omverdenen men motstand internt. Støtten i befolkningen for å lage egne atomvåpen er nok heller laber. Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Norge hadde faktisk et atomvåpenprosjekt på slutten av -40 tallet. Vi kom så langt at vi hadde løst alle viktige vitenskapelige spørsmål Jeg har vanskelig for å tro det. Kilde? Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Hvorfor hadde Norge en tungtvannsfabrikk i Telemark? Var det nazistene som bygget den, eller var den der da vi ble invadert? Han som sitter ved siden av meg sier at den var der før invasjonen, og vi ble invadert delvis pga. fabrikken... Lenke til kommentar
M98kF1 Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 [...]Jeg har vanskelig for å tro det. Kilde? Her er en kilde Sammendraget er: Norge prøvde, sammen med Sverige, å utvikle en atombombe rett etter 2. verdenskrig. Norge skrinla sine planer i 1948, Sverige holdt på litt lenger. Lkevel hadde Norge en av verdens første skikkelige reaktorer, JEEP 1 på kjeller, i drift i 1951 og "vi" lå langt fremme på atomforskning. Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Hvorfor hadde Norge en tungtvannsfabrikk i Telemark?Var det nazistene som bygget den, eller var den der da vi ble invadert? Han som sitter ved siden av meg sier at den var der før invasjonen, og vi ble invadert delvis pga. fabrikken... Vi hadde ikke en tungtsvann fabrikk, det var vel heller et biprodukt av hydrogenproduksjonen. Lenke til kommentar
M98kF1 Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 (endret) [....]Vi hadde ikke en tungtsvann fabrikk, det var vel heller et biprodukt av hydrogenproduksjonen. hmmm... fra wikipedia: "I 1934 bygget Norsk Hydro det første kommersielle tungtvannsanlegget i Vemork med en kapasitet på 1,2 tonn i 1940." Edit: fra Hydro.com: "Blant prosjektene som ble bearbeidet og realisert var framstilling av tungtvann (deuterium) ved hjelp av elektrolyseteknologi. I tilknytning til hydrogenfabrikken på Vemork ved Rjukan bygde selskapet et anlegg for høykonsentrasjon av tungtvann. Produksjonen kom i gang i desember 1934." Endret 8. juni 2009 av M98kF1 Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 [....]Vi hadde ikke en tungtsvann fabrikk, det var vel heller et biprodukt av hydrogenproduksjonen. hmmm... fra wikipedia: "I 1934 bygget Norsk Hydro det første kommersielle tungtvannsanlegget i Vemork med en kapasitet på 1,2 tonn i 1940." "The heavy water was generated as a by-product of producing fertilizer. Norsk Hydro supplied the world's scientific community with heavy water only as a sideline." http://www.globalsecurity.org/wmd/ops/vemork.htm Lenke til kommentar
M98kF1 Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 [...] Norsk Hydro supplied the world's scientific community with heavy water only as a sideline."[...] Likevel var Hydro verdens største (og omtrent eneste) produsent av D2O på den tiden, så å kalle det "biproduksjon" er rimelig missvisende. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Norge hadde faktisk et atomvåpenprosjekt på slutten av -40 tallet. Vi kom så langt at vi hadde løst alle viktige vitenskapelige spørsmål Jeg har vanskelig for å tro det. Kilde? Olav Njølstad og Olav Wicken: Kunnskap som våpen:- Forsvarets forskningsinstitutt 1945- 75. Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 [...] Norsk Hydro supplied the world's scientific community with heavy water only as a sideline."[...] Likevel var Hydro verdens største (og omtrent eneste) produsent av D2O på den tiden, så å kalle det "biproduksjon" er rimelig missvisende. Ingen har kalt det en "biproduksjon", og som sagt produserte Norsk Hydros fabrikk på Rjukan hovedsaklig gjødsel, og et biprodukt av den metoden de brukte var tungtvann. De produserte ca 12tonn tungtvann i året, så en biproduksjon er sletts ikke missvisende selv om de var den største produsenten av tungtvann. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 (endret) Vi hører stadig at sex frigir endorfiner og virker som naturlig morfin. Hvorfor er det da ikke resept på sex? Snakker vi om veldig lave doser? Er det noen medisinsk forskjell på en hyrdestund, og en pille med veldig lite virkestoff? Kan man bli tatt i dopingkontroll etter å ha hatt sex? Endret 8. juni 2009 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Resept på sex er en smule kontroversielt for å si det mildt. Det var faktisk oppe i debatten før forbudet mot kjøp av sex. Da var det ikke den smertelindrende effekten som var i fokus men det å gi folk som "led" av mangel på sex en lovlig måte å skaffe seg det på. Det ble dratt frem eksempler om handikappede som ikke klarte å skaffe seg sex på gratis måte og som hadde fått dekket handicap-taxi til og fra horestrøkene i Oslo og til og med hjelp til å rulle inn på et av horehusene. Det er altså et svært kontroversielt tema som Norge neppe er moden for ennå. Særlig ikke etter å ha sett resultatet av sexkjøp-saken. PS. Endorfin-effekten går jo over rimelig kjapt. Morfin varer i mange timer så vidt meg bekjent. Lenke til kommentar
lolidude Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Hvorfor står det ''Drink then swallow'' på Pepsi flaskene? Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Norge hadde faktisk et atomvåpenprosjekt på slutten av -40 tallet. Vi kom så langt at vi hadde løst alle viktige vitenskapelige spørsmål Jeg har vanskelig for å tro det. Kilde? Olav Njølstad og Olav Wicken: Kunnskap som våpen:- Forsvarets forskningsinstitutt 1945- 75. USA brukte ~5 år på å lage den første atombomben og det var med noen av de smarteste vitenskapsmennene, alle samlet på et sted med ubegrenset ressurser. Sovjet testet sin første bombe i 1948, og de hadde drevet forskning på kjernefysikk siden 1930. Etter å ha lest litt om hvilke problemer fysikerne på Manhattanprosjektet støttet på for da de laget bomba så har jeg det intrykket at det sletts ikke var en triviell oppgave et relativt lite forskningsmiljø i Norge ville klart og løse på 3-4 år. Jeg går utifra at "alle viktige vitenskapelige spørsmål" ikke betyr det jeg ville ha lagt i et slikt utsagn, men jeg tviler ikke på at de skjønte prinsippet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå