Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

De minste tankene, 8 liter, inneholder ca 1100 liter komprimert helium. En ballong tar anslagsvis 10 liter. Hvis man har tanken selv så koster påfylling av den ca 500 kr. Altså ~5 kroner per fylte ballong.

 

At selve ballongene med trykk og form koster så mye som 13-20 kr er jeg overrasket over.

[Simen1]

Man kan jo feks nevne valutaspekulanter, enkelte politikere, andre som tar viktige og negative avgjørelser, reklamebransjen osv.

Jeg vil tilføye:

- de som får mer statlige subsidier enn de produserer av samfunnsverdier.

- kriminelle (men de har jo ikke akkurat noen streikekasse )

 

Hvordan måler man avstand mellom jorden og forskjellige ting ute i verdensrommet? (Stjerner, planeter, kometer?) Og hvordan måler man avstanden mellom de forskjellige stjernene og planetene?

Vil kanskje tro de gjør det ved noe sonaropplegg? Lydbølger de sender ut og ser hvor lang tid det tar før de returnerer eller noe i den duren

Med mange lysår i mellom kan jeg garantere at det ikke er mulig. Ennå mer umulig blir det når det ikke finnes lyd i rommet. (Lyd er trykkbølger i luft og det er som kjent ikke luft i verdensrommet).

 

Avstanden kan måles på mange måter. På fjerne objekter er det vanlig å se på rødforskyvning og formen på stjernestrukturene. På nære objekter (planeter og kometer) følger man deres bane rundt sola (eller planeter osv) for å beregne hastighet og avstand.

[Frexxia]

Avstanden til månen måler man vel ved å måle tiden det tar for en laserpuls å bli reflektert tilbake til jorda. (Det ble utplassert speil under en av månelandingene)

[SeaLion]

Hvordan måler man avstand mellom jorden og forskjellige ting ute i verdensrommet? (Stjerner, planeter, kometer?) Og hvordan måler man avstanden mellom de forskjellige stjernene og planetene?

Avstanden til månen måler man med laserlys. På en av måneferdene ble det satt opp 3 speil montert vinkelrett på hverandre, som innsiden av en halv kube, uansett hvordan en lysstråle treffer et sånt trippelspeil så sendes lystrålen alltid tilbake i samme retning som strålen kom inn med (det er samme system som brukes i såkalte kattøyereflekser). Når man vet lyshastigheten er det bare å måle tidsdifferansen fra når lyspulsen ble sendt mot månen til den kommer tilbake, og nøyaktigheten er svært god. Det er ut fra disse målingene vi nå vet at middelavstanden til månen øker med 3,8 cm per år.

 

Avstanden til sola og planetene i solsystemet er det litt vanskeligere å beregne, men man bruker bl.a Newtons tyngdeformler kombinert med Keplers beregningsmodell for planetbaner kombinert med observasjoner av planetenes posisjoner/forflytning i forhold til stjernehimmelen bak. For de to innerste planetene Merkur og Venus kan man også få beregningsdata fra de gangene disse planetene passerer foran sola, såkalte merkur- og venuspassasjer. Den siste venuspassasjen synlig fra Norge skjedde 31. mai 2003 og det er over hundre år til neste gang.

 

Avstanden til nære stjerner, opp til ca 50 lysår unna, måles ved hjelp av den såkalte parallaksemetoden. Da bruker man det faktum at jordas bane har en viss størrelse (bredde) og måler disse nære stjernenes tilsynelatende fram-og-tilbake-forflytning i forhold til fjernere objekter. Resten er ren geometri (måling av vinkler).

 

Avstanden enda fjernere objekter, altså avstandene til de fleste stjernene i vår egen galakse Melkeveien og avstanden til andre galakser finner man ved hjelp av lysets rødforskyvning, en dopplereffekt for lys. Universet utvider seg, så dess lengre unna et objekt er dess mer rødforskjøvet er lyset derfra.

 

Rødforskyvning betyr ikke at lyset fra stjernen/galaksen blir synlig rødere, for rødforskyvningen er like stor for hele det elektromagnetiske spekteret, så det som opprinnelig var UV-lys og enda "blåere" stråling endres til å bli synlig lys og erstatter det lyset som har forsvunnet ut på den røde siden av spekteret. Men ved å spalte opp stjernens lys i et spekter, så kan man se forskyvningen av en del kjente absobasjonslinjer for en del kjente gasser i stjernenes atmosfære. Ut fra disse målingene beregner man avstanden til objektet.

 

Vil kanskje tro de gjør det ved noe sonaropplegg? Lydbølger de sender ut og ser hvor lang tid det tar før de returnerer eller noe i den duren

Som nevnt over: Erstatt lyd (som ikke har noe å forplante seg i i verdensrommet) med lys, så har du metoden de bruker for å måle avstanden til månen.

 

Men hvis de skulle bruke en lyssonar for å måle avstanden til f.eks Melkeveiens sentrum, så ville det ta ca 60.000 år før lyspulsen kom tilbake, lyset bruker nemlig 30.000 år hver vei. Det er derfor vi sier at avstanden er 30.000 lysår. Lysår er altså et lengdemål, et lysår er 9.460.730.472.580,8 km.

[co2]

Høykvalitetsbildene som nettopp ble tatt av Neptun, hvor lang tid tar det å få sendt slike bilder tilbake til jorden?

[A-Jay]

Høykvalitetsbildene som nettopp ble tatt av Neptun, hvor lang tid tar det å få sendt slike bilder tilbake til jorden?

Radiobølger reiser med lysets hastighet. Så hvis vi ser bort fra tiden det tar å prosessere og kode bildene er tiden (cirka):

 

Avstand til Neptun / lysets hastighet = 4,5 * 10^12 m / 3 * 10^8 m/s = 15 000 sekunder = drøye 4 timer

 

Dette er en cirka-tilnærming, antar at avstanden mellom Jorden og Neptun ikke har endret seg vesentlig mellom når bildene var tatt og skrivende stund og at avstanden mellom Neptun og sonden ikke er vesentlig.

 

I skrivende stund er avstanden Jorden-Neptun cirka 30 astronomiske enheter, men det endrer seg hele tiden.

Endret 28. mai 2009 av A-Jay

[Skjelvgråt]

Er Highschool det samme som vidregående her i Norge?

[A-Jay]

Er Highschool det samme som vidregående her i Norge?

High School tilsvarer cirka videregående skole ja.

Endret 28. mai 2009 av A-Jay

[Sondring]

Høykvalitetsbildene som nettopp ble tatt av Neptun, hvor lang tid tar det å få sendt slike bilder tilbake til jorden?

 

I tillegg til tiden som A-Jay nevner, så er overførings hastigheten til Voyager 115,200 bps så vidt jeg ser.

(Er det voyager bilder vi snakker om? New Horizons er vel ikke i nærheten av Neptun enda?)

[Mariia*]

jeg lurer på en ting:

 

det er mange lesbiske jenter som kler seg som gutter, og ser veldig ut som en gutt også.

men når man er lesbisk så er man jo ute etter det samme kjønn; jenter, og alle prøver jo å se sitt beste ut for og tiltrekke seg oppmerksomhet fra dem de liker. Men lesbiske er jo interesserte i jenter, ikke "gutter". Så hvorfor kler de seg som gutter da?

 

Det er vanskelig å formulere dette, men håper dere skjønner hva jeg mener:)

[michael691]

Fordi de føler at de er en gutt. Da vil de gå etter jenter og evt. kle seg som en gutt.

[Reeve]

Hvordan måler man avstand mellom jorden og forskjellige ting ute i verdensrommet? (Stjerner, planeter, kometer?) Og hvordan måler man avstanden mellom de forskjellige stjernene og planetene?

Avstanden til månen måler man med laserlys. På en av måneferdene ble det satt opp 3 speil montert vinkelrett på hverandre, som innsiden av en halv kube, uansett hvordan en lysstråle treffer et sånt trippelspeil så sendes lystrålen alltid tilbake i samme retning som strålen kom inn med (det er samme system som brukes i såkalte kattøyereflekser). Når man vet lyshastigheten er det bare å måle tidsdifferansen fra når lyspulsen ble sendt mot månen til den kommer tilbake, og nøyaktigheten er svært god. Det er ut fra disse målingene vi nå vet at middelavstanden til månen øker med 3,8 cm per år.

 

Avstanden til sola og planetene i solsystemet er det litt vanskeligere å beregne, men man bruker bl.a Newtons tyngdeformler kombinert med Keplers beregningsmodell for planetbaner kombinert med observasjoner av planetenes posisjoner/forflytning i forhold til stjernehimmelen bak. For de to innerste planetene Merkur og Venus kan man også få beregningsdata fra de gangene disse planetene passerer foran sola, såkalte merkur- og venuspassasjer. Den siste venuspassasjen synlig fra Norge skjedde 31. mai 2003 og det er over hundre år til neste gang.

 

Avstanden til nære stjerner, opp til ca 50 lysår unna, måles ved hjelp av den såkalte parallaksemetoden. Da bruker man det faktum at jordas bane har en viss størrelse (bredde) og måler disse nære stjernenes tilsynelatende fram-og-tilbake-forflytning i forhold til fjernere objekter. Resten er ren geometri (måling av vinkler).

 

Avstanden enda fjernere objekter, altså avstandene til de fleste stjernene i vår egen galakse Melkeveien og avstanden til andre galakser finner man ved hjelp av lysets rødforskyvning, en dopplereffekt for lys. Universet utvider seg, så dess lengre unna et objekt er dess mer rødforskjøvet er lyset derfra.

 

Rødforskyvning betyr ikke at lyset fra stjernen/galaksen blir synlig rødere, for rødforskyvningen er like stor for hele det elektromagnetiske spekteret, så det som opprinnelig var UV-lys og enda "blåere" stråling endres til å bli synlig lys og erstatter det lyset som har forsvunnet ut på den røde siden av spekteret. Men ved å spalte opp stjernens lys i et spekter, så kan man se forskyvningen av en del kjente absobasjonslinjer for en del kjente gasser i stjernenes atmosfære. Ut fra disse målingene beregner man avstanden til objektet.

 

Vil kanskje tro de gjør det ved noe sonaropplegg? Lydbølger de sender ut og ser hvor lang tid det tar før de returnerer eller noe i den duren

Som nevnt over: Erstatt lyd (som ikke har noe å forplante seg i i verdensrommet) med lys, så har du metoden de bruker for å måle avstanden til månen.

 

Men hvis de skulle bruke en lyssonar for å måle avstanden til f.eks Melkeveiens sentrum, så ville det ta ca 60.000 år før lyspulsen kom tilbake, lyset bruker nemlig 30.000 år hver vei. Det er derfor vi sier at avstanden er 30.000 lysår. Lysår er altså et lengdemål, et lysår er 9.460.730.472.580,8 km.

 

Parallakesmetoden brukes i dag til å måle avstanden til stjerner så langt borte som 3000 lysår. Det er også en tredje metode en bruker for å måle avstanden til stjerner, nemlig ved å se på pulserende stjerner, eller spesielle stjerner, en type stjerne en kan regne seg frem til hvor sterkt de lyser hvis en finner frekvensen dem pulserer med. Når en vet hvor mye en slik stjerne utstråler totalt, og måler hvor mye lys som treffer jorden, så kan man bruke matematikk til å regne seg frem til hvor langt unna stjernen er. Jeg er usikker på hvor langt unna en kan bruke denne metoden, men jeg mener å huske at den i det minste er brukt til å måle avstanden til andre galakser som ligger relativt nært. (1-3 millioner lysår). Denne er ikke like nøyaktig som parallaksemetoden, men ganske mye mer nøyaktig enn rødforskyvningsmetoden. Røforskyvningen er ganske unøyaktig, siden den baserer seg på at universet utvider seg, og ikke tar med bevegelser mellom objekter i universet samtidig. For eksempel vet vi at Andromedagalaksen nærmer seg oss, men i følge rødforskyvningsmetoden burde den bevege seg vekk fra oss med over 40 km/s. Men på svært store avstander blir denne hastigheten så dominerende at en kan (som SeaLion skriver) måle rødforskyvningen, og bruke Hubbles lov og finne avstanden.

 

 

Fordi de føler at de er en gutt. Da vil de gå etter jenter og evt. kle seg som en gutt.

 

Men hva med de lesbiske jentene som er sammen med disse nesten-guttene (i mangel på bedre ord)?

Endret 28. mai 2009 av Zeke

[michael691]

Fordi de føler at de er en gutt. Da vil de gå etter jenter og evt. kle seg som en gutt.

 

Men hva med de lesbiske jentene som er sammen med disse nesten-guttene (i mangel på bedre ord)?

 

De kler vel seg det samme. Jeg er ikke ekspert på dette

[duperjulie]

Eg høyrte nettopp på Kommisjonen at prisen på ein heliumsballong var typ 100 kr. Ein slik ballong som ungane leikar seg med på t.d. 17. mai. Kor mykje kostar det å lage ein slik ballong?

Det å fylle opp ein slik ballong tar jo maks 10 sekunder. Har nokon ein anelse om kor mykje gass som går med på å lage ein slik ballong? Evt. prisar på dette?

 

Er berre nyfiken eigentleg. Det må jo bli ein grei forteneste pr. ballong.

 

Kommisjonen som i det gamle radioprogrammet til Antonsen og Golden? Isåfall, hvor har du fått tak i podcasten?

[beerformyhorses]

Der tar du feil. En streik består i at noen surpomper bestemmer seg for å ikke utføre arbeidet sitt fordi de er misfornøyde med et eller annet. I en fri økonomi vil deres arbeid være verdiskapende. (Ellers hadde ingen giddet å betale dem for å utføre det i utgangspunktet.) Dette betyr at mindre verdier blir skapt.

 

Det er ikke riktig, det er mange som har jobber som ikke tilfører samfunnet netto verdi, som ødelegger verider, eller med minimal verditilførsel. Men i denne sammenhengen kan man vel trygt anta at de fleste som streiker tilfører verdier.

 

AtW

 

Hvilke jobber skulle så det være? Husk at godene de produserer ikke nødvendigvis må være materielle for å øke samfunnets nytte.

Det eneste eksempelet jeg kan komme på i farten er hvis man i utgangspunktet har en dårlig regulering slik at streik fører til feks fører til en stor reduksjon miljøforurensning slik at netto endring i samfunnets nytte blir positiv.

 

Man kan jo feks nevne valutaspekulanter, enkelte politikere, andre som tar viktige og negative avgjørelser, reklamebransjen osv.

 

AtW

 

 

Jeg vil tilføye:

- de som får mer statlige subsidier enn de produserer av samfunnsverdier.

- kriminelle (men de har jo ikke akkurat noen streikekasse )

 

Spekulanter kan skape verdier ved å øke likviditet samt fremme fornuftig styring. Dette er imidlertid ikke poenget, da du for å kunne streike i den forstand vi snakker om her må være ansatt av noen. (Som formoderlig mener at du skaper en verdi med ditt virke.)

 

Men hva er det dere argumenter for her egentlig? At det er mulig å ikke tilføre samfunnet verdier med sin virksomhet?

Jeg forstår ikke helt hva du ønsker å få frem ved å påpeke at kriminelle ikke skaper verdier. Assosiasjonene flyter til cpt. Obvious.

 

 

I en fri økonomi finnes det ikke subsidiering av næringer. Og utgangspunktet for å subsidiere en næring er jo nettopp at den ikke genererer nok verdier til at folk gidder å betale for den i utgangspunktet. Allikevel er det nok rimelig å anta at en streik i en av de subsidierte næringene vil føre til et samfunnsmessig tap pga dens uforutsigbare natur, selv om bransjen som helhet gir netto negativ verdiskapning.

 

Det er klart at det går ann å tenke seg situasjonener der "feilvurderinger" fører til at en streik i teorien gir positiv nytte. Imidlertid vil dette som nevnt i de aller fleste tilfeller være et resultat av dårlig regulering, (Der naboeffekten av feks forurensning spiller inn som nevnt.) siden det å ansette noen som ikke skaper verdier i en fri økonomi vil lede til tap av profitt.

Igjen finnes det unntak. Reklamebransjen er et eksempel på en bransje som ofte får "pepper". Det kan være vanskelig å se hvordan de skaper verdier, annet enn at de øker etterspørselen . Hvis dette går på bekostning av en annen produsent som i utgangspunktet er mer effektiv ser det ut til at det samfunnsemessige overskuddet reduseres. Men hvis vi argumenterer på denne måten er uansette reklamefolk å anse som konsulenter og dermed ikke relevante i forhold til streikeproblematikken.

[beerformyhorses]

...

Ikke for å kverulere men man kan jo også argumentere med at tid er penger og at det å ha ferie eller sitte på rompa og drikke kaffe har en egenverdi. Men nå finnes det ikke akkurat noen "valutaomregning" mellom livskvalitet og penger.

 

Det å ha penger i dag har alltid større verdi enn å ha penger i morgen. Hvis du ikke ønsker å bruke pengene i dag kan du selge dem til noen andre å tjene på rentepåslaget.

 

"Valutaomregningen" mellom penger og livskvalitet er i akkurat dette tilfellet ganske enkel. Hvis vi for enkelhets skyld antar nyttefunksjonen til din livskvalitet er gitt av en kombinasjon av fritid og penger, og at arbeidet ikke gir nytte i seg selv er nytteverdien av en time fritid lik lønnen du fikk for den siste timen du ønsket å arbeide. Den marginale nytten av en time fritid er med andre ord lik lik markedsverdien av en time av din tid.

[ATWindsor]

Spekulanter kan skape verdier ved å øke likviditet samt fremme fornuftig styring. Dette er imidlertid ikke poenget, da du for å kunne streike i den forstand vi snakker om her må være ansatt av noen. (Som formoderlig mener at du skaper en verdi med ditt virke.)

 

Men hva er det dere argumenter for her egentlig? At det er mulig å ikke tilføre samfunnet verdier med sin virksomhet?

Jeg forstår ikke helt hva du ønsker å få frem ved å påpeke at kriminelle ikke skaper verdier. Assosiasjonene flyter til cpt. Obvious.

 

Essensen er vel todelt. 1. At en bedrift tror en person tilfører verdi betyr ikke at han gjør det. 2. At noen tilfører en positiv verdi til bedriften trenger ikke å bet at han ikke tilfører en negativ verdi til samfunnet. Mao en fri økonomi er ingen garanti for at arbeided er verdiskapende på samfunnsnivå.

 

AtW

[beerformyhorses]

Spekulanter kan skape verdier ved å øke likviditet samt fremme fornuftig styring. Dette er imidlertid ikke poenget, da du for å kunne streike i den forstand vi snakker om her må være ansatt av noen. (Som formoderlig mener at du skaper en verdi med ditt virke.)

 

Men hva er det dere argumenter for her egentlig? At det er mulig å ikke tilføre samfunnet verdier med sin virksomhet?

Jeg forstår ikke helt hva du ønsker å få frem ved å påpeke at kriminelle ikke skaper verdier. Assosiasjonene flyter til cpt. Obvious.

 

Essensen er vel todelt. 1. At en bedrift tror en person tilfører verdi betyr ikke at han gjør det. 2. At noen tilfører en positiv verdi til bedriften trenger ikke å bet at han ikke tilfører en negativ verdi til samfunnet. Mao en fri økonomi er ingen garanti for at arbeided er verdiskapende på samfunnsnivå.

 

AtW

 

Men i en fri og økonomi:

 

1. Vil arbeidsgiver raskt bli utkonkurrert.

 

2. Ikke absolutt nødvendigvis, men det er vanskelig å se en situasjon i en velregulert økonomi der den negative verdien han tilfører er så stor at den utveier den positive verdien han tilfører bare i kraft av å være konsument. Det kan selvfølgelig anføres at han ville tilført en større verdi dersom han var ansatt i en annen posisjon, men hvis vi går ut i fra at han faktisk tilfører bedriften en større verdi i sin nåværende posisjon (se pkt 1.) er det rimelig å gå ut ifra at noen uansett vil bli ansatt til å utføre hans nåværende arbeide.

[aspic]

Eg høyrte nettopp på Kommisjonen at prisen på ein heliumsballong var typ 100 kr. Ein slik ballong som ungane leikar seg med på t.d. 17. mai. Kor mykje kostar det å lage ein slik ballong?

Det å fylle opp ein slik ballong tar jo maks 10 sekunder. Har nokon ein anelse om kor mykje gass som går med på å lage ein slik ballong? Evt. prisar på dette?

 

Er berre nyfiken eigentleg. Det må jo bli ein grei forteneste pr. ballong.

 

Kommisjonen som i det gamle radioprogrammet til Antonsen og Golden? Isåfall, hvor har du fått tak i podcasten?

Radioprogrammet lev vidare i beste velgåande på P4, eg kan sende deg link til podcastane når eg kjem heim.

[Kahuna]

Men i en fri og økonomi:

 

1. Vil arbeidsgiver raskt bli utkonkurrert.

 

2. Ikke absolutt nødvendigvis, men det er vanskelig å se en situasjon i en velregulert økonomi der den negative verdien han tilfører er så stor at den utveier den positive verdien han tilfører bare i kraft av å være konsument. Det kan selvfølgelig anføres at han ville tilført en større verdi dersom han var ansatt i en annen posisjon, men hvis vi går ut i fra at han faktisk tilfører bedriften en større verdi i sin nåværende posisjon (se pkt 1.) er det rimelig å gå ut ifra at noen uansett vil bli ansatt til å utføre hans nåværende arbeide.

Kan en økonomi være fri og velregulert på samme tid? Det høres virkelig ut som en selvmotsigelse...