Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Utan å ha lest meg opp på emnet, så kjem eg med føljande påstand;

 

Hos menneskjer er det ikkje hjernen som fortel korleis vi skal vakse, men DNAet vårt. Det er det same i trer, som består av planteceller. Planteceller har eit arvestoff molekyl i cellekjernen, det er DNAet.

 

Det treng heller ikkje noko hjerte, da det ikkje har ein blodstraum. Næringa tas opp via røter og blir så omdanna til Glukose via fotosyntesen eller celleånding. Glukose er ein form for sukker (druesukker?) som treet, og planter generelt, kan bruke til å vakse og bli større.

 

Tar forbehold om eventuelle feil i innlegget! Beklagar for eventuell misinformering!

Lenke til kommentar

Hjernen har vel noe med hvordan vi vokser å gjøre? Mener bl.a. å ha sett en episode av House hvor en jente med svulst på hjernen var kortvokst(uten at jeg skal dra noen konklusjon på bakgrunn av en serie).

 

Og trærne har jo gjennomstrømning av vann og glukose og slikt vel?

Lenke til kommentar
Korleis oppstår disse eigenskapane som er betre tilpassa, da? Er det ein lav form for mutasjon når DNAet ditt skapast, eller ein blanding av dine foreldre sine DNAer som førar til noko heilt nytt?

 

Eg kan forstå korleis ein kan arve f.eks. ein lang hals ved at ein av foreldra hadde det, men andre eigenskapar som ikkje har nokon samanheng med foreldra, eller lengre bak i slekta, korleis har dei oppstått? Er det, som eg sa, ein lav form for mutasjon? Kanskje det finnast eit begrep for det?

 

Takk for svar!

 

Variasjon som følge av tilfeldige mutasjoner. Tenk deg, hvis du har søsken, skulle ikke disse vært identisk med deg? Det er samme arvemateriale, altså samme deler du får fra din mor og samme deler du får fra din far. Allikevel er det forskjeller. Dette er som sagt tilfeldig. Så er det den ikke-tilfeldige prosessen, seleksjon. Hvis du for eksempel tåler kulde bedre enn de fleste andre, og noe skjer med det moderne samfunnet, hadde kanskje du hatt større sjans til å leve videre, og få avkom som kanskje får disse genene.

Lenke til kommentar

Leste en artikkel om verdens raskeste PC:

"Japanske Fujitsu har nylig annonsert en Sparc64-prosessor som kan utføre 128 milliarder kalkulasjoner per sekund!"

 

Det jeg lurer på, hva er et kalkulasjon? Er det noen som kan gi meg et eksempel på hva et kalkulasjon kan være? altså 1 kalkulasjon, slik at jeg kan gange det med 128 milliarder, så får jeg et noen lunde pekepinn på hvor mye arbeid den kan utføre.

Lenke til kommentar
Hva er det egentlig som er "hjertet" til treet, som driver alt rundt. Og hva er "hjernen" som forteller hvordan treet skal vokse, og når det skal springe osv.?

 

 

Hvordan treet vokser avgjøres av hormoner. Et av disse er f.eks: auxiner.

 

Auxiner blir dannet på skyggesiden av planter og får grenen til å bøye seg motsatt vei (altså mot lyset) Disse transporteres ned til roten av treet, hvor de akumilerer. Ved store mengder virker hormonet motsatt. altså vill røttene peke vekk fra lyset.

 

Når det kommer til "hjerte av treet" er det riktig som det sies. Vann transporteres oppover gjennom silrør. Grunnen til at det transporteres er pga osmose. Du kan tenke på det som en sugerørseffekt. Vannet fordamper i bladene og noe går til å danne C6H12O6 (Druesukker) som er planten\treets energireserve. Denne dannes gjennom fotosyntesen. Ved celleånding bruker man druesukkeret og man bryter det ned til Co2, vann og energi. Poenget: Når det er mindre vann øverst i treet enn nederst vill vannet gå oppover ved en type diffusjon (fra sted med høy konsentrasjon til sted med lav konsentrasjon) som ja kalles osmose :)

 

Trær har jo som kjent ingen hjerne, som jeg sa tidligere er det plantehormoner som bestemmer plantes vekst.

 

 

I kroppen er det også hormoner+ytre påvirknigner som bestemmer veksten. Akkurat som ved planter.

Lenke til kommentar
Hvorfor klarer ikke gamle organisasjoner som er oppkalt etter hjembyen å følge med når byen skal staves på en mer moderne måte?

De eneste som er pålagt å følge reglene for korrekt rettskriving og navnsetting er det offentlige, altså det som eies av staten, fylkene og kommunene. Språkrådet er det offentlige kontrollorganet som skal sørge for at rettskrivingsreglene følges ved offentlig navnsetting og skilting.

 

Private firmaer og organisasjoner har lov å gjøre som de vil. Et navnebytte, selv om det kun innebærer litt endret rettskriving, koster mye mer penger enn folk flest tenker over, for dette innebærer f.eks endring av registreringen i Brønnøysundsregisteret, endring av logo, nyopptrykking av bannere, nye skilt, nye brevark, konvolutter, visittkort og endring av nettsider. Idrettslag må skaffe seg nye drakter.

 

Aviser og media oppfattes ofte som noe offentlig, men er som oftest privateid. Disse er altså ikke nødt til å følge rettskrivingsreglene. De fleste avisene og de ulike tidsskriftene forsøker likevel å følge rettskrivingsreglene, av hensyn til leserne.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar
Kan trær dø av alderdom? De dør jo av vind og vær, og at de hugges ned. Men har aldri hørt om trær som dør av alderdom, de blir jo flere hundre år gamle.

Nei, trær kan faktisk ikke død av alderdom, de dør alltid av andre årsaker som råte, vindfall, skogbrann, sykdommer, soppangrep eller angrep av ulike skadedyr. Eller av tømmerhogst.

 

Det eldste nålevende treet (som man vet om) er et grantre i Midt-Sverige, som i følge undersøkelser er 9550 år gammelt. Det vil altså si at det slo rot der ganske kort tid etter at isen trakk seg tilbake fra den siste istiden.

http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179769

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Ved evolusjon er det ikke bare et resultat av seleksjon som fører egenskaper videre, men også kroppens aktive utvikling, slik jeg har forstått det.

 

Hva konkret er det som styrer slik utvikling? Er det lokal stimuli, direkte påvirkning fra underbevissthet eller responderende DNA?

Lenke til kommentar

Hvorfor blir mennesker gamle, og ikke fornyet på samme måte som trærne? Dvs. at alle celler i kroppen blir byttet ut konstant. Inkludert bein, knokler og bindevev osv.

Menneskekroppen er dum. :p

 

EDIT: co2: Ved aktiv utvikling føres ikke egenskapen videre. En apekatt som lærer/tilpasser seg å leve i et arktisk miljø har trosset genene. Med mindre den har mutert vil ikke avkommet ha noe bedre sjangs til å overleve i et arktisk miljø enn apekatter generelt. Banalt eksemple, men du tar vel poenget :p. Så det du vil fram til er kansje mutagener?

Endret av Todda7
Lenke til kommentar

Hmm.. jeg tenkte på for eksempel på at det i USA er tendenser til at folk får mindre føtter som følger av mindre fysisk mosjon/bevegelse. Men er vel godt mulig at dette bare er myte eller konsekvens av muskelsvinn/stimuli. Ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Hvorfor blir mennesker gamle, og ikke fornyet på samme måte som trærne? Dvs. at alle celler i kroppen blir byttet ut konstant. Inkludert bein, knokler og bindevev osv.

Menneskekroppen er dum. :p

Celler i kroppen blir byttet ut konstant, men det ville blitt noe herk med folk som blei millioner av år. Dog er sikkert noe som ikke blir byttet ut, hva vet vel jeg :p

Endret av Dan-The-Man
Lenke til kommentar
Hmm.. jeg tenkte på for eksempel på at det i USA er tendenser til at folk får mindre føtter som følger av mindre fysisk mosjon/bevegelse. Men er vel godt mulig at dette bare er myte eller konsekvens av muskelsvinn/stimuli. Ikke vet jeg.

Det er godt mulig. Når jeg tenker meg om virker ikke svaret mitt logisk, da evolusjonen ville tatt mye lenger tid. Jeg bare videreformidler det jeg lærte på Videregående ...

Mennesket følger for øvrig ikke "evolusjonen" lengre (bare i mye mindre grad) da 1: mennesker lever i så forskjellige økosystemer med forskjellige problemer (AIDS, fedme, alderdom, sult osv) 2: "dårlige" mennesker (genetisk sett) har ofte like god sjangs for å få barn og reprodusere seg som "gode" mennesker. Et eksempel er jo at høyt utdannede personer i Norge gjennomsnittlig har mindre barn enn lavt utdannede personer. På denne måten fostrer vi dumhet, med tanke på at intelligensen ofte (ikke nødvendigvis, men gjennomsnittlig) er høyere hos høyt utdannede kontra lav utdannede personer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...