Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Er Norge det eneste landet som bruker den typen brusflasker som vi gjør?

Jeg har reist litt io Europa, og både Sverige og Russland bruker en mye mykere type brusflaske, som sikkert smeltes om i stedet for å vaskes.

 

Og en ting til:

Nederst ved bunnen på norske flasker er en serie med firkanter etset inn i plasten.

HVORFOR?

En kompis sier at hver gang en flaske blir gjenbrukt, så får den en ny firkant etset inn.

Når den har oppnådd et visst antall firkanter, blir den smeltet om.

 

Er dette sannheten?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
En kompis sier at hver gang en flaske blir gjenbrukt, så får den en ny firkant etset inn. Når den har oppnådd et visst antall firkanter, blir den smeltet om. Er dette sannheten?

Det er sannheten ja.

 

Kilde: Bryggerimesteren på Mack bryggeri i Tromsø.

Lenke til kommentar

Det krever langt mer energi å smelte om glass enn å smelte om plast.

 

Vår løsning er nok mer miljøvennlig enn å smelte om hver gang, men det er en del ulemper. Jeg opplevde en gang å kjøpe en cola som var blålig og luktet rimelig suspekt, og tuten på flaska hadde store sagmerker. Jeg drakk ikke av den for å si det sånn. Hvordan det er mulig aner jeg ikke.

Endret av Frexxia
Lenke til kommentar
En kompis sier at hver gang en flaske blir gjenbrukt, så får den en ny firkant etset inn. Når den har oppnådd et visst antall firkanter, blir den smeltet om. Er dette sannheten?

Det er sannheten ja.

 

Kilde: Bryggerimesteren på Mack bryggeri i Tromsø.

Trodde det bare var en mye, og at firkantene fortalte hvor den var produsert? Mener det har blitt spurt om et par ganger tidligere i tråden.

Lenke til kommentar
Det krever langt mer energi å smelte om glass enn å smelte om plast.

 

Vår løsning er nok mer miljøvennlig enn å smelte om hver gang, men det er en del ulemper. Jeg opplevde en gang å kjøpe en cola som var blålig og luktet rimelig suspekt, og tuten på flaska hadde store sagmerker. Jeg drakk ikke av den for å si det sånn. Hvordan det er mulig aner jeg ikke.

Flaskene sjekkes av et automatisk system, og selv om dette systemet er veldig bra er det ikke feilfritt. Det er så godt som umulig å få null feilrate, så innimellom slipper flasker igjennom som ikke burde sluppet igjennom.

 

redigert:

Produsentene er forøvrig interessert i slike feilvarer da det både hjelper dem føre statistikk over hvor mange flasker som ikke er rene nok, og å finne ut hvilke fremmedlegemer systemet ikke klarer å oppdage. Kun om de vet dette kan de forbedre systemet.

Endret av Zlatzman
Lenke til kommentar
Var dette noe han sa til deg på en omvisning, eller har du en link?

På en omvisning for omtrent 15 år siden, den gangen jeg drev med automatisering.

 

En ting til:

Et TV-program sa at ølbokser er mer miljøvennlig enn ølflasker, fordi ølbokser kan resirkuleres i det uendelige.

Stemmer det virkelig at det er mer miljøvennlig å smelte om metallbokser enn å vaske/smelte om plastflasker eller glass?

Begge former for resirkulering sparer er veldig gunstig for miljøet sammenlignet med å lage nye flasker/bokser hver gang. Men ingen av delene lar en resirkulere i det uendelige. Boksmetall blir ikke aldri til boksmetall igjen. Det blir til støpelegeringer og blir f.eks en felg i neste runde. Boksmetall lages fra en meget ren aluminiumslegering og mister mye av renheten allerede etter første omsmelting. Men det blir i det minste brukt til noe annet. Aluminium er svært energikrevende å lage i utgangspunktet og omsmelting krever bare ~1/6 av energien.

 

Plastflasker er mindre energikrevende i utgangspunktet. Men er ikke de herdeplast? (og har dermed ganske begrenset bruksområde i neste runde?)

 

Glass er enkelt å smelte om. Det krever langt mindre energi å lage i utgangspunktet enn aluminium, men ca like mye ved hver omsmelting. Renheten kan beholdes godt dersom glasset sorteres på farge før omsmelting.

 

Ellers så må man tenke på hva som skjer med de ulike materialene dersom de blir liggende igjen i naturen: Aluminium korroderer bort og blir aluminiumoksid, et naturlig mineral som finnes "over alt". Glass blir stygge skår som kan gjøre mye skade. Det er også et mineral som hører naturlig hjemme i naturen. (natriumoksider). Plastflasker hører ikke hjemme i naturen og brytes ikke ned.

 

Trodde det bare var en mye, og at firkantene fortalte hvor den var produsert? Mener det har blitt spurt om et par ganger tidligere i tråden.

Flaskene får nytt liv i mange ulike bryggerier og føres ikke tilbake til det bryggeriet som hadde flaska først. Det ville dermed blitt en lang liste med produksjonssteder om det var sånn. Flaskene brukes inntil ca 15-20 ganger før de destrueres for godt.

 

En av grunnene til at de ikke bruker tynnere mykplast er at sånne flasker må produseres på nytt hver gang. For å unngå alt for mye frakt krever det at hvert bryggeri har sitt eget flaskestøperi. Bryggerimesteren mente valget av harde plastflasker var det beste for miljøet den gangen de kom (~80-tallet).

Lenke til kommentar
Er det påvist noen sammenheng mellom IQ og hårfeste/vike-lengde? Husker å ha hørt at det var en forbløffende sammenheng mellom inteligente mennesker og lite hår på hodet.

Jeg mener å huske at VG/Dagbladet hadde en sånn overskrift en gang. Det hadde jo vært gøy/interessant med en sånn sammenheng, men dessverre tror jeg det er som de fleste VG/Dagblad-overskifter: Mye røyk og lite ild.

Lenke til kommentar
Plastflasker er mindre energikrevende i utgangspunktet. Men er ikke de herdeplast? (og har dermed ganske begrenset bruksområde i neste runde?)

Nei, de er ikke laget av herdeplast. Herdeplast kan ikke smeltes om. Hardplast og herdeplast er ikke det samme. Herdeplastene kan kun knuses, males opp eller brennes, og i beste fall kan oppmalt herdeplast brukes som fyllmasse. Herdeplastene kan forresten være enten myke og harde, herdeplasten polyurethan er et godt eksempel på det. Den myke polstringen rundt grep/rør i busser og lignende er polyurthan, som i dette tilfellet har den gunstige egenskapen at materialet både er et skum inne i kjernen, og sammtidig danner en tett hud på yttersiden. Dette fenomenet kalles integralskumming. Det er altså ikke limt et lag "vinyl" utenpå skummet, disse polstringene er det samme materialet hele veien igjennom.

 

Brusflasker lages av derimot av termoplasten polyetylen (PET). Det å varme opp plasten endrer imidlertid molekylstrukturen, så etter et visst antall omsmeltinger kan ikke plasten brukes for å lage flasker lengre. Da males flaskene opp til fleece, som det lages klær av. Fleece-klær er altså resirkulerte brusflasker.

 

Nylig har man oppdaget at ved å heller øke trykket i formpressene, og ikke varme opp materialet, så kan termoplasten reformes langt flere ganger uten at molekylstrengene blir kortere og svakere.

Lenke til kommentar

Angående brusflasker så har jeg merket meg at engangsflasker er på vei inn i markedet. Antar det er fordi avgiften per bruk på engangsflasker nå er konkurransedyktig med avgiften på flerbruksflasker, i alle fall er den ikke så mye høyere at det er problematisk.

 

Når det gjelder grad av gjenbruksverdi på plasten er jeg ikke helt sikker på hvilken flasketype som er gunstigst i dag.

Lenke til kommentar
Jeg opplevde en gang å kjøpe en cola som var blålig og luktet rimelig suspekt, og tuten på flaska hadde store sagmerker. Jeg drakk ikke av den for å si det sånn. Hvordan det er mulig aner jeg ikke.

For det meste, når det er vaskemidler eller lignende involvert så blir det vanskelig å vaske bort den smaken. Vil tro at det er en av grunnene til at det står "brukes kun til mineralvann" på siden. Jeg kjøpte en gang en flaske Bonaqua som hadde en suspekt ettersmak av klor om jeg husker rett. Sendte den inn på Coca Colas regning og fikk tilbake gavekort på 2-300 kroner som jeg kunne bruke i nærmeste butikk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...