Snedige ting du lurer på V.2

[SeaLion]

Hvordan klarer løvetann og hestehov å vokse opp gjennom asfalten?

Løvetanner og andre planter som vokser opp gjennom asfalten sender først inn tynne tråder inn i porer i undersiden av asfalten. Deretter bruker de såkalt osmotisk trykk i cellene til å trekke inn vann fra omgivelsene, noe som utvider cellene og skyve asfalten unna. Tilslutt gir asfalten etter og sprikker opp, og da tar det ikke lang tid før spiren titter opp på overflaten.

[Simen1]

Ja, men er de billigere enn det som brukes nå? Og er effektiviteten verdt prisen? Pluss ville det vært effektivt i det hele tatt? For at en vegg med vakuum ikke skulle kollapse pga trykkforskjellen over hele arealet så ville man trengt masse små avstandstykker i over hele veggen som igjen ville ha redusert effekten.

Jeg tror det ville blitt billigere ja. Stål er jo et særdeles billig konstruksjonsmateriale (råvarekostnaden for store produsenter er ca 4 kr/kg). Det er ikke uten grunn at stål er brukt som panel på en del bygnigner, meget tykke og tunge stålplater brukes til skip, bølgeblikk (stål) brukes til tak og er ikke akkurat luksus. Nå koster jo vanlig steinull og stendere en del så jeg ser ikke bort i fra at stålkonstruksjonen faktisk blir en del billigere.

 

Spørsmålet er mer om det ville vært effektivt i det hele tatt og om det har andre praktiske ulemper med seg. Hovedproblemet tror jeg er varmelekkasje langs kantene av thermosplatene, ikke via avstandsstykker.

 

Er en liten artikkel i siste utgave av Illustrert Vitenskap om dette temaet, blandt annet så er det vakuumisoleringspaneler i disse forsøkshusene.

Oi, så kult. Da er jeg inne på noe, selv om de sikkert har en langt mer raffinert utførelse enn den jeg har tenkt på.

[KvitKnekt]

Hørte rykter om en eller annen tysk patent om vakum i vinduer, som ga rimelig nært null i varmegjennomstrømming. Skal se om jeg finner noe mer ut av det.

 

Flere entreprenører har gått bort fra trestendere, og bruker nå stål, mye billigere og lettere, om enn kanskje litt mer vaklete (pga at de er så tynne). De bruker da ikke stålplater utenpå da det er litt upraktisk med tanke på vedlikehold (rust?), henging av ting på veggen (bilder, TV, hyller osv), og i tillegg vil det bli veldig upraktisk om du senere fann ut at du ville flytte en vegg eller en dør.

 

Men jeg kan tenke meg at det blir billigere og at du kan få veldig god varme- og lydisolering ved bruk at stålplater.

[ATWindsor]

Hørte rykter om en eller annen tysk patent om vakum i vinduer, som ga rimelig nært null i varmegjennomstrømming. Skal se om jeg finner noe mer ut av det.

 

Flere entreprenører har gått bort fra trestendere, og bruker nå stål, mye billigere og lettere, om enn kanskje litt mer vaklete (pga at de er så tynne). De bruker da ikke stålplater utenpå da det er litt upraktisk med tanke på vedlikehold (rust?), henging av ting på veggen (bilder, TV, hyller osv), og i tillegg vil det bli veldig upraktisk om du senere fann ut at du ville flytte en vegg eller en dør.

 

Men jeg kan tenke meg at det blir billigere og at du kan få veldig god varme- og lydisolering ved bruk at stålplater.

 

Jeg har også sett løsninger, men det er bare snakk om relativt lavt trykk, ikke så veldig nærme vakumm, et vindusglass på 1 kvadratmeter vil jo utsettes for et trykk tilsvarende 10 tonn(?) fra utsiden om det er vakuum på innsiden.

 

AtW

[KvitKnekt]

Jada, vakuum og vakuum, men i alle fall mye bedre isolering enn tradisjonelle vegger.

 

[Simen1]

Dagens 2 og 3-lag vinduer bruker vel Argon mellom lagene på grunn av pris, trykk, lav varmekapasitet og lav difusjonskoeffisient. Andre edelgasser egner seg også bra.

[Dracoknight]

Finnes det noen lignende løsning til isolasjon til vegger ?

[Simen1]

Med argon? Ikke som jeg vet. Vinduer (med argon) isolerer uansett ikke så bra som vanlige 15-25cm isolerte vegger så man ville i så fall trengt flere lag med argon-isolasjon i veggene.

[ATWindsor]

Jada, vakuum og vakuum, men i alle fall mye bedre isolering enn tradisjonelle vegger.

 

 

Om det er samme sak som jeg har lest (bildet er ihvertfall det samme) så er det snakk om en U-verdi på rundt 0.5, noe som er veldig bra til et vindu å være, men ganske elendig for en vegg.

 

AtW

[Dracoknight]

Med argon? Ikke som jeg vet. Vinduer (med argon) isolerer uansett ikke så bra som vanlige 15-25cm isolerte vegger så man ville i så fall trengt flere lag med argon-isolasjon i veggene.

 

Tenkte mer på "vakuum" baserte vegger som krever minimum med materiale for isolere effektivt...

Så lang vet jeg jo fra før at isoleringen i veggene er ganske så koslig når kvikksølvet kryper under null...

Endret 3. april 2009 av Dracoknight

[lockdog]

Jada, vakuum og vakuum, men i alle fall mye bedre isolering enn tradisjonelle vegger.

 

 

 

Du mener vinduene isolerer bedre enn tradisjonelle vegger, eller missforstod jeg deg nå?

 

Edit:

 

Når ble Sylvia Brustad romfartsminister?

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=571484

Endret 3. april 2009 av lockdog

[Datasmurf]

Hvorfor klistrer ikke limet seg fast på innsiden av limtubene?

[Matsemann]

I vanlig lim er det et løsemiddel som fordamper. Det skjer da ikke inne i tuben.

[co2]

Hva er det som gjør at mange typer lim går i oppløsning i varme?

[ChrML]

I vanlig lim er det et løsemiddel som fordamper. Det skjer da ikke inne i tuben.

Blir litt av det samme som ei flaske brus. Så lenge den står i flasken så fordamper ikke vannet i den fordi det har ingen vei å forsvinne. Men heller du det utover et bord så vil etterhvert vannet fordampe og tørrstoffet ligger igjen på bordet. Samme gjelder lim, når det er ute av tuben og all løsemidlet har fordampet så er limet tørt/hardt.

 

Andre typer lim aktiveres fex ved trykk. Tror superlim fungerer sånn, det tørker umiddelbart når du presser to flater sammen.

Endret 3. april 2009 av ChrML

[SeaLion]

Andre typer lim aktiveres fex ved trykk. Tror superlim fungerer sånn, det tørker umiddelbart når du presser to flater sammen.

Superlim/lynlim herder faktisk ved kontakt med fuktigheten i lufta. Det er bl.a derfor man ikke bør presse en dråpe mellom fingrene eller andre kroppsdeler, for da herder limet hjelp av fuktigheten i huden. Sånn sett ligner lynlim på betong, som også herder på grunn av vannet i blandingen. For å få sterkere betong kan man vanne den mens den herder.

 

Epoksylim (inkludert superepoksy) er tokomponentlim som blandes rett før bruk, i likhet med herdeplaster (epoksy, polyester, polyurethan o.l). Herdeplaster kan ikke gjenbrukes ved oppvarming, slik man kan med såkalte termoplaster (de fleste av de andre noen tusen ulike plasttypene).

 

Dekorfolie for biler har to limtyper, en ganske svak som sammen med mildt såpevann gjør at man kan justere folien til den er i helt korrekt posisjon på bilen. Da tar man fram en fleksibel plastspatel som drar over folieoverflaten og knuser små glasskuler med et kraftigere lim. Da nytter det ikke å flytte folien mer, og den sitter fast selv om bilen vaskes i maskinvask med børster. For å få av bilfolie varmes den opp med en tilpasset folieføner, og da kan man dra folien av bilen uten å skade lakken.

 

Proff dobbeltsidig skumteip brukes bl.a til å sette på ytterplatene på busskarosserier. Limet i denne teipen er basert på plaststoffet akryl. Dette "kryper" etter monteringen og fester bedre og bedre i de første par døgnene. Denne typen teip må brennes av hvis må bytte ut ei karosseriplate etter et uhell.

 

Industrien benytter en rekke teip- og limtyper som ikke er i alminnelig salg. De store lim- og teip-leverandørene har egne industriavdelinger, f.eks har 3M en egen industriteipavdelingen på Strømmen utenfor Oslo. Der har de bl.a eksempler på dobbeltsidig teip som brukes til å lime sammen deler av flyskrog.

[lilko]

Hvorfor får vi dårlig ånde når vi våkner om morran?

[SeaLion]

Hva er det som gjør at mange typer lim går i oppløsning i varme?

Hvis limtypene er basert på termoplaster (smelteplaster), f.eks PVC eller akryl, vil oppvarmimgen rett og slett smelte plasten.

[KKake]

Hvorfor får vi dårlig ånde når vi våkner om morran?

 

Lurer jeg også på.

 

Og er jeg alene om å synes at været på søndager som regel er gråere resten av uka? Og hvis det faktisk er slik, hvorfor?

[SeaLion]

Og er jeg alene om å synes at været på søndager som regel er gråere resten av uka? Og hvis det faktisk er slik, hvorfor?

I og rundt storbyer kan det faktisk stemme. Årsaken er at svevestøv fra trafikken og andre kilder i løpet av uka fører til mer nedbør når støvet kommer opp i de luftlagene der skyer vanligvis dannes. Effekten har noen dagers forsinkelse, det tar nemlig litt tid før støvet virvles høyt nok opp. Derfor er det ofte bedre vær i begynnelsen/midten av uka (etter helgens reduserte utslipp) og dårligere vær i helga (etter ukas utslipp).

 

Innen værfenomener er det ofte forsinkete effekter, det f.eks som oftest kaldest i januar/februar, ca én måned etter at sola snur, og varmest i juli/august, ca én måned etter St. Hans.

Endret 3. april 2009 av SeaLion